Forslag om vern av Øystesevassdraget

- Øystesevassdraget har store verneverdier knyttet til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. Samtidig ligger det i et område med få vassdrag der hele nedbørfeltet er vernet. Dette er verdier det er viktig å bevare, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Stortinget har vedtatt fire verneplaner for vassdrag i årene 1973 til 1993, og suppleringer i 2005 og 2009. Disse omtales samlet som Verneplan for vassdrag, og omfatter 389 vassdrag eller vassdragsavsnitt som til sammen utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

Øystesevassdraget var blant vassdragene som ble vurdert i Stortingsproposisjon nr. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering. Olje- og energidepartementets tilrådning var da at vassdraget ikke burde tas inn i verneplanen, og at verdiene i vassdraget best kunne vurderes og ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av konkrete prosjekter. Det ble åpnet for at spørsmålet om vern kunne bli vurdert på nytt dersom konsesjonsbehandlingen viste at utbygging av vassdraget ikke var aktuelt. Konsesjonsbehandlingen av omsøkte prosjekter i Øystesevassdraget har konkludert med at fordelene med utbygging er lavere enn ulempene.

- Vern av Øystesevassdraget har vært diskutert i lang tid. Med dette forslaget følger regjeringen opp løftet fra Jeløya-plattformen om å supplere Verneplan for vassdrag med Øystesevassdraget, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Øystesevassdraget ligger i et område med få vassdrag der hele nedbørfeltet er vernet. Vassdraget er relativt urørt, samtidig som det ligger i en region med forholdsvis mye vannkraftproduksjon. Vassdraget er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon og har store verdier for biologisk mangfold, spesielt knyttet til naturtypene fossesprøytsone og bekkekløft ved Ørredalsfossen i den nedre delen av vassdraget.

Les regjeringens forslag i Prop. 35 S (2018-2019) Vern av Øystesevassdraget.