10 felt får kraft fra land i området rundt Sverdrup

Løsningen kommer som et resultat av at selskapene med interesser i Sverdrup-feltet og området rundt har blitt enige om en løsning som sikrer full utnyttelse av områdeløsningen for kraft fra land til Utsira.

Myndighetene godkjente i 2015 utbyggingsplanene for første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Andre byggetrinn ble godkjent i 2019, med etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Sverdrup, Grieg, Aasen og Krog.

I 2017 ba Olje- og energidepartementet selskapene bak de fire feltene som skulle benytte seg av områdeløsningen legge inn en tilleggskapasitet for å legge til rette for god ressursforvaltning.

- Løsningen selskapene har funnet er svært positiv. Sleipner får kraft fra land fra oppstart av områdeløsningen i 2022. I tillegg vil hele Grieg-feltets kraft- og varmebehov dekkes med kraft fra land. Samlet vil hele ti felt få kraft fra land gjennom områdeløsningen, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Feltene Gudrun, Utgard, Sigyn og Gungne får sin kraft fra innretninger på Sleipner-feltet, og vil dermed også få kraft fra land gjennom denne løsningen. Videre vil hele Grieg-feltets kraft- og varmebehov blir dekket med kraft fra land. Grieg-innretningen vil også forsyne Solveig-feltet med kraft fra land. I sum gir løsningen en utslippsbesparelse på nærmere 1,2 millioner tonn CO₂ per år. Gassen som frigjøres kan selges til kunder i Europa.

Feltene som får kraft fra land fra områdeløsningen er opererert av Equinor, Lundin og Aker BP. I tillegg har Petoro, Total, OMV, Wintershall, Spirit Energy, Neptune Energy, OKEA, KUFPEC, PGNiG, ExxonMobil, Lotos og Repsol eierandeler i ett eller flere av de aktuelle feltene.

Endringene som skal gjøres på Sleipner har fått støtte fra næringslivets NO_x-fond. I tillegg er alle aktører på norsk sokkel pålagt å betale CO₂-avgift samt å kjøpe kvoter i det europeiske kvotesystemet ETS (Emissions Trading System).

Gjennom ETS bidrar selskapene på norsk sokkel til at utslippene fra de kvotepliktige sektorene i Europa reduseres med 43 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Med regjeringens klimapolitikk har selskapene på norsk sokkel en sterk egeninteresse av å gjennomføre små og store tiltak som gir lavere utslipp.

Bakgrunn:

Ved utbyggingen av Johan Sverdrup-feltets første byggetrinn er det lagt en kraftkabel med kapasitet på 100 MW fra Kårstø i Rogaland og ut til Sverdrup. Denne ble satt i drift i andre halvår 2018 og leverte dermed kraft fra land til feltet allerede ett år før produksjonen starter opp 5. oktober 2019.

Områdeløsningen for kraft fra land inluderer to nye kraftkabler fra Kårstø til Sverdrup med samlet kapasitet på 200 MW. Dette inkluderer 35 MW tilleggskapasitet som Olje- og energidepartementet ba selskapene legge inn i løsningen. Til sammen vil det dermed være 300 MW kraft tilgjengelig på Utsirahøyden fra oppstart av Sverdrups andre byggetrinn i 2022.

Områdeløsningen var opprinnelig planlagt for de fire feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Nå vil i tillegg Solveig (under utbygging som tilknytning til Edvard Grieg), Sleipner, Gudrun, Sigyn, Utgard og Gungne få kraft fra land gjennom områdeløsningen.

Utslippsbesparelsene på bakgrunn av kraft fra land til Utsirahøyden summerer seg til 1,2 millioner tonn CO2 per år. Fordelingen per felt er:

• Sverdrup 620,000 tonn CO₂ unngåtte utslipp per år sammenlignet med dersom feltet hadde vært bygget ut med gasstubindrift
• Grieg (inkl. Solveig) 200,000 tonn CO₂ reduserte utslipp per år
• Aasen 100,000 tonn CO₂ reduserte utslipp per år
• Krog 100,000 tonn CO₂ reduserte utslipp per år
• Sleipner (inkl. tilknyttede felt) over 150,000 tonn CO₂ reduserte utslipp per år

Feltene som får kraft fra land fra områdeløsningen er opererert av Equinor, Lundin og Aker BP. I tillegg er følgende selskaper rettighetshaver i ett eller flere av feltene: Petoro, Total, OMV, Wintershall, Spirit Energy, Neptune Energy, OKEA, KUFPEC, PGNiG, ExxonMobil, Lotos og Repsol.