TFO 2019: Stor interesse for norsk sokkel

- Dette viser at interessen for norsk sokkel er svært høy, og at selskapene ønsker å bidra til langsiktig verdiskaping på norsk sokkel. Å påvise mer av våre ressurser gjennom leting er avgjørende for norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping, og for finansieringen av hele velferdssamfunnet vårt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er den årlige konsesjonsrunden for de best kjente leteområdene på norsk sokkel, og omfatter store deler av de tilgjengelige leteområdene.

Ved søknadsfristens utløp 27. august hadde departementet mottatt søknader fra til sammen 33 ulike selskaper om nye tildelinger. Selskapene utgjør et bredt mangfold – fra de store internasjonale oljeselskapene til de mellomstore selskapene og de mindre leteselskapene. Både antallet selskaper som søkte og det totale antallet søknader er høyt, og sammenlignbart med de siste års store konsesjonsrunder.

- Forutsigbare og stabile rammebetingelser og aktiv arealtildeling er to av hovedpilarene i regjeringens petroleumspolitikk. Også i år har vi foretatt en betydelig utvidelse av TFO-området basert på faglige vurderinger. Den høye interessen viser tydelig at norsk sokkel er konkurransedyktig, og at petroleumspolitikken vår fungerer, fortsetter Freiberg.

TFO-området utvides etter hvert som den geologiske kunnskapen i områder på norsk sokkel økes. Det forhåndsdefinerte området ble betydelig utvidet både i Norskehavet og i Barentshavet i forbindelse med denne konsesjonsrunden. Det er kommet inn interessante søknader både i det nylige utvidede området og i de øvrige delene av TFO-området i årets konsesjonsrunde.

TFO 2019 ble utlyst 29. mai 2019. Det tas sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2020. 

Av konkurransemessige hensyn offentliggjør ikke departementet det totale antall søknader.

Fullstendig utlysningstekst, oppdatert kart over utlyste blokker, HMS-, miljø- og fiskeriforhold og ytterligere informasjon er tilgjengelig på Oljedirektoratets nettsider. 

Kart

Bakgrunn:

Den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble gjennomført i 1965. Aktiviteten startet i Nordsjøen mens utforskningen i områder i Norskehavet og i Barentshavet startet 15 år senere. Vi har således snart over 40 års erfaring med petroleumsvirksomhet i alle norske havområder.

Om lag 170 000 personer er i dag direkte eller indirekte involvert i petroleumsvirksomheten. Kompetansen og konkurransekraften i næringen gir positive ringvirkninger også til andre næringer. Siden det første oljefunnet har virksomheten bidratt med 14 600 mrd. kroner i verdiskaping, og har gitt staten en netto kontantstrøm på over 6 200 mrd. kroner siden årtusenskiftet. Statens netto kontantstrøm i 2018 fra petroleumsvirksomheten var på 251 mrd. kroner. I 2018 utgjør bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over 174 000 kroner for en familie på fire.

Tildeling av nytt leteareal skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i praksis si enkelte dyphavsområder i Norskehavet og deler av Barentshavet, jf. vedlagte kart. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene som skjer årlig. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår er størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og stadig større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene.

Den eneste forskjellen i saksbehandlingen mellom nummererte runder og TFO-runder er hvordan myndighetene fastsetter hvilket areal selskapene kan søke på. I nummererte konsesjonsrunder skjer dette etter innspill fra selskapene (nominasjon) som gir myndighetene et best mulig grunnlag for å utlyse de områdene som gir mest mulig informasjon om geologien regionalt og dermed effektiv utforskning. Dette er ikke nødvendig for TFO-rundene der problemstillingen er å påvise ressurser tidsmessig riktig for utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur i området.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skjer med høyeste standard innen helse, miljø og sikkerhet. Leting, utbygging og drift skjer med lave utslipp til luft. Klimagassutslippene er omfattet av EUs kvotesystem (ETS). I tillegg betales det høy CO₂-avgift. Denne politikken gir selskapene økonomisk egeninteresse i å redusere sine utslipp.

Sikkerhetsnivået i næringen er høyt, og normal leteaktivitet, utbygging og drift har ingen påviselige effekter på naturmiljøet.

Mulig skade på naturmiljøet er begrenset til større akuttutslipp av olje. Sannsynlighet for en oljeutblåsning er meget lav, og beregnet til en utblåsning for hver 7043 letebrønn. Til sammenlikning har det i løpet av de siste ti årene blitt boret +/- 50 letebrønner på norsk sokkel hvert år. Det har vært få større utslipp av råolje på norsk sokkel. Det stilles krav til oljevernberedskap for å redusere konsekvensene hvis utslipp skulle skje. Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten gjennom 50 år med oljeaktivitet, og det er ikke påvist skade på havmiljøet av de utslipp som har skjedd.

Listen over selskaper som har søkt:

• Aker BP ASA
• A/S Norske Shell
• Capricorn Norge AS
• Chrysaor Norge AS
• Concedo ASA
• ConocoPhillips Skandinavia AS
• DEA Norge AS
• DNO Norge AS
• Edison Norge AS
• Equinor Energy AS
• Idemitsu Petroleum Norge AS
• Ineos E&P Norge AS
• Lime Petroleum AS
• Lotos Exploration & Production Norge AS
• LUKOIL Overseas North Shelf AS
• Lundin Norway AS
• M Vest Energy AS
• Neptune Energy Norge AS
• OKEA AS
• OMV (Norge) AS
• ONE Dyas Norge AS
• Pandion Energy AS
• Petrolia NOCO AS
• PGNiG Upstream Norway AS
• Repsol Norge AS
• RN Nordic Oil AS
• Source Energy AS
• Spirit Energy Norge AS
• Suncor Energy Norge AS
• Total E&P Norge AS
• Vår Energi AS
• Wellesley Petroleum AS
• Wintershall Norge AS