TFO 2019: Ny høy tildeling sikrer videre utforskning av norsk sokkel

— Jeg er stolt over å kunne tilby 69 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde. Selskapenes store interesse for å få tilgang til nytt leteareal viser at næringen har stor tro på den fremtidige verdiskapingen på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Sylvi Listhaug.

De 69 utvinningstillatelsene fordeler seg på Nordsjøen (33), Norskehavet (23) og Barentshavet (13). 28 ulike oljeselskaper, fra de store internasjonale selskapene til mindre norske leteselskaper, får tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 19 selskaper blir tilbudt operatørskap. Tillatelsene gis med et forpliktende arbeidsprogram, eller som tilleggsarealer til slike tillatelser.

— Letingen som nå skal skje i arealene som tildeles vil forhåpentligvis resultere i nye funn. Dette er viktig for å sikre lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter fremover for Norges største næring, fortsetter Listhaug.   

TFO-konsesjonsrundene omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel. Utfordringene i modne områder er særlig knyttet til at den forventede funnstørrelsen går ned. Små funn vil ikke kunne bære en selvstendig utbygging, men kan ha god lønnsomhet når de kan utnytte eksisterende og planlagt infrastruktur eller sees i sammenheng med andre funn eller planlagte utbygginger. Det er derfor viktig med tidsriktig påvisning og utnyttelse av slike ressurser.

Les statsråd Listhaugs innlegg på Oljeindustripolitisk seminar, der TFO 2019 ble annonsert.

Bakgrunn

Den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble gjennomført i 1965. Aktiviteten startet i Nordsjøen mens utforskningen i områder i Norskehavet og i Barentshavet startet 15 år senere. Vi har således snart 40 års erfaring eller mer med petroleumsvirksomhet i alle norske havområder. 

Olje- og gassnæringen legger grunnlaget for 225 000 arbeidsplasser i Norge. Kompetansen og konkurransekraften i næringen gir positive ringvirkninger også til andre næringer. Siden det første oljefunnet har virksomheten bidratt med 14 900 mrd. kroner i verdiskaping, og har gitt staten en netto kontantstrøm på over 6 450 mrd. kroner siden årtusenskiftet. Statens netto kontantstrøm i 2020 fra petroleumsvirksomheten anslås å bli om lag 245 mrd. kroner, hvilket tilsvarer inntekter på om lag 185 000 kroner for en familie på fire.

Tildeling av nytt leteareal skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i praksis si deler av dyphavsområdene i Norskehavet og deler av Barentshavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene som skjer årlig. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår er størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og stadig større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene.

Den eneste forskjellen i saksbehandlingen mellom nummererte runder og TFO-runder er hvordan myndighetene fastsetter hvilket areal selskapene kan søke på. I nummererte konsesjonsrunder skjer dette etter innspill fra selskapene (nominasjon) som gir myndighetene et best mulig grunnlag for å utlyse de områdene som gir mest mulig informasjon om geologien regionalt og dermed effektiv utforskning. Dette er ikke nødvendig for TFO-rundene der problemstillingen er å påvise ressurser tidsmessig riktig for utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur i området.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skjer med høyeste standard innen helse, miljø og sikkerhet. Leting, utbygging og drift skjer med lave utslipp til luft. Klimagassutslippene er omfattet av EUs kvotesystem (ETS). I tillegg betales det høy CO2-avgift. Denne politikken gir selskapene økonomisk egeninteresse i å redusere sine utslipp, slik industriens nylige uttalte ambisjoner om utslippskutt fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er et godt eksempel på.  I et kvotesystem som ETS er eneste muligheten for å redusere totale utslipp å redusere antallet tilgjengelige kvoter.

Sikkerhetsnivået i næringen er høyt, og normal leteaktivitet, utbygging og drift har ingen påviselige effekter på naturmiljøet. Som i annen industriell aktivitet medfører petroleumsvirksomhet risiko for uhell som kan ha konsekvenser for ansattes liv og helse, tap av etablert infrastruktur og naturmiljøet. Derfor har arbeidet med å unngå storulykker blitt viet meget stor oppmerksomhet.

Mulig skade på naturmiljøet er begrenset til større akuttutslipp av olje. Sannsynlighet for en oljeutblåsning er meget lav, og beregnet til en utblåsning for mer enn hver 7000 letebrønner boret. På norsk sokkel bores det til sammenligning årlig +/- 50 letebrønner. Det har vært få større utslipp av råolje på norsk sokkel. Det stilles krav til oljevernberedskap for å redusere konsekvensene hvis utslipp skulle skje. I enkelte områder er det i tillegg etablert tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i deler av året. Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten gjennom 50 år med oljeaktivitet, og det er ikke påvist skade på havmiljøet av de utslipp som har skjedd.

1. Kart
2. Tildeling med arbeidsprogram

Tilbud gis til følgende selskaper (andeler/operatørskap):

Aker BP (15/9)

AS Norske Shell (5/2)

Capricorn (3/3)

Chrysaor (8/3)

Concedo (4/0)

ConocoPhillips (5/3)

DNO (10/2)

Edison (2/1)

Equinor (23/14)

Idemitsu (2/0)

INEOS (2/1)

Lime (2/0)

Lotos (2/0)

Lundin (12/7)

Neptune (13/4)

OKEA (5/2)

OMV (4/1)

ONE-Dyas (3/0)

Pandion (3/0)

PGNiG (3/0)

Repsol (1/0)

Source (3/0)

Spirit (6/1)

Suncor (5/2)

Total (2/1)

Vår Energi (17/7)

Wellesley (7/3) 

Wintershall Dea (9/3)