TFO 2020 – Fortsatt stor interesse for nytt leteareal

- I et svært krevende år for petroleumsnæringen er jeg meget godt fornøyd med interessen fra selskapene for nye tillatelser på norsk sokkel. Vi har fått inn et stort antall søknader, noe som er viktig for å gjøre funn som kan bidra til langsiktig verdiskaping, arbeidsplasser og statlige inntekter, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er den årlige konsesjonsrunden for de best kjente leteområdene på norsk sokkel, og omfatter størstedelen av de tilgjengelige leteområdene.

Ved søknadsfristens utløp 22. september hadde departementet mottatt søknader fra til sammen 33 ulike selskaper om nye tildelinger. Selskapene utgjør et bredt mangfold – fra de store internasjonale oljeselskapene til de mellomstore selskapene og de mindre leteselskapene. Det totale antallet søknader er høyt, og om lag på nivå med de siste års store konsesjonsrunder.

- Forutsigbare og stabile rammebetingelser og aktiv arealtildeling er to av hovedpilarene i regjeringens petroleumspolitikk. Den høye interessen for nytt leteareal viser at vår langsiktige petroleumspolitikk fungerer, også gjennom krevende tider, fortsetter Bru.

TFO-området utvides etter hvert som den geologiske kunnskapen i områder på norsk sokkel økes. Det forhåndsdefinerte området ble utvidet i Norskehavet i forbindelse med denne konsesjonsrunden. Det er interesse både for det nylige utvidede området og i de øvrige delene av TFO-området i årets konsesjonsrunde.

TFO 2020 ble utlyst 19. juni 2020. Det tas sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2021.

Av konkurransemessige hensyn offentliggjør ikke departementet det totale antall søknader. Fullstendig utlysningstekst, oppdatert kart over utlyste blokker, HMS-, miljø- og fiskeriforhold og ytterligere informasjon er tilgjengelig på Oljedirektoratets nettsider.

Kart

Bakgrunn:
Den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble gjennomført i 1965. Aktiviteten startet i Nordsjøen mens utforskningen i områder i Norskehavet og i Barentshavet startet 15 år senere. Norge har således over 40 års erfaring med petroleumsvirksomhet i alle norske havområder.

Olje- og gassnæringen er viktig for norsk arbeidsliv, og en betydelig andel sysselsettes enten direkte eller indirekte i petroleumssektoren i Norge. Kompetansen og konkurransekraften i næringen gir positive ringvirkninger også til andre næringer. Siden det første oljefunnet har virksomheten bidratt med 15 400 mrd. kroner i verdiskaping, og har gitt staten en netto kontantstrøm på rundt 6 500 mrd. kroner siden årtusenskiftet. Statens netto kontantstrøm i 2019 fra petroleumsvirksomheten var på 257 mrd. kroner. I 2020 utgjør bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over 180 000 kroner for en familie på fire.

Tildeling av nytt leteareal skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i praksis si deler av dyphavsområdene i Norskehavet og deler av Barentshavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene som skjer årlig. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår er størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og stadig større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene.

Den eneste forskjellen i saksbehandlingen mellom nummererte runder og TFO-runder er hvordan myndighetene fastsetter hvilket areal selskapene kan søke på. I nummererte konsesjonsrunder skjer dette etter innspill fra selskapene (nominasjon) som gir myndighetene et best mulig grunnlag for å utlyse de områdene som gir mest mulig informasjon om geologien regionalt og dermed effektiv utforskning. Dette er ikke nødvendig for TFO-rundene der problemstillingen er å påvise ressurser tidsmessig riktig for utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur i området.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skjer med høyeste standard innen helse, miljø og sikkerhet. Leting, utbygging og drift skjer med lave utslipp til luft. Klimagassutslippene er omfattet av EUs kvotesystem (ETS). I tillegg betales det høy CO2-avgift. Denne politikken gir selskapene økonomisk egeninteresse i å redusere sine utslipp, slik industriens nylige uttalte ambisjoner om utslippskutt fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er et godt eksempel på. I et kvotesystem som ETS er eneste muligheten for å redusere totale utslipp å redusere antallet tilgjengelige kvoter.

Sikkerhetsnivået i næringen er høyt, og normal leteaktivitet, utbygging og drift har ingen påviselige effekter på naturmiljøet. Som i annen industriell aktivitet medfører petroleumsvirksomhet risiko for uhell som kan ha konsekvenser for ansattes liv og helse, tap av etablert infrastruktur og naturmiljøet. Derfor har arbeidet med å unngå storulykker blitt viet meget stor oppmerksomhet.

Mulig skade på naturmiljøet er begrenset til større akuttutslipp av olje. Sannsynlighet for en oljeutblåsning er meget lav, og det stilles strenge krav til oljevernberedskap for å redusere konsekvensene hvis utslipp skulle skje. I enkelte områder er det i tillegg etablert tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i deler av året. Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten gjennom 50 år med oljeaktivitet, og det er ikke påvist skade på havmiljøet av de utslipp som har skjedd.

Listen over selskaper som har søkt:

• Aker BP ASA
• A/S Norske Shell
• Chrysaor Norge AS
• Concedo ASA
• ConocoPhillips Skandinavia AS
• DNO Norge AS
• Edison Norge AS
• Equinor Energy AS
• Horisont Energi AS
• Idemitsu Petroleum Norge AS
• Ineos E&P Norge AS
• INPEX Norge AS
• KUFPEC Norway AS
• Lime Petroleum AS
• Lotos Exploration & Production Norge AS
• Lundin Energy Norway AS
• MOL Norge AS
• M Vest Energy AS
• Neptune Energy Norge AS
• OKEA AS
• OMV (Norge) AS
• ONE Dyas Norge AS
• Pandion Energy AS
• Petrolia NOCO AS
• PGNiG Upstream Norway AS
• RN Nordic Oil AS
• Source Energy AS
• Spirit Energy Norge AS
• Sval Energi AS
• Total E&P Norge AS
• Vår Energi AS
• Wellesley Petroleum AS
• Wintershall DEA Norge AS