Ny energiløsning for Longyearbyen

Longyear Energiverk, kullkraftverket som forsyner Longyearbyen med strøm og fjernvarme, ble satt i drift i 1983. Kraftverket er slitt, har store vedlikeholdskostnader og gir høye utslipp av CO₂.

Staten har de siste årene gitt støtte til vedlikehold av kullkraftverket og et nytt reservekraftverksom kom på plass i høst. Reservekraftverket skal bidra til en forsvarlig drift av strømforsyningen. Energiforsyningen vil likevel være sårbar for avbrudd og uforutsette kostnader i årene framover. 

— Det er gjort et stort arbeid i å vurdere mulige energiløsninger de siste årene. Denne høsten har vi kommet viktige skritt videre i vurderingene av hvordan vi kan få på plass en ny energiløsning for Longyearbyen, sier olje- og energiminister Tina Bru

Ny løsning innen to til fem år

Tina Bru understreker at forsyningssikkerhet er svært viktig for løsningen som vil bli valgt.

— Svikt i energiforsyningen på Svalbard kan få alvorlige konsekvenser. Forsyningssikkerhet er hensynet som veier tyngst i vurderingen av ny energiløsning. Vi vurderer nå et mindre antall løsninger som både er sikre og vesentlig mer miljøvennlig enn dagens kullkraftverk. Avhengig av hvilken løsning som blir valgt, kan ny energiløsning være på plass innen to til fem år. Men dette må vi komme tilbake til i energiplanen.

Blant alternativene som har vært vurdert er både fossile og fornybare løsninger, og kombinasjoner av disse. En direkte overgang fra kullkraft til 100 prosent fornybar kraft er svært krevende på et sted som Svalbard. For å opprettholde forsyningssikkerheten må det gjøres gradvis, med en trygg energiløsning i bunn. En ny energiforsyning i Longyearbyen bør ta utgangspunkt i et nytt kraftvarmeverk, for eksempel basert på naturgass eller pellets, i kombinasjon med en gradvis innfasing av mer fornybar energi.

Mest mulig fornybar

På sikt ønsker regjeringen en energiforsyning med størst mulig andel fornybar energi, innenfor rammene av en forsvarlig forsyningssikkerhet. Det er samtidig viktig å unngå nye, større inngrep i Svalbards sårbare natur, og løsninger som gir uforholdsmessige høye energikostnader for Longyearbyen-samfunnet.

Gjennomføring og drift av en ny energiforsyning er krevende, spesielt på Svalbard. I tiden som kommer vil regjeringen se nærmere på om ulike former for organisering, finansiering og regelverk kan være hensiktsmessig. Dette vil skje i dialog med Longyearbyen lokalstyre. Regjeringen vil også se nærmere på konsekvensene for sysselsettingen i Longyearbyen ved overgang til ny energiløsning. 

— Når kullkraftverket fases ut og blir erstattet med en mer miljøvennlig energiløsning, vil en viktig del av driftsgrunnlaget for Gruve 7, som drives av Store Norske, falle bort. Det er da naturlig at selskapets styre, samt staten som eier, vurderer hvilke konsekvenser dette bør få for gruvevirksomheten. Store Norske har vært, og vil også fremover være, en meget sentral aktør for Svalbardsamfunnet. Jeg legger derfor vekt på å ha en god prosess med alle berørte parter om dette, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen ønsker at gjennomføringen av ny energiløsning skal ses i sammenheng med lokale energitiltak i en helhetlig energiplan for Longyearbyen. Energiplanen skal utarbeides i forståelse med lokale myndigheter og samordne planer for utprøving og innfasing av fornybar energi og energieffektivisering. Regjeringen tar sikte på å presentere rammene for energiplanen og videre prosess for gjennomføring av ny energiløsning i svalbardbudsjettet 2022.