Troll-feltet leverer utbyggingsplan for kraft fra land

— Kraft fra land-prosjektet på Troll er et viktig bidrag til å redusere CO₂-utslippene fra olje- og gassproduksjonen ytterligere. Utslippene fra plattformene vil gå ned nesten 500 000 tonn CO₂ i året. Bruk av mer kraft fra land er avgjørende for å kutte utslippene på norsk sokkel. Det at gode kraft fra land-prosjekter besluttes av selskapene viser at virkemiddelapparatet vi har på plass fungerer, sier Tina Bru.

Trollfeltet er bygget ut med tre plattformer: Troll A, B og C. Troll A har hatt en energiløsning med kraft fra land siden oppstarten, mens Troll B og C har egen kraftgenerering basert på gassturbiner. Det nye prosjektet innebærer at Troll B-plattformen blir delvis drevet med kraft fra land, mens Troll C-plattformen fullt ut blir drevet med kraft fra land.

Oppstart av strømleveranser er planlagt stegvis fra første kvartal 2024 til andre kvartal 2026.

Store investeringer

Investeringene i prosjektet er anslått til 7,9 milliarder kroner. Prosjektet har fått tilsagn om støtte fra Næringslivets NOx-fond på totalt 520 millioner kroner. Equinor forventer at omtrent 70 prosent av investeringene vil gå til selskaper i Norge.

Prosjektet omfatter en 81 km lang kabel fra Kollsnes til Troll B, og videre en 17 km lang kabel fra Troll B til Troll C. Prosjektet krever store og sammensatte modifikasjoner av Troll B- og C-plattformene. Det vil oppføres et bygg på land på Kollsnes vest for Bergen med elektrisk utstyr og landfall for kabelen. Bygget og gravearbeider planlegges sammen med et kraft fra land-prosjekt på Osebergfeltet, som ennå er i planleggingsfasen.

Rettighetshaverne er Equinor (operatør, 30,6 pst), Petoro (56 pst.), Shell (8,1 pst.), Total (3,7 pst.), og ConocoPhillips (1,6 pst.).

Departementet har allerede gitt konsesjon til å knytte plattformene til kraftnettet på Kollsnes, les mer her.