Tre produserende plattformer i Nordsjøen får kraft fra land

Til sammen vil de tre prosjektene gi årlige utslippsreduksjoner på plattformene på hele 470.000 tonn CO₂. 

– I dag får vi de siste brikkene på plass slik at feltene i området rundt Johan Sverdrup på Utsirahøyden vil kunne hente kraft fra nettet på land fra 2022. Dette betyr at vi får kraftige utslippskutt på norsk sokkel. Det er veldig positivt at rettighetshaverne har jobbet sammen for å finne gode løsninger for mer kraft fra land og ønsker å gjennomføre disse tiltakene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

OED har godkjent en områdeløsning med kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog på den sørlige delen av Utsirahøyden. Kraften hentes fra nettet på land på Haugsneset i Tysvær kommune. Nå vil i tillegg Sleipner, Gudrun, Sigyn, Utgard, Gungne, Solveig og Rolvsnes (utbyggingsprosjekter som har tilknytning til Edvard Grieg) få kraft fra land gjennom områdeløsningen.

De totale årlige utslippsbesparelsene som følge av kraft fra land til Utsirahøyden er av selskapene anslått til å være 1,2 millioner tonn CO₂.

Endringer i utbyggingsplanene

De godkjente prosjektene er endret plan for utbygging og drift (PUD) for Sleipner-feltet og vesentlige endringer fra opprinnelig PUD for Krog- og Grieg-feltene.

Endret PUD for Sleipner går ut på å erstatte tre tradisjonelle strømproduserende gassturbiner med kraft fra land. Det betyr en betydelig reduksjon i både CO₂- og NO_X-utslipp. Hvis det i perioder ikke er tilstrekkelig mengde kraft tilgjengelig fra områdeløsningen, vil eksisterende gassdrevne turbiner på Sleipner A-plattformen dekke restbehovet. Investeringene for å koble Sleipner A-plattformen på områdeløsningen er beregnet til 833 millioner kroner. Prosjektet har fått tilsagn om støtte fra næringslivets NO_X-fond på 368 millioner kroner.

Dette betyr at Sleipner-feltet, med de tilknyttede feltene Gungne, Sigyn, Gudrun og Utgard, får tilgang på kraft fra land. Den planlagte oppstarten av kraftleveranser er 4. kvartal 2022, samtidig med oppstart av områdeløsningen.

Endringer også på Gina Krog og Edvard Grieg

I PUD-godkjennelsene for Grieg- og Krog-feltene ble det blant annet stilt vilkår om fremtidig kraft fra land til de to feltene. Plattformene ble bygget slik at de var forberedt på kraft fra land uten for store modifikasjoner eller kostnader. Gjennom dagens godkjenninger oppfyller feltene vilkår som ble stilt ved PUD.

De tre plattformene blir koblet til med strømkabler til P2-plattformen på Sverdrup-feltet, som er under bygging. På Grieg-plattformen vil man installere en elektrisk kjele for varmeproduksjon. Grieg-plattformen forsyner allerede den tilknyttede Ivar Aasen-plattformen, men vil også forsyne de pågående prosjektene Solveig og Rolvsnes.

– Områdeløsningen på Utsirahøyden, og delelektrifisering av Sleipner, er et svært godt eksempel på hvordan industrien jobber med å få ned utslippene på norsk sokkel. Dette er et viktig bidrag i arbeidet med å nå næringens ambisiøse mål, sier Bru.

Får ned utslippene i Europa

Både CO₂-utslipp fra plattformer på norsk kontinentalsokkel og fra kraftsektoren generelt er omfattet av EUs kvotesystem, ETS. I kvotesystemet er det satt et tak på den totale mengden klimagasser slik at kvoter som frigjøres et sted i systemet kan brukes av andre aktører. I dette systemet er det etablert en slettemekanisme.

Dersom kraft fra land-prosjekter bidrar til at flere kvoter slettes i systemet, kan det bety utslippsreduksjoner på europeisk nivå. Den gassen som ikke lenger brukes på plattformene vil bli eksportert.

Med regjeringens klimapolitikk har selskapene på norsk sokkel en sterk egeninteresse av å gjennomføre små og store tiltak som gir lavere utslipp. Høy CO₂-avgift og deltakelse i det europeiske kvotesystemet ETS sikrer dette. Dette gjelder i enda større grad med de tiltakene regjeringen har foreslått i Klimameldingen.

Bakgrunn

Sleipner ble påvist i 1981 og produksjonen fra feltet startet i 1993. Sleipner-området omfatter også feltene Gungne, Sigyn, Gudrun og Utgard som bruker Sleipner-innretninger for prosessering og/eller videre transport. Rettighetshavergruppen på Sleipner består av Equinor Energy AS (59,6 prosent), Vår Energi AS (15,4 prosent), Lotos Exploration and Production AS (15 pst.) og Kufpec Norway AS (10 prosent).

Edvard Grieg ble påvist i 2007, PUD ble godkjent i 2012 og produksjonen av feltet startet i 2015. Rettighetshavergruppen består av Lundin Energy Norway AS (65 prosent), OMV Norge AS (20 prosent) og Wintershall DEA Norge AS (15 prosent).

Gina Krog ble påvist i 1978, PUD ble godkjent i 2013 og produksjon fra feltet startet i 2017. Rettighetshavergruppen består av Equinor Energy AS (58,7 prosent) KUFPEC Norway AS (30 prosent) og PGNiG Upstream Norway (11,3 prosent).

Områdeløsningen på Utsirahøyden

Ved utbyggingen av Johan Sverdrup-feltets første byggetrinn er det lagt en kraftkabel med kapasitet på 100 MW fra Kårstø i Rogaland og ut til feltet. Denne ble satt i drift i andre halvår 2018 og leverte dermed kraft fra land til feltet allerede ett år før produksjonen startet opp 5. oktober 2019.

Områdeløsningen for kraft fra land inkluderer to nye kraftkabler fra Kårstø til Sverdrup med samlet kapasitet på 200 MW. Dette inkluderer 35 MW tilleggskapasitet som Olje- og energidepartementet ba selskapene legge inn i løsningen. Til sammen vil det dermed være 300 MW kraft tilgjengelig på Utsirahøyden fra oppstart av Sverdrups andre byggetrinn i 2022.

Feltene som får kraft fra land fra områdeløsningen er operert av Equinor, Lundin og Aker BP. I tillegg er følgende selskaper rettighetshaver i ett eller flere av feltene: Petoro, Total, OMV, Wintershall, Spirit Energy, Neptune Energy, OKEA, KUFPEC, PGNiG, ExxonMobil, Lotos og Repsol.