Åpningsinnlegg på Norweas årsmøte

Sjekkes mot framføring

God morgen vindkraftvenner! Hyggelig å bli invitert hit til Gamle Logen for å møte bransjen.

Jeg kommer fra et fiskevær i Vesterålen som heter Myre. I Vesterålen blåser det ganske godt – eller som dere ville sagt det: Forholdene ligger godt til rette for vindkraft!

27.mars er Norwea-dagen – årets mest sentrale begivenhet for vindkraftbransjen i Norge. 

Jeg ser dere har et interessant og variert program som det hadde vært spennende å følge. 

Selv er jeg på vei til et møte med den tyske nærings- og energiministeren, Sigmar Gabriel, for blant annet å drøfte utenlandskabler. 

Men før det vil jeg å si litt til dere om noe jeg er veldig opptatt av – nemlig hva regjeringen vil med den fornybare kraftproduksjonen, deriblant selvfølgelig også vindkraften. 
 
Lysbildet bak meg oppsummerer egentlig greit min og Regjeringens ambisjon. 

Vi er store på fornybar kraft her i Norge, men mye vil ha mer. Vi vil øke den fornybare kraftproduksjonen! 

Vi er teknologinøytrale – men det er klart at utenom vannkraft, så er det vindkraft som må bidra for at vi skal nå fornybarmålene våre i Norge. 

Vi er også opptatt av industriutvikling, lønnsom kraftutveksling med andre land, og muligheten til å bruke fornybar kraft på nye områder.  

På en av mine første opptredener som statsråd deltok jeg på Statnetts høstkonferanse. De hadde tittelen ”Framtiden er elektrisk”. Jeg tror de er inne på noe. 

Samfunnet blir mer og mer avhengig av stabil tilgang på elektrisitet. Dette er en utvikling jeg tror vil fortsette. 

Økt produksjon av fornybar kraft er også en viktig del av løsningen på klimautfordringen - både i Europa og globalt.

Norge har blant de beste vindressursene i Europa. Regjeringen er opptatt av at disse ressursene forvaltes til beste for samfunnet.  

Vindkraft passer godt i vannkraftlandet Norge. Vind og vann utfyller hverandre på en god måte.

Nettopp sammenhengene er også viktige - Regjeringen vil derfor legge fram en energimelding. Vi har startet arbeidet på det som skal danne grunnlaget for en langsiktig og helhetlig energipolitikk.

For å nå målene våre har vi et sett med virkemidler.

Et av de viktigste er selvfølgelig konsesjonsbehandlingen.

Både OED og NVE jobber knallhardt for å opprettholde et høyt tempo på dette området.

Jeg prøver å være en grei kar, og nå skal jeg gjøre noe så sjeldent som å skryte av en tidligere statsråd: Han gjorde en god jobb for vindkraftskonsesjoner i Norge! 

Det er allerede gitt mange konsesjoner til vindkraft. Det vises veldig tydelig på grafene bak meg. 

Til sammen er det gitt endelige konsesjoner til omlag 11  terrawattimer. Nå er det slik at mange av de eldre konsesjonene trolig ikke blir realisert av ulike grunner som er vel kjent hos dere. 

I tillegg er det saker til behandling hos myndighetene på over 30 TWh. Et svimlende høyt tall! Dette er selvsagt også mye mer enn det som realistisk kan gjennomføres. 

Det vet vi alle. Så her er jobben å finne de beste prosjektene. 

Konsesjoner de siste årene er basert på streng prioritering ut fra vindressurser, nettkapasitet og konfliktpotensial. 

Slik må det være framover også.

For å rekke 2020-fristen, bør det gis endelig konsesjon i løpet av 2016. Slik vi ser det, vil det ikke stå på antall konsesjoner for å nå målet i elsertifikatordningen. 

I den forbindelse har jeg en nyhet til dere. Olje- og energidepartementet har i dag gitt endelig konsesjon til Tellenes Vindpark DA for bygging av Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund kommuner i Rogaland. 

Kraftverket vil produsere ny fornybar energi tilsvarende årsforbruket til rundt 25.000 husstander. Dette ser jeg fram til.

Jeg vet det er mange her i salen som venter på vedtak i andre saker, og til dem kan jeg bare si at vi jobber på spreng! 
 
Det var litt om konsesjonsbehandlingen. Regjeringen er som dere vet også opptatt av nettutvikling og forsyningssikkerhet. 

Statnett er i dag godt i gang med å gjennomføre viktige investeringer i sentralnettet.

Stikkord er blant annet Ørskog – Sogndal og den storstilte satsingen på nett i vår nordligste landsdel: Ofoten – Balsfjord, samt planene videre til Skaidi i Finnmark.

Vi snakker om investeringer for 50-70 milliarder kroner i sentralnettet de neste ti årene.

Vi trenger tilstrekkelig nettkapasitet i hele landet. Kravene til forsyningssikkerhet er høye og økende. 

Det kan være vanskelig å forstå for folk flest at det er forskjell på energi og effekt. Det hjelper lite med nok energi om tilgjengelig effekt er mindre enn forbruket i et område!

Som jeg sa på innspillsmøtet til Energimeldingen: Juleribba skal kunne stekes mellom klokka 16.30 og 18.30 både i 2020 og i 2030 – over hele landet.

Mer relevant for dere: Et godt utbygd nett vil legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon, og gi grunnlag for fortsatt verdiskapning i industrien. 

Dette er sentrale mål for regjeringen. 

Regjeringen vil sørge for at det fortsatt holdes høyt trykk på konsesjonsbehandlingen.

Jeg har kalt mastene i sentralnettet både ”velferdsmaster”. Vi trenger dem! Dessuten mener jeg de ikke ser så ille ut heller. 
 
Så et par ord om utenlandskabler. Norge har om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet. 

Det foregår nå en ambisiøs omlegging til fornybar kraftproduksjon på kontinentet, og mulighetene er store for kraftutveksling til gjensidig nytte. 

Med økt overføringskapasitet til utlandet, kan dette utnyttes i større grad. 

Regjeringen behandler nå en søknad fra Statnett om kabler til Tyskland og Storbritannia. Dette er store og viktige prosjekter. 

Vi er derfor inne i en grundig gjennomgang og har hentet inn innspill fra ulike interessenter. Vi legger opp til å avklare sakene slik at dersom vi gir konsesjon til forbindelsene, vil Statnett kunne bygge prosjektene i henhold til sin plan. 

Jeg er positivt innstilt til økt kraftutveksling. Hvilke forbindelser som skal bygges avgjøres i myndighetsbehandlingen. En nøye vurdering av samfunnets nytte og kostnader vil ligge til grunn.
 
Det tredje virkemiddelet er noe dere som bransje ba om – og fikk.

Elsertifikatordningen har et mål om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige.

Nye anlegg som kommer etter 2020, bidrar ikke til målet, og systemet er derfor ikke innrettet på å støtte ny produksjon som kommer etter 2020. 

Det skal som kjent gjennomføres en kontrollstasjon innen utgangen av 2015. 

I rapportene som ble overlevert de respektive departementer 11. februar, foreslår NVE og Energimyndigheten i Sverige en justering av den såkalte kvotekurven for at vi skal nå det felles målet på 26,4 TWh i 2020.

Jeg er opptatt av at myndighetens justering av kvotekurven er transparent slik at det er klart for markedsaktørene hvorfor vi gjør disse justeringene.

OED har sendt ut NVEs rapport på høring med høringsfrist  12. mai. 

Jeg mottar gjerne synspunkter fra vindkraftbransjen på denne rapporten. 
  
Per 1. januar 2014 er det bygget ut anlegg med en årsproduksjon på 6,2 TWh til sammen i Norge og Sverige. 

Vi er kun et stykke på vei for å nå målet på 26,4 TWh - og det er ikke lenge til 2020! Tiden går fort.

Med 26,4 TWh ny produksjon er kvotekurven full. Det er viktig å være klar over at dette kan skje før 2020 dersom det bygges ut mye produksjon tidlig. 

Det vil si at de som venter med å sette i gang med utbygging av sine prosjekter kan risikere at det ikke blir ”plass” til dem.

Toget står på perrongen og går straks. De som har gode prosjekter bør bygge nå! Det er min klare melding til dere i bransjen.

Vi vet at finansiering er en utfordring. Det blir derfor viktig å bygge allianser, både med innenlandske og utenlandske aktører. 

I arbeidet med sertifikatene har vi selvsagt nær kontakt med svenske myndigheter.

Jeg har formidlet til min svenske kollega at kraftbransjen i Norge er opptatt av rammebetingelsene, og i den forbindelse også fritaket i Sverige for elavgift ved egenproduksjon av vindkraft.

Jeg har forstått at svenskene ikke har planer om å endre elavgiftsunntaket nå, men at myndighetene følger utviklingen av denne ordningen. Dette opplyste energiministeren Hatt til meg i vårt møte i januar.

Det er mange faktorer som påvirker rammebetingelsene, og som er ulike mellom Norge og Sverige, deriblant kostnadsnivå og skattesystem. 

Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er regulert av en traktat mellom de to land som binder begge landene på en rekke punkter i samarbeidet. Skattespørsmål er imidlertid et nasjonalt anliggende.

Det var elsertifikatene.  Før jeg avslutter skal jeg ta opp et tema til.  

Det gjelder havvind hvor det er startet en prosess som på sikt skal gjøre det mulig å legge til rette for havvindproduksjon i utvalgte norske havområder. 

Havenergilova trådte i kraft i 2010, og NVE har gjennomført en strategisk konsekvensutredning av 15 utvalgte områder.

Regjeringen vil ikke åpne områder for konsesjonssøknader nå, men vil vurdere spørsmålet i arbeidet med energimeldingen.  
 
Da er det på tide å avslutte.

Jeg har fått en liten vindmølle på kontoret mitt. Det var en gave, og bidrar neppe så mye til fornybarmålene våre. 

Min klare melding er at vindkraften har en viktig rolle om vi skal nå målene våre om fornybar kraftproduksjon. 

Lykke til med årsmøtet, seminaret senere i dag og middagen.

Tusen takk for oppmerksomheten!