Barentshavskonferansen

 'sjekkes mot fremføring'

• God morgen! Takk for festen i går. Gledelig å se at så mange har kommet seg opp for å høre på meg.
• Det er også en stor glede å komme hit til Barentshavskonferansen for første gang som olje- og energiminister.
• Utenfor kysten her finnes det uten tvil store mengder olje- og gass. Der er ressurser vi har funnet – og der er ressurser vi vil finne.
• I går besøkte jeg både Melkøya og Polarbase. Dette er konkrete bevis på at aktiviteten til havs også gir grunnlag for næringsaktivitet på land.
• Dette setter selvfølgelig olje- og energiministeren pris på. Det gjør også min kollega Siv i Finansdepartementet. Og, ikke minst: Det tror jeg finnmarkinger flest også setter stor pris på, eller hva Alf?

• Det har lenge blitt snakket om en optimisme i Finnmark, og en optimisme i landsdelen. Optimisme er bra, men vet dere hva som er enda bedre?

• Det er at optimismen er velbegrunnet, basert på virkelighet. Basert på fakta, kunnskap og erfaring.

• I går morges var jeg på vei nordover. I dag er jeg her. Skjønner dere hvor jeg vil hen? Olje- og gassnæringen er ikke lenger på vei nordover. Den er her! Det er virkeligheten jeg forholder meg til. Det er fakta.

• Før jeg går i gang med dagens hovedtema, og når vi er her vi er, er det naturlig å si noen ord om Russland.

• Russland har annektert en del av et naboland. Dette er et alvorlig brudd på folkeretten. Denne krisen angår alle, men er likevel ikke et bilateralt spørsmål mellom Norge og Russland.

• Det er i vår interesse å fortsette samarbeidet om utfordringer vi kan finne løsninger på i felleskap. Eksempelvis ønsker vi å fortsette vår dialog og samarbeid om god ressursforvaltning og forsvarlig petroleumsvirksomhet i nordområdene.

• Nå over til dagens tema, og jeg vil gjerne innlede med å bidra med litt fakta til diskusjonen om petroleumssektorens inntog i nord.

Fakta om arktis, nordområdene og petroleumssektoren

• Jeg er fra nord. Jeg er født her, oppvokst her, og har gått skole her. Stort sett bor nordlendingene – utrolig nok i nord.

• Våre naturgitte forhold gir oss langt bedre grunnlag for å leve gode liv i nord enn på tilsvarende breddegrader i andre deler av verden.

• Det kan vi takke Golfstrømmen for. Dette er en stor fordel for Norges muligheter til å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet i våre nordområder.

• Nordområdene er viktig for regjeringen. Vi er opptatt av å utnytte mulighetene for en bærekraftig utvikling i årene som kommer. Stikkord er nærvær, økonomisk aktivitet og kunnskap!

• Det er i denne sammenhengen petroleumssektoren bidrar med kapital, sysselsetting og kompetansebygging. Dette er en vekstnæring.

• Petroleumsvirksomheten i nord vil også stimulere annen lønnsom næringsvirksomhet i regionen.

• Jeg opplever ikke at de mulighetene dette betyr for Nord-Norge får nok oppmerksomhet nasjonalt.

• Det er snarere mye problematisering av vår olje- og gassvirksomhet i nord – særlig i media som holder til lenger sør.

• En stor del av denne debatten er rettet mot detaljer, og er basert på andre forhold enn fakta.
• Viktige beslutninger om leting, utbygging og drift i Barentshavet tas i Oslo. Det er rammer for framtida i Nord-Norge som settes!

• Jeg har derfor en utfordring til dere: Dere må høres i Oslo! Dere må være med å definere debatten! Eller for å si det som et kjent mannskor: Dere må skape heftig begeistring for det som skjer her oppe!

Norges viktigste næring

• Petroleumssektoren i Norge har mye å være stolt over. Gjennom mer enn 40 år har olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel bidratt med over 10.000 milliarder til Norges BNP.

• Oljefondet har passert 5.000 milliarder. Dette er så store verdier at det er vanskelig å ta inn over seg. Vi har alle en million på vår ”oljebankbok”.

• 250.000 personer i hele vårt langstrakte land er i dag sysselsatt direkte eller indirekte i næringen.

• Den rollen petroleumsvirksomheten har spilt når det gjelder å skjerme Norge fra nedgangskonjunkturene rundt oss etter finanskrisen kan knapt overvurderes.

• Vi har også demonstrert hvordan man kan forvalte store olje- og gassressurser til det beste for folk flest. Vi har oppnådd høy verdiskaping. Denne er brukt for å skape høyere velstand. Ikke bare for de få, men for alle.  

• Vi bør minne oss selv på hva dette eventyret faktisk har betydd for norsk verdiskaping, sysselsetting, velferd og velstand.

• I Norge produserer vi olje og gass mer miljøvennlig enn de aller fleste andre land. Der gjør vi, og det skal vi fortsette med. Vår olje- og gassproduksjon – også i Barentshavet – bidrar til sikker energiforsyning til Europa. 

Unyansert oppfatning om petroleumsvirksomhet i nord

• Noen ønsker å skape et inntrykk av at det å drive petroleumsvirksomhet i nord er veldig forskjellig fra det vi allerede gjør andre steder. Dette er i beste fall en snever fremstilling av virkeligheten.
• Som jeg sa innledningsvis hører vi ofte at petroleumsvirksomheten er på vei nordover. Jeg er uenig.  Den er allerede i nord! Den har allerede vært der i flere generasjoner.
• Petroleumsvirksomhet i slike områder er ikke noe nytt. Den første letebrønnen i Arktis ble boret for mer enn 100 år siden.
• I Norge har vi drevet petroleumsvirksomhet i Barentshavet i over 30 år. Letevirksomheten i deler av Norskehavet og i Barentshavet startet i 1980. Utover på 80-tallet ble ytterligere areal åpnet for petroleumsvirksomhet. Fra henholdsvis 1989 og 1994 har størstedelen av Barentshavet sør og Norskehavet vært åpnet.
• I Canada, USA og Russland har internasjonale oljeselskaper erfaring fra forhold som er relevante for de natur- og værforhold vi kan møte når vi går nordover i Barentshavet.
• Nordområdene omfatter områder som er like lite ensartet som alle andre steder i verden. Det er store forskjeller i de utfordringer man møter på ulike lengdegrader.
• Både Norge, og flere andre land, har derfor lang fartstid og kunnskap om det å drive petroleumsvirksomhet langt mot nord.
• Myndighetene og næringen har lang erfaring med petroleumsvirksomhet både nord i Norskehavet og i Barentshavet. Vi vet at vi kan drive forsvarlig i disse områdene.
• Jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere de forholdene vi må ta hensyn til. De kan være tøffe både i Norskehavet og i Barentshavet.
• Men bildet er ikke svart – hvitt. Utfordringene i store deler av Barentshavet er sammenlignbare med de som næringen allerede har håndtert på andre deler av norsk sokkel.
• I fjor sommer åpnet Stortinget Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.
• Store deler av Barensthavet sørøst ligner på allerede åpnede områder lengre vest der aktiviteten snart har pågått i 35 år.
• Deler av området stiller oss overfor noen andre utfordringer enn tidligere. Blant annet er det mørkt og kaldt i store deler av året, ofte er det stor avstand til land, og moderne kommunikasjonsutstyr kan møte begrensninger i deler av området. Det forekommer polare lavtrykk.
• For å se hvordan disse forholdene kan håndteres på en god måte, er det – som en del av åpningsbeslutningen – vedtatt å igangsette et arbeid for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer.
• Dette arbeidet er i gang. Jeg er trygg på at vi finner gode, effektive og forsvarlige løsninger på disse utfordringene.
• Det forholdet den offentlige debatten har vært rettet mot er særlig havisproblematikk.
• Som figuren viser, er våre områder unike så langt nord ved at de nesten alltid er isfrie eller kan ha førsteårs is. 
   
• Dette er særlig viktig å ta inn over seg i debatten. Forholdene i nord er ikke de samme overalt i verden.

• I Norge forekommer det eksempelvis ikke kompakt flerårsis eller havis ned til havbunnen, slik som i andre deler av verden som ligger like langt nord.

• Dette viser også utredningene som er gjennomført i forbindelse med åpningsprosessen. I deler av Barentshavet sørøst kan det likevel i enkelte måneder i enkelte år sige inn ettårsis nordfra.

• Ved iskanten er det et verdifullt økosystem i deler av året. Når solen stiger øker temperaturen, og isen smelter. Dette gir en intens våroppblomstring langs iskanten.

• Næringsrikt vann tiltrekker seg dyreplankton som tiltrekker seg fisk. Dette tiltrekker seg igjen fugl osv.

• I deler av året kan derfor et akuttutslipp av olje få betydelige konsekvenser for miljøverdiene langs iskanten. Videre er det utfordrende å drive oljevern i isfylte farvann.

• Ved å stille vilkår for tildeling av utvinningstillatelser som sikrer at det ikke bores letebrønner i oljeførende lag ved iskanten, vil risikoen for å skade miljøverdiene som følger iskanten være tilnærmet null. Sannsynligheten for et akuttutslipp er uansett svært lavt.

• De rammene som Stortinget har fastsatt for tildeling av areal i Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde sikrer nettopp dette.

• Disse rammene ligger til grunn for forslaget til utlysinng av 23. konsesjonsrunde som nå er på høring. Planen er utlysning i løpet av andre halvår.

• Da er mye løst. Men ikke alt.

• Jeg håper selvsagt på store funn i Barentshavet sørøst. Et eventuelt stort, tidlig funn i dette området vil tidligst kunne føre til utbygging midt på 2020-tallet.

• For funn som gjøres må de involverte selskapene, på vanlig måte, godtgjøre at det kan bygges ut og drives på en forsvarlig måte. Myndighetene vil, på bakgrunn av dette, da ta stilling til eventuell utbyggingsplan for et slikt funn.

• Store, viktige utbygginger som dette vil også forelegges Stortinget.

• Frem mot dette vil det arbeides videre med faglige problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomhet i de nordlige områdene.
• For 35 år siden hadde vi en tilsvarende debatt om boring nord for 62. breddegrad. Der argumenterte noen for at petroleumsvirksomhet ikke burde forekomme nord for denne.

• I dag er det få som for alvor hevder at petroleumsaktiviteten nord for Møre har vært til skade for landet. Næringen løste de nye utfordringene den møtte i disse havområdene.

• Jeg er overbevist om at næringen vil finne gode løsninger som muliggjør forsvarlige utbygginger også i Barentshavet sørøst.

• Er alt bare rosenrødt for aktiviteten på norsk sokkel generelt, og i Barentshavet spesielt?

• Bedre regularitet på Snøhvit, utbyggingsfasen for Goliat nærmer seg slutten, Castberg-eierne står foran konseptvalg, stor leteaktivitet og stor interesse for mer areal, tilsier at svaret er ja.

• Det finnes imidlertid også noen truende skyer på himmelen. Økte kostnader og investeringskutt i oljeselskapene, er to av disse.

• Det som er klart er at vi står foran et viktig år for de konkrete prosjektene i Barentshavet.

• Vi må sammen jobbe for at det er grunnlag for at også programmet for neste års konferanse har overskrifter preget av optimisme, bilder som utstråler godt humør og mange smilende ansikter.

Stigende humørkurve

• I den forbindelse, her er en ”humørkurve” for regionen.

• Funnet av Snøhvit skapte en enorm optimisme på begynnelsen av 80-tallet. Deretter fulgte en bølgedal, før endelige avgjørelser ble tatt. Mens vi igjen ser enorm stigning i takt med endelig PUD for Snøhvit, Goliat-funnet, osv.

• Humørkurven kommer fra ENI, men jeg tror de fleste her i byen er enige i prinspippet som ligger bak – nemlig hva den veksten som har kommet som følge av olje- og gassnæringen faktisk har betydd.

• Nettopp det kommer veldig tydelig fram når vi ser det neste lysbildet.  Den viser industriveksten og er bortimot sammenfallende med den forrige kurven.

• Ikke bare det. Jeg har noe for dere som ikke tror på humørkurver også. Hammerfest har seks år på rad hatt høyest vekst i Nord-Norge sammen med Tromsø.

• Finnmark fylke har hatt en folketallsvekst på 3,9 prosent i de samme årene. I Hammerfest by snakker vi hele 9,4 prosent!

• Dette er utrolig lovende takter for et fylke, og en landsdel, som tidligere var preget av fraflytting.

• Dette er nettopp den optimismen jeg liker best. Den optimismen som er velbegrunnet, og basert på faktiske hendelser.

Avslutning

• Det er på tide å oppsummere.

• Regjeringen har en jobb å gjøre de neste årene for å legge best mulig til rette for en langsiktig, positiv utvikling for næringen. Dette er en oppgave jeg går til med stor iver.

• Leting – både i nye og modne områder er nøkkelen til langsiktig suksess i petroleumssektoren. Våre områder i nord blir her svært viktige.

• Vi kan fastslå at det er etablert et fundament for en langsiktig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

• Olje og gass er drivkraften i nordområdesatsingen. Kunnskap er nøkkelen – og ivaretakelse av miljø- og klimahensyn er avgjørende også her.

• Det er nå framtiden skapes, det er nå grunnlaget for framtidens humørkurver legges.

• Og apropos kunnskap: Hammerfest er en by i Arktis, men ikke nødvendigvis en arktisk by. Meg bekjent er det kun to isbjørner her i området. Den ene er ordføreren, og den andre er i kommunevåpenet!

 Tusen takk for oppmerksomheten!