Innlegg på vinterkonferansen til Energi Norge

Sjekkes mot framføring

Hyggelig å være her i Berlin på Vinterkonferansen til Energi Norge. 

Det er også hyggelig at jeg slipper å holde dette innlegget på tysk. Det setter nok min gamle tysklærer stor pris på.

Flott å se så mange her i salen. Det ryktes om rekorddeltagelse. Her er både kjente og ukjente. Det de har til felles er at de er opptatt av ett spesielt tema – nemlig kraft!

Vi er samlet i hjertet av Europa på den viktigste konferansen for norsk kraftbransje – en helt sentral møteplass.

Det er ikke tilfeldig at vi er nettopp her.  Det skjer svært mye på energisiden i Europa, ikke minst her i Tyskland. På dette området er Europa viktig for Norge, og vi er viktige for Europa. 

Konferansen har fått navnet Fremtidens kraft. Det er ingen tvil om denne kraften vil være et resultat av valgene som tas i nåtiden  - i dag. 

Stabil energiforsyning er grunnleggende i et moderne samfunn, og Norge har store energiressurser.

Det er viktig at disse ressursene forvaltes til beste for samfunnet, og på en slik måte at hensynet til natur, miljø og klima ivaretas.

Vi er opptatt av å se helheten. Da snakker jeg nettopp om energi, miljø, klima og verdiskaping –og avveiningene mellom disse. 

Derfor ønsker vi å legge fram en energimelding som tar inn over seg det helhetlige perspektivet. 

Det var gledelig å se mange av dere på oppstarten tidligere denne måneden. Jeg ser fram til å samarbeide med dere i dette arbeidet.

Nå vil jeg begynne med å snakke om hva vi gjør i Norge – før jeg går over på forholdet til Europa.

Bildet bak meg oppsummerer presist et av målene våre. Vi skal få frem lønnsom fornybar energi.

Når dere har invitert en statsråd som opprinnelig er historiker hit i dag, er det selvfølgelig fristende å trekke de lange linjene for å vise sammenhengen mellom kraftproduksjon og verdiskaping.

Vi har, som dere alle vet, en stolt tradisjon på området. Norge ville ikke vært det samme uten tilgang på store fornybare vannressurser. 

Jeg skal ikke fortelle denne historien i dag igjen ettersom jeg allerede har gjort det ved flere anledninger tidligere. 

Men la meg fortelle litt fra nåtiden. I Februar var jeg på besøk hos Finnfjord smelteverk i Midt-Troms. 

Dette er en stor industrisatsing i nord. De er blant Europas største leverandører av ferrosilisium, som igjen er forutsetningen for produksjon av stål og stålprodukter.  

Ikke bare det. Finnfjord fikk i 2009 støtte fra Enova for satsing på energigjenvinning, og er i dag et av verdens mest energieffektive smelteverk. Dette er imponerende – og er et eksempel på det jeg kaller kraftfull verdiskaping!

Det var et spennende besøk, og for meg illustrerer dette den nære sammenhengen mellom tilgang på energi og næringsutvikling: Like viktig i dag – som det var under industrialiseringen av Norge for over 100 år siden. 

For å øke den fornybare kraftproduksjonen har vi tre hovedvirkemidler i verktøykassa. 
 
Det første er elsertifikatene. Det er et markedsbasert og teknologinøytralt støttesystem. 

Tallet 26,4 er vel kanskje det tallet jeg har referert oftest til etter at jeg ble olje- og energiminister for snart et halvt år siden. 

Det er et tall dere i salen også kjenner godt til. Det er samlet mål for fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet i 2020.

Rammene ligger i en traktat mellom Norge og Sverige som binder oss på en rekke punkter i samarbeidet. Dette gir stor forutsigbarhet for markedet.

Det skal som kjent gjennomføres en kontrollstasjon innen utgangen av 2015. 

NVE har på oppdrag fra OED utarbeidet en grunnlagsrapport for kontrollstasjonen. Den svenske Energimyndigheten har også på oppdrag fra det svenske Näringsdepartementet utarbeidet en tilsvarende rapport. 

I rapportene legger NVE og Energimyndighetene blant annet frem forslag til justering av kvotekurven for at vi skal nå det felles målet på 26,4 TWh i 2020.

Jeg er opptatt av at myndighetens justering av kvotekurven er transparent, slik at det er klart for markedsaktørene hvorfor vi gjør disse justeringene. Derfor er NVE og Energimyndighetens rapporter viktige.

OED har lagt ut NVEs rapport på høring med høringsfrist 12. mai. Jeg mottar gjerne innspill fra dere på denne. 

Skal vi nå målet om økt fornybar kraftproduksjon, og målet om en fornybarandel i det totale energiforbruket på 67,5 prosent innen 2020, trengs det uten tvil også handlekraft. 

Per 1. januar 2014 er det bygget ut anlegg med en årsproduksjon på 6,2 TWh til sammen i Norge og Sverige. 

Vi er kun et stykke på vei for å nå målet på 26,4 TWh - og det er ikke lenge til 2020! 

All ny fornybar kraft som settes i drift innen 2020 har rett til sertifikater. Men det er bare etterspørsel etter 26,4 terrawattimer i elsertifikatsystemet. Derfor er det opp til markedet å regulere utbyggingen. De som kommer sent i gang kan risikerer at det ikke er plass til dem i systemet. Dette har det vært bred enighet om i Stortinget.

Har dere gode prosjekter – bygg nå! Det er min klare melding til dere i bransjen.
Konsesjonsbehandling
 
Vi fra myndighetene skal gjøre vår del for å få fram de beste prosjektene, blant annet gjennom en god og effektiv konsesjonsbehandling.

Både OED og NVE jobber knallhardt for å opprettholde et høyt tempo på dette området.

Bare siden 1. januar 2012 er det gitt konsesjon til 8,4 Terrawattimer vind- og vannkraft. Dette trykket på konsesjonsbehandling ønsker vi å opprettholde.

For å rekke 2020-fristen, bør det gis endelig konsesjon innen 2016. Slik vi ser det nå, vil det ikke stå på antall konsesjoner for å nå målet i elsertifikatordningen. 

Senest i dag ga OED endelig konsesjon til Tellenes vindkraftverk i Rogaland!
 
Så over til et tema jeg er veldig opptatt av, nemlig nettutvikling og forsyningssikkerhet. 

Det må ikke bare produseres kraft. Den skal også fram – fra produsent til forbruker, til en hver tid. 

Sikker strømforsyning er avgjørende for et moderne samfunn. I næringsliv, offentlig tjenesteyting og husholdninger regnes sikker tilgang på strøm som en selvfølge.

Det handler om forsyningssikkerhet.

Som jeg sa under innspillsmøtet til energimeldingen: Juleribba skal kunne stekes på julaften mellom klokka 16.30 og 18.30 både i 2020 og i 2030 – over hele landet.

Et godt utbygd nett er selvfølgelig ikke bare viktig for forbrukeren når han eller hun lager julemiddagen – eller andre gjøremål.

Et godt utbygd nett er også en viktig forutsetning for integrering av fornybar kraft, og for verdiskaping i industri og næringsliv. 

Eposten min var forresten så vidt satt opp da jeg overtok kontoret etter Ola, før invitasjonen kom fra Statnett: Vil du foreta den offisielle åpningen av kraftledningen Sima-Samnanger i januar?

Jeg svarte JA! – uten å nøle. Så ble det slik: En kald januardag åpnet jeg denne en gang så kontroversielle ledningen. 

Vi risikerte å mørklegge landets nest største by. Kanskje klarte vi ikke å formidle hvor alvorlig det faktisk var. 

Situasjonen er annerledes i Midt-Norge og Nord-Norge hvor flere ber oss bygge raskere enn vi klarer. Stikkord er blant annet Ørskog – Sogndal, og den storstilte satsingen på nett i min egen landsdel: Ofoten – Balsfjord.

Vi har kommet langt når det gjelder å finne løsninger for nettutbyggingen som er mer skånsom mot naturen.

Det skal vi fortsette med. Det er likevel et behov for å øke forståelsen i samfunnet for at store nettprosjekter er nødvendig, og jeg vil jobbe for å øke denne forståelsen.

Samtidig som det skal investeres betydelig i sentralnettet, er det planer om like store investeringer i underliggende nett de nærmeste årene, i tillegg til innføring av AMS for alle innen 2019. 

Spørsmålet for meg er om også selskapene i distribusjons- og regionalnettet er i stand til å møte samfunnets krav og forventninger til sikker strømforsyning i fremtiden. 

Vi har i dag et relativt velfungerende kraftsystem, men det er økende forventninger til bransjen fra samfunnet.

Jeg ser derfor med interesse frem til å motta rapporten fra ekspertgruppen ledet av Eivind Reiten om hvordan strømnettet kan organiseres bedre fremover.
 
Da har jeg snakket om hva vi gjør i Norge, men som jeg nevnte i innledningen: Det er en grunn til at vi møtes i hjertet av Europa.

Norge har historisk hatt stor nytte av å knytte vårt vannbaserte kraftsystem til våre naboland. Det har skapt merverdi for vårt samfunn, samtidig som det har trygget forsyningssikkerheten i tørrår.

Europas ambisiøse omlegging til fornybar energi skaper nye muligheter for samspill med vår kraftproduksjon.

Det satses massivt på særlig vind- og solkraft, og hensikten er blant annet å bruke mindre kull. Kommisjonen har også ambisiøse mål for utslippskutt innen 2030. 

Ambisjoner er flott. De vedtas her, der og ikke minst i Brussel. 

Personlig er jeg enda mer opptatt av resultater. I den sammenheng er det viktig at energimarkedene faktisk fungerer. Dette er helt avgjørende for norsk krafteksport. 

Det europeiske markedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Blant annet har en storstilt subsidiering av fornybar gitt lavere kraftpriser, og derfor anstrengt lønnsomhet for konvensjonelle kraftverk. 

Når det satses stort på uregulerbare energikilder som sol og vind, oppstår det et et behov for fleksibel forsyning, rett og slett når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. 

Vi er nødt til å takle disse utfordringene om vi skal ha et system som fungerer.

Det er derfor viktig å understreke betydningen av velfungerende markeder, hvor prisene gir signaler om den reelle markedssituasjonen.

Det må lønne seg å bygge nødvendig infrastruktur, mellom land og regioner og nasjonalt. 

Det vil også være behov for fleksibel produksjonskapasitet som enkelt kan respondere på svingningene i uregulerbar kraftproduksjon. Det er viktig at det finnes incentiver som får frem dette.
 
Bruk av naturgass kan spille en viktig rolle både for å balansere fornybar, ikke-regulerbar kraft og som erstatning for kull.

Også den norske vannkraften kan gjennom sin reguleringsevne samspille godt med utviklingen i det europeiske kraftsystemet. 

Hvilke forbindelser som skal bygges avgjøres i myndighetsbehandlingen. En grundig vurdering av samfunnets nytte og kostnader legges til grunn. 

Dersom kablene får delta, vil inntekter fra kapasitetsmekanismer bidra positivt til lønnsomheten.

Godt fungerende energimarkeder i Europa sammen med et sterkt kvotesystem må legge grunnlaget for den langsiktige målsetningen om lavere klimagassutslipp og mer fornybar energi i Europa. 

I Norge innførte vi en markedsbasert kraftomsetning for mer enn 20 år siden. Vi gjorde det selv – og på eget initiativ. 

Disse reformene ble utvidet til resten av Norden. EU fulgte etter hvert etter og innførte sine markedsreformer. 

Vi er på overtid når det gjelder innføring av EUs tredje energimarkedspakke. Vi har avsluttet høringen av endringene i energiloven. Det er fortsatt enkelte uavklarte spørsmål som gjenstår, men vi håper å finne en løsning på det meste i nærmeste framtid. 

Koblingen mot Europa er svært viktig for regjeringens energipolitikk. 

Vi må følge opp og påvirke utviklingen i Brussel så godt vi kan. Her må vi være skikkelig på – og helst så tidlig i prosessene som overhodet mulig. 

Det er på tide å avslutte innlegget mitt. 

For noen uker siden åpnet jeg et nasjonalt kompetansesenter for vannkraft i Trondheim. • I forrige uke møtte jeg en bortimot samlet småkraftnæring.

Jeg startet dagen i dag med å snakke med vindkraftbransjen på Norweadagen i Oslo, før jeg altså nå møter bortimot en samlet norsk kraftbransje her i Berlin. 

Dette er ikke en deltidsjobb. Det trengs ikke bare mer fornybar kraft, men også handlekraft fra alle involverte parter. 

I morgen møter jeg min tyske kollega Gabriel for viktige samtaler blant annet om en best mulig sammenkobling av markedene våre. Utenlandskabler vil bli diskutert.

Effektive markeder er helt sentralt. Effektive og velfungerende markeder må være grunnlaget i energipolitikken. 
 
Dessuten må vi tenke helhetlig. Fornybar energi, miljø og verdiskaping henger nøye sammen – og må ikke behandles hver for seg.

Det er en slik helhetstenking vi må jobbe for når ambisjoner skal bli til resultater.
 
Takk for oppmerksomheten!