Norsk olje og gass årskonferanse

Innlegg av olje- og energiminister Tord Lien på Norsk Olje og Gass årskonferanse 20.03.2014.

(SJEKKES MOT FRAMFØRING)

Takk for introduksjonen.

Nå som dere har fått en historiker som olje- og energiminister har dere fått en som er opptatt av å fortelle historier om det norske oljeeventyret. Dette er en god og positiv historie som vi ikke må slutte å snakke om. 
 
Det er også en historie som starter før mange av oss ble født. Neste år er det femti år siden den første runden ble avholdt – nærmere bestemt 13. april 1965. 
 
Julen 1969 bidro Phillips Petroleum med den største julegaven til det norske folk: funnet av Ekofisk. Eventyret startet for fullt. 

Siden da har olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel bidratt med over 10.000 milliarder til Norges BNP - et beløp det rett og slett er vanskelig å ta inn over seg. 

Nå er 250.000 personer i hele vårt langstrakte land sysselsatt direkte eller indirekte i næringen. Mange av disse i en leverandørindustri i verdensklasse.

Den rollen aktiviteten har spilt ved i å skjerme Norge fra nedgangskonjunkturene rundt oss under og etter finanskrisen kan ikke overvurderes.

Ikke bare det. Vi har også demonstrert hvordan man kan forvalte store energiressurser til det beste for folk flest. Vi har oppnådd høy verdiskaping. Denne er brukt for å skape høyere velstand. Ikke bare for de få, men for alle.  

Hvorfor innleder jeg med dette? Fordi vi bør minne oss selv på hva dette eventyret faktisk har betydd for norsk verdiskaping, velferd og velstand.
Regjeringens petroleumspolitikk

Da har jeg sagt litt om historien. Skal vi også i fremtiden ha slike gode historier, må vi legge til rette for dette i dag.
 
Min tittel i dag er regjeringens petroleumspolitikk. Jeg vil ta for meg noen sentrale punkter knyttet opp i et ord som er beskrivende for denne politikken, nemlig – AKTIV. To sentrale stikkord er arealtilgang og kostnadskontroll. Det dekker A-en og K-en i ”AKTIV”. 

I tillegg vil jeg ta med ”T” for ”Tid”, les ”Tidskritiske prosjekter” og ”I” for både ”Investeringstørke og for ”industri”. Hva ”V”-en står for får dere vite helt til slutt. 

Areal og leting
I denne næringen er det sånn at den som ikke leter, ikke finner. Nøkkelen til suksess er dermed i første omgang å finne mer olje- og gass. Så enkelt. Og så vanskelig. 

Tilgang til prospektivt leteareal er helt avgjørende om vi skal nå målene i petroleumspolitikken. 

Snart lyser jeg ut årets TFO-runde - en ordning som har vært en sentral brikke i den positive utviklingen vi har sett de siste årene på sokkelen. Trenger jeg si mer enn to ord – Johan Sverdrup? 

Jeg ser fram til å behandle mange nye søknader mot slutten av året. 

Regjeringen vil fortsette å utvide TFO-området i årene framover, i tråd med at nye områder på sokkelen blir modne. 

I forrige måned sendte jeg ut på høring et forslag til hvilke blokker som jeg mener bør inkluderes i 23. konsesjonsrunde. Planen er utlysning i løpet av andre halvår.

Dette er en runde som er ekstra spennende. For første gang siden midten av 90-tallet har vi med helt nye og lovende leteområder i en runde. Dette er – som dere vet, Barentshavet sørøst. 

I forbindelse med igangsetting av aktivitet i dette nye området har mye av den offentlige debatten vært rettet mot havisproblematikk. Bakgrunnen er at det i enkeltmåneder i enkeltår kan sige inn ettårsis nordfra.

Med de rammene som vil gjelde for areal i Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde ivaretar vi miljøverdiene ved iskanten gjennom boretidsbegrensninger for leteboring i oljeførende formasjoner. Dermed vil risikoen for å skade disse være tilnærmet null.

Uansett er sannsynligheten for et akuttutslipp svært lav.

Jeg håper selvsagt på store funn i Barentshavet sørøst. Et eventuelt stort, tidlig funn i dette området vil tidligst kunne føre til utbygging midt på 2020-tallet. 

For slike funn må de involverte selskapene, på vanlig måte, godtgjøre at det kan bygges ut og drives på en forsvarlig måte. Myndighetene vil deretter ta stilling til eventuell utbyggingsplan selskapene leverer for et slikt funn. Store, viktige utbygginger som dette vil også forelegges Stortinget.

Frem mot dette vil det arbeides videre med faglige problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomhet i de nordlige områdene. 

Jeg er overbevist om at næringen vil finne gode løsninger som muliggjør forsvarlige utbygginger også i disse områdene.

Regjeringen har en jobb å gjøre de neste årene for å legge best mulig til rette for en langsiktig, positiv utvikling for næringen. Levere på ”A” for ”Arealtilgang” over tid. Våre områder i nord blir da svært viktige.
Kostnader
 
Det var ”A” for areal. ”K” er for kostnader - et tema ”alle” nå snakker om.

Rettighetshaverne på norsk sokkel er forpliktet til å lete etter, bygge ut og drive aktiviteten på en effektiv måte. Det betyr også at kostnadene holdes under kontroll. Dette er helt avgjørende for at verdiskapingen skal bli så høy som mulig.

Jeg er opptatt av tiltak som reduserer unødvendige kostnader; Effektivisering, standardisering og god samhandling.

Slike tiltak gir gevinst både gjennom bedre fortjeneste per fat, og ved at en større del av ressursene blir lønnsome å utnytte. 
 
En rekke prosjekter, særlig på felt i drift, må gjennomføres i dag for å være lønnsomme –tidskritiske prosjekter. Blir disse utsatt på grunn av midlertidige kutt i investeringsbudsjettene hos selskapene vil store verdier kunne gå tapt for samfunnet. 

Derfor er T’en for ”Tid” med for å understreke viktigheten av at tidskritiske prosjekter blir gjennomført til riktig tid og ikke utsatt.

Olje- og gassprisen er nå på et helt annet nivå enn ved årtusenskiftet. Det gjør en større del av ressursbasen vår mulig å utvinne lønnsomt.

Derfor er det ikke bare negativt at gjennomsnittskostnadene på norsk sokkel har økt i løpet av de siste 15 årene. Selskapene hadde ikke gjort jobben sin hvis de ikke nå gjennomfører flere og dyrere prosjekter og utbygginger enn hva som var tilfellet ved årtusenskiftet.

Også framover er det viktig at næringen går etter alle lønnsomme ressurser.

Min beskjed er klar: kostnadsreduksjoner som betyr at selskapene lar lønnsomme ressurser være igjen i bakken er ikke greit. 

Det å hente ut kun den aller mest lønnsomme oljen eller gassen fra et reservoar – ”å skumme fløten” – er rett og slett ikke forenlig med de plikter rettighetshaverne har på norsk sokkel. 
 
Hvis selskapene med kostnadskutt egentlig mener investeringstørke: Det å ikke gjennomføre lønnsomme prosjekter på norsk sokkel, fordi de har enda mer attraktive muligheter å bruke sine interne ressurser på, da har vi et problem. Dette vil være ensidig negativt for Norge. Derfor ”I” i aktiv – for å advare selskapene mot en slik investeringstørke.

Før jeg kommer tilbake til ”V’-en” i mitt slagord for regjeringens petroleumspolitikk, la meg benytte anledningen til å komme med noen betraktninger som jeg mener er svært relevant for diskusjonen vi har hatt om todelt økonomi. 

Grensesprengerne del #1:
 
Men når vi er på bokstaven ”I” så viser den også til ”Industri”. Jeg har den siste tiden reist på en god del bedriftsbesøk rundt om i landet. 

Det har til og med blitt kommentert at jeg – som Nord-Koreas Kim Jong-Un ofte er ute og ”ser på ting”. 

Fra spøk til alvor: Det jeg har sett på disse turene har styrket min optimisme og tro på framtida for norsk næringsliv. 

Dette er mange bedrifter som virkelig har grepet sjansen, og skapt arbeidsplasser det er grunn til å være stolte av. 

Det er ingen tvil om at olje- og gassindustrien gir ringvirkninger og næringsutvikling også på land.

Leverandørindustrien er i dag Norges nest største eksportnæring. Nest etter salg av olje og gass. De er representert i hele landet – fra Agderfylkene i sør til Finnmark i nord. 

Kompetanse, teknologi og innovasjon må prege også framtidens Norge om vi skal opprettholde verdiskapingen. Oljenæringen er spydspisser på dette området. 

Oljevirksomhet og leverandørindustri passer som hånd i hanske med kunnskapssamfunnet.

La meg nevne noen eksempler:
På Kongsberg har de skapt et teknologisk kraftsenter i verdensklasse. Det er lenge siden de produserte kronestykker i den gamle gruvebyen. 

Nå er Kongsberg et senter for leverandørindustri og maritim industri. Fellesnevneren er kompetanse, teknologi og ikke minst omstillingsdyktighet. 

Den maritime industrien leverer høyteknologisk utstyr til alle slags fartøy over hele verden, fra tradisjonell skipsfart til spesialiserte offshorefartøy. 

I desember var jeg i Harstad og Vesterålen. Der besøkte jeg også en rekke bedrifter i området. Flere av dem startet som leverandører til fiskeindustrien.

Et eksempel er SMV Hydraulic som ligger litt utenfor Stokmarknes i Vesterålen. De leverer utstyr til fiskeflåten, men også til olje- og gassindustrien. 

Da lønnsomheten falt på 80-tallet, vendte de seg mot nettopp petroleumsvirksomheten. 

Faktisk bruker de nå den nye kunnskapen til å videreutvikle utstyr til fiskeflåten. SMV gjør det nå godt også i sitt opprinnelige marked. 

Et annet eksempel er Norlense på Fiskebøl. Er det noen som har vært på Fiskebøl? Vel, selv for en som fra et fiskevær i Vesterålen som heter Myre, er ikke dette akkurat verdens navle. 

Men i dag produserer de oljelenser og har hele verden som marked.

Alle de jeg har nevnt her er eksempler på bedrifter som enkelt forklart har sprengt grenser mellom ulike næringer. Dette er selskaper som har vist evne til å se muligheter – grepet dem og gjennomført nødvendig omstilling for å kunne utnytte disse.

Aktiviteten på sokkelen har gitt disse muligheter til å klare seg gjennom en periode der mange av deres øvrige markeder har krympet som følge av den internasjonale finanskrisen. Dette er et viktig element når en diskuterer ”delinger” av økonomien.

Grensesprengerne del #2:
Selve teknologien i olje- og gassindustrien har også i aller høyeste grad sprengt grenser for hva vi trodde var mulig da oljeeventyret vårt startet. 
 
Noen sammenligner i dag oljeindustrien med hestevognindustrien i 1910, rett før de ble byttet ut med bilindustrien. 

For å si det sånn - når jeg ser den rivende teknologiske utviklingen som skjer i denne industrien, er ikke hestevogner det første som faller meg inn. 

Grenser blir flyttet hele tiden. Vi borer lengre, dypere og kan utnytte andre typer reservoar enn noen gang tidligere. 

Også her vil myndighetene bidra.

Jeg var nylig i Tromsø for å delta på den offisielle åpningen av ARCEx – forskningssenteret for petroleumsutvinning i nord. 

Senteret skal utvikle ny teknologi for leting, fremskaffe kunnskap om økosystemene, bidra til rekruttering til sektoren og bygge lokal kompetanse i nord.

Det nye forskningssenteret for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger skal jobbe med et annet svært viktig tema – nemlig å få mest mulig ut av reservoarene.

I dag ligger gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel på om lag 46 prosent. Dette er høyt sammenlignet med snittet på verdensbasis. Med vi kan ikke slå oss til ro med det.

Økt utvinning dreier seg om enorme verdier for fellesskapet. Bare én prosentpoengs økning vil gi ekstra salgsinntekter på omtrent 300 milliarder kroner – tilsvarende omtrent 75 flunkende nye operabygg!

Dette er positivt og lover godt for fremtiden. Norsk sokkel har fortsatt stort potensial – både i nye og i modne områder.

La meg med det runde av.
 
For det første: Denne regjeringen er opptatt av å opprettholde et stabilt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Vårt hovedbidrag er stabile rammebetingelser og å tildele attraktivt areal. Vi vil bidra til riktige kostnadskutt – unngå at lønnsomme ressurser blir liggende igjen i bakken.

Eventyret skal fortsette. Da trenger vi en AKTIV petroleumspolitikk basert på fakta, erfaring, kunnskap og fornuftige kost-nytte avveiinger. Det skal vi levere.

Vi trenger selvsagt også aktive, kompetente og investeringsvillige selskaper. 
For det andre: Olje- og gassvirksomheten er bærebjelken i norsk økonomi. Dette store bildet er viktig å minne offentligheten om.

I tillegg har aktiviteten på sokkelen hjulpet norsk, landbasert næringsliv gjennom finanskrisen. 
Framtidens norske næringsliv har mye å lære av den oljerelaterte industrien. Både når det gjelder teknologi- og kompetanseutvikling, og internasjonal konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. 

Etter det jeg har sagt nå er det ikke vanskelig å gjette hva V-en i ”aktiv” står for. Den står for verdiskaping, velferd og velstand.

Tusen takk for oppmerksomheten!