Satser bredt på CO2-håndtering

Verden etterspør mer energi. Samtidig må utslippene ned for å nå klimamålene. Å løse denne doble utfordringen er krevende, og begge utfordringene må løses. Derfor er den norske innsatsen for CO₂-håndtering (CCS) viktig i den internasjonale dugnaden for å få utslippene ned.

Det er godt dokumentert at fangst og lagring av CO₂ i stor skala er nødvendig for å nå klimamålene globalt. Regjeringen la i statsbudsjettet fram sin strategi for arbeidet med CO₂-håndtering. Denne inneholder et bredt spekter av tiltak. Vi viderefører en omfattende satsing på forskning og utvikling, blant annet gjennom forsknings- og demonstrasjonsprogrammet Climit og teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad, verdens største  testanlegg for CCS. Samtidig har vi en ambisjon om å realisere et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering innen 2020. Vi fortsetter studier av et slikt prosjekt i Norge. Vi har også sagt oss villige til å delta i et felles europeisk samarbeid om realisering av fullskala demonstrasjon i Europa. Strategien bygger på arbeidet som er gjort med CO₂-håndtering i Norge det siste tiåret. Vi har gjort oss viktige erfaringer. Vi tar lærdom av historien og bringer arbeidet videre.

De eneste to storskala CO₂-prosjektene i drift i Europa finnes på norsk sokkel: Sleipner-feltet i Nordsjøen og Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest. Der blir CO₂ skilt ut før naturgassen sendes til kundene. Å fange CO₂ på kraftverk eller industri er mer komplisert og dyrt.

Fullskala demonstrasjonsanlegg på land må til for at CO₂-håndtering skal få reell betydning som klimatiltak. De første anleggene må være referanseprosjekter som bidrar til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner og dermed gir grunnlag for at teknologien for CO₂-fangst tas i bruk. I  Norge har vi en stor andel fornybar kraft. 98 prosent av all strøm som produseres i Norge kommer fra fornybare kilder. Derfor har vi få aktuelle landbaserte utslippskilder som er egnet for CO₂-fangst. De mest aktuelle er industriutslipp.

Av samme grunn er det ikke bare å plukke ut et norsk fullskalaprosjekt og sette i gang. Derfor må vi videreføre statsforetaket Gassnovas kartlegging av mulige prosjekter i Norge før vi vurderer hvilke utslippskilder i Norge som kan være egnet for CO₂-håndtering. Gassnova starter den første fasen av dette arbeidet i høst. Det er ventet å vare fram til sommeren 2015. Gassnova vil trekke på kompetansen fra andre myndigheter, inkludert Miljødirektoratet, der det er relevant. Hvordan CO₂ fra de første prosjektene skal transporteres og lagres, vil også bli studert. Studiene som nå settes i gang er et første steg i et industrielt prosjektløp. Investeringsbeslutning kan først bli tatt når løsningen er tilstrekkelig detaljert og det er utarbeidet kvalifiserte kostnadsberegninger. Historien har vist oss at å etablere fullskala CO2-fangsanlegg i  Norge er krevende og at grundighet i prosessen er viktig.

Ambisjonen om realisering av et fullskalaprosjekt innen 2020 er en viktig pådriver for framdriften i arbeidet. Men den må ikke hindre at vi bruker tilstrekkelig tid og ressurser til å få et godt beslutningsgrunnlag. Framdriften vil blant annet avhenge av interessen fra aktuelle selskaper og hvilke løsninger som velges for fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringen vil også vurdere hvordan vi kan legge til rette for at selskaper vil bygge CO₂-håndteringsanlegg.

Samtidig støtter vi initiativ i Europa. Tyskland, Frankrike og Nederland har sammen med Norge svart positivt på en henvendelse fra EU-kommisjonen om å være med å realisere et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Europa. Et mulig interessant prosjekt i denne sammenhengen er ROAD-prosjektet i Nederland.

Vi vil arbeide for at deler av EØS-midlene blir brukt til å støtte europeiske CO₂-håndteringsprosjekter. Vi samarbeider med andre land om å støtte flere CO₂-håndteringsprosjekter i utviklingsland gjennom Verdensbankens CO₂-håndteringsfond. Vi viderefører også samarbeidet med Sør-Afrika om injeksjon av CO₂ for å teste lagringsreservoarer. Videre vil vi samarbeide med Kina og Europakommisjonen gjennom Near Zero Emission Coal om mulighetsstudier for CO₂-håndteringsprosjekter i Kina.

En viktig del av regjeringens strategi er forskning, utvikling og demonstrasjon. Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad gir viktige bidrag til teknologiutviklingen og tester nå Shell Cansolvs teknologi. Shell Cansolv er en aktuell teknologileverandør til Peterhead-prosjektet i Storbritannia. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 227,5 millioner kroner til drift av teknologisenteret og 65 millioner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av anlegget. Dette vil gjøre det mulig å teste nye, lovende teknologier, men også mindre modne teknologier, på senteret. Vi viderefører også den solide satsingen på forskningsprogrammet Climit med 200 millioner kroner.

CO₂-håndtering er helt nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norges innsats for CO₂-håndtering er omfattende og målrettet. Det vil også merkes i den internasjonale dugnaden som må til.