Tale på Orkangerkonferansen

Sjekkes mot fremføring

Takk for invitasjonen!

Har dere forresten sett den? Det står med utropstegn at olje- og energiministeren kommer. Selv står jeg midt i et flammehav.

Jeg velger selvfølgelig å tolke dette positivt, og at det dermed er visse forventninger til innlegget mitt i dag.

Når jeg i dag er her som olje- og energiminister er temaet i praksis det samme. Aktivitet til havs betyr nemlig aktivitet også på land.

Ikke minst gjelder det Trøndelag og her i Orkanger. Gode eksempler er Technip og Reinertsen.

Vi har vært gjennom en periode med sterk vekst i investeringene. Vi er på et høyere nivå enn før. Det er selvfølgelig bra!

Men veksten i investeringene synes nå å flate ut.

Oppgaven fremover er å modne fram flere utbyggingsprosjekter, og gjennomføre flere tiltak for økt utvinning. Dette må til for at verdiskapingen og statlige inntekter blir så høye som mulig.

Derfor er jeg opptatt av at store utbygginger blir gjennomført på tid, slik som Johan Sverdrup.

Jeg får en del kjeft for at jeg er entusiastisk på vegne av norsk olje- og gassvirksomhet.

Men det å stå på et plattformdekk og kjenne vibrasjonene, og å vite at vibrasjonene skapes av at det produseres store mengder olje og gass som sikrer vår velstand, det er fantastisk. Det er en historie jeg gjerne forteller om og om igjen.

Gjennom mer enn 40 år har olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel bidratt med over 10.000 milliarder til Norges BNP.

Oljefondet har passert 5.000 milliarder. Dette er så store verdier at det er vanskelig å ta inn over seg. Vi har alle en million på vår ”oljebankkonto”.

I dag er 250.000 personer sysselsatt direkte eller indirekte i næringen. Fra Agderfylkene i sør til Finnmark i nord. Det er kanskje ikke så mange som vet det, men det er også 20.000 i leverandørindustrien i Midt-Norge.

Oljeindustrien bidro dessuten til at Norge absorberte finanskrisen som en fartsdump under fjæringen på en dyr tysk direktørbil. Det var ikke mine ord. Det har VG skrevet på kommentatorplass.

Og viktigst av alt: Vi har demonstrert hvordan man kan forvalte store olje- og gassressurser til det beste for folk flest.

Vi har oppnådd høy verdiskaping. Denne er brukt for å skape høyere velstand. Ikke bare for de få, men for alle. 

Poenget mitt er at vi i blant bør minne oss selv på hva dette eventyret faktisk har betydd for norsk verdiskaping, sysselsetting, velferd og velstand.

Har betydd. Betyr, og skal bety. Dette er og vil i overskuelig fremtid være Norges desidert viktigste næring. 
 
Et viktig prinsipp er dessuten at når petroleumsvirksomheten går nordover, så skal også ringvirkningene følge med. Aktivitet til havs – aktivitet på land.

Dette er viktig med hensyn til legitimeringen av petroleumsvirksomheten i vårt langstrakte land.

En viktig del av aktivitetsnivået i år og de neste årene skyldes flere pågående store utbygginger, bl.a. Edvard Grieg, Ivar Aasen og Aasta Hansteen med tilhørende Polarled-rørledning.

Deretter kommer den enorme Sverdrup-utbyggingen. Vår andre Johan – Castberg i Barentshavet – følger så.

I tillegg gjøres det store modifikasjoner på eksisterende innretninger og flere satellittutbygginger er i planleggingsfasen.

Eksempler på dette i Norskehavet er videreutvikling av Draugen og Heidrun.

I Norskehavet er det også flere nye satellittutbygginger i planleggingsfasen, bl.a. Zidane, Maria, Fogelberg og Trestakk.

Samlede investeringer i disse utbyggingene er rundt 50 mrd. kroner. Det er viktig at selskapene finner gode og lønnsomme måter å bygge ut disse på.

Gjennom aktiv og stor innsats kan disse bringe enorme verdier til samfunnet i mange, mange år framover. La meg bruke nettopp Heidrun og Draugen som eksempler.

Heidrun er blant oljefeltene på norsk sokkel med mest gjenværende ressurser. Statoil har som mål å øke reservene på Heidrun med 200 millioner fat innen 2040. Dette tilsvarer om lag et nytt Edvard Grieg-felt.

Operatøren Statoil og rettighetshaverne er i gang med å utrede Heidrun sin fremtid. Dette er et svært viktig prosjekt som vi følger tett.

Da Draugen startet produksjon i 1993, hadde feltet en beregnet levetid på mellom 17 og 20 år, og en utvinningsgrad på under 40 prosent.

Forskning og utvikling er sentralt og FoU - miljøene i Trondheim har spilt en viktig rolle. Vi jobber nå med å etablere prosjektorganisasjon for Occean Space Center. Konseptvalg kommer neste år.

Draugen har mer enn doblet sine utvinnbare reserver, økt produksjonen, og har nå planer for en utvinningsgrad på rundt 70 prosent!  Dette er imponerende! Nå er det bare å levere på planene!

Modifikasjonene på enkelte av feltene kommer som følge av mindre funn som knyttes til eksisterende selvstendige innretninger.

Disse får kanskje ikke så mye oppmerksomhet i media, men å legge til rette for innfasing av slike funn er også en viktig del av regjeringens petroleumspolitikk.

Det er som et kinderegg for ressursutnyttelsen:
o det skaper verdier fra dagens småfunn,
o det gjør leting etter nye småfunn mer attraktivt og
o den økonomiske levetiden til eksisterende felt forlenges.

Altså tre gode ting på en gang. Det vil vi ha mer av!
 
I Norskehavet har Njord A plattformen vært midlertidig ute av drift siden sommeren 2013 grunnet svakheter i strukturen.

Vi har merket oss utfordringene for levandørindustrien. Dette følger vi tett.

Åsgard er i ferd med å installere offshore kompresjon. Dette er et betydelig teknologisprang på norsk kontinentalsokkel. Jeg har tro på at erfaringene med arbeidet og resultatene av denne teknologien vil være viktig for Ormen Lange.

Ormen langelisensen annonserte tidligere i vår at de måtte utsette offshore kompresjon.

Vårt rammeverk skal legge til rette for at selskapene har egeninteresse av å bygge ut alle samfunnsøkonomisk lønnsomme funn. Det er en hovedprioritet for meg som statsråd.

Fjorårets reduksjon i transportkostnadene for ny gass gjennom rørledningsnettet vårt – Gassled – gjør det dessuten mer lønnsomt å bygge ut gassfunn i Norskehavet. Lønnsomheten til et funn som Fogelberg er for eksempel betydelig styrket.

Utfordringen er dermed klar: Å utvikle nok lønnsomme prosjekter i alle faser av virksomheten, slik at vi kan opprettholde en høy, langsiktig verdiskaping fra sokkelen.

Dette kommer ikke til å endre seg med FrP i regjering. Men det er dere som må gjøre jobben.

Vi må bygge ut nye funn, øke ressursuttaket fra eksisterende felt, utnytte eksisterende infrastruktur optimalt og etablere ny når det er lønnsomt.

Samtidig må vi lete mer.

I 2013 ble det totalt boret 11 undersøkelsesbrønner i Norskehavet og det ble gjort 8 funn. Dette er en funnrate på imponerende 73 prosent!

Funnene er nær eksisterende infrastruktur og kan bygges ut med havbunnsinnretninger knyttet til denne infrastrukturen.
 
Utbyggingen av Hansteen og Polarled har ført til økt leteaktivitet i dypvannsområdene nær denne infrastrukturen. Men hva med resten av dypvannsområdet i Norskehavet?

Det har tidligere vært tildelt mye areal i dypvannsområdene, men svært få brønner har blitt boret. De brønnene som er boret, har ikke gitt de resultatene man håpet på.

Utforskningen i dypvannsområdene er krevende og tar lang tid. Jeg vil legge til rette for fortsatt utforskning i disse områdene, og jeg tror at selskapene fortsatt vil vise interesse for dem.

De minst utforskede områdene i Norskehavet er i basaltområdene. Her er det svært krevende å få gode seismiske bilder under basalten. I tillegg ligger disse områdene gjerne på dypt vann og stort sett langt fra land og annen infrastruktur.

På Island arbeider vi med å utforske lignende geologiske formasjoner. Dette er gledelig. 

Det er både komplisert og dyrt å lete. Det satses aktivt på seismikk i basaltområdene, men for å si det sånn: Vi hadde satt pris på en letebrønn eller to.

Så vil jeg snakke om et par utfordringer. For det første - kostnadene må holdes under kontroll. Dette er helt avgjørende for at verdiskapingen skal bli så høy som mulig.

Jeg er opptatt av tiltak som reduserer unødvendige kostnader. Her er Elkem Tamshavn et godt eksempel på effektivisering og standardisering. Jeg tror det er mye å lære av Elkem.

Slike tiltak gir gevinst både gjennom bedre fortjeneste per fat, og ved at en større del av ressursene blir lønnsomme å utnytte.

En rekke prosjekter, særlig på felt i drift, må gjennomføres i dag for å være lønnsomme. Dette er tidskritiske prosjekter. Blir disse utsatt på grunn av midlertidige kutt i investeringsbudsjettene hos selskapene vil store verdier kunne gå tapt for samfunnet.

Olje- og gassprisen er nå på et helt annet nivå enn ved årtusenskiftet. Det gjør en større del av ressursbasen vår mulig å utvinne lønnsomt.

Derfor er det ikke bare negativt at gjennomsnittskostnadene på norsk sokkel har økt i løpet av de siste 15 årene. Selskapene hadde ikke gjort jobben sin hvis de ikke nå gjennomfører flere og dyrere prosjekter og utbygginger enn hva som var tilfellet ved årtusenskiftet.  
Framover er det viktig at næringen går etter alle lønnsomme ressurser.

Min beskjed er klar: Kostnadsreduksjoner som betyr at selskapene lar lønnsomme ressurser være igjen i bakken er ikke greit.

Det å hente ut kun den aller mest lønnsomme oljen eller gassen fra et reservoar – ”å skumme fløten” – er rett og slett ikke forenlig med de plikter og den samfunnskontrakten det innebærer å være aktør og rettighetshaver på sokkelen.

Hvis selskapene med kostnadskutt egentlig mener investeringstørke: Det ikke å gjennomføre lønnsomme prosjekter på norsk sokkel, fordi de har enda mer attraktive muligheter å bruke sine interne ressurser på, da har vi et problem. Dette vil være ensidig negativt for Norge.

Det er på tide å avslutte.

Norsk kontinentalsokkel går godt. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Grunnlaget for verdiskapingen etter 2020 legges nå. Ting går ikke av seg selv. Det gjør de faktisk sjelden.

Denne Regjeringen er opptatt av å opprettholde aktivitetsnivået i Norges klart viktigste næring. Den betyr arbeidsplasser i hele vårt langstrakte land.

Det forutsetter en aktiv petroleumspolitikk basert på fakta, erfaring, kunnskap og fornuftige kost-nytte vurderinger. Det krever aktive, kompetente og investeringsvillige selskaper. Barentshavet er en spennende petroleumsregion. Vi vet det er mye gass der. Et spørsmål som må adresseres er hvordan den skal transporteres. 
 
Vi legger til rette for fortsatt interesse for norsk sokkel gjennom tilgang til attraktivt areal for selskapene. Arbeidet med både 23. konsesjonsrunde og TFO 2014 er godt i gang.

Vi er også avhengig av en kontinuerlig kunnskapsutvikling, innovasjon, ny teknologi, kostnadskontroll og god organisering.

Norskehavet er et spennende område med mye aktivitet, i tillegg til arbeidshesten Nordsjøen og spenning knyttet til det nye som skjer i Barentshavet.

Petroleumsnæringen er bokstavelig talt oljen i Trøndelags vekstmotor!

Tusen takk for oppmerksomheten!