Vil fortsatt være i verdenstoppen innen vannkraft

Sjekkes mot fremføring

Takk for introduksjonen!

Stortingsmann og senere statsminister, Gunnar Knutsen, skrev i et brev til Stortinget allerede i 1892 sine tanker om vannkraften: 

Vandkraft, der nu i afsideliggende dalfører splides uden nogensomhelst værdi, vil uten tvivl i fremtiden kunde udnyttes til: 1) Drift af industrielle anlæg 2)Drift af jernbaner 3) belysning 4) fremstilling af metaller. 

Nå er det ikke slik at jeg skal benytte dette foredraget bare til å skryte av fremtidsvisjonene til en tidligere Venstremann, men jeg kan forsvare det med to ting: 
For det første: FrP var enda over 80 år unna å eksistere. For det andre, og selvfølgelig vesentlig viktigere: Han hadde veldig rett!Vannkraft var, er og vil fortsette å være viktig for Norge.

Det er derfor en glede å være her i dag på åpningen av et nasjonalt vannkraftsenter. Det er ingen tvil om at dette senteret vil bidra til å sikre og videreutvikle undervisning og forskning innen vannkraftteknologi. 

Historisk perspektiv

Som historiker er det fristende å innlede med å gå litt tilbake i tid. Det fungerer selvsagt også godt som en introduksjon til nåtiden. Sitatet jeg åpnet med er fra tiden for selve gjennombruddet for industrialiseringen i Norge, hvor bærebjelken var storproduksjon av elv - og fossekraft.

Byggingen av nye kraftverk ble arkitektoniske symboler på fremskritt, modernitet, menneskets seier over naturen og ikke minst nasjonsbygging i Norge. Nærhet til vannressurser har vært en viktig årsak til etablering av kraftforedlende industri på steder som Odda, Rjukan og Glomfjord. 

Vi fikk fremtredende bedrifter som Kværner og Norsk Hydro. Førstnevnte etablerte seg på 1850-tallet og har levert 10 % av vannkraftturbinene på verdensbasis og 90 % i Norge. Norsk Hydro ble etablert i 1905 og bygget stadig større kraftverk; Vemork var ved oppstarten i 1911 verdens største med 145 MW.

Dette var bare starten på eventyret. Tilgang på rikelig med ren vannkraft la grunnlaget for industrialisering og næringsutvikling i det selvstendige Norge. 

Vannkraftens betydning i dag

Det betyr ikke at denne energikilden er mindre viktig i vår tid. Vannkraft er i dag selve ryggraden i norsk kraftproduksjon. Den gir oss en robust, pålitelig og klimavennlig energiforsyning. Det vil den fortsette å gjøre så lenge det bor folk i dette landet.

Så har jeg noen godbiter til dem av dere her i dag som er glade i tall. For rekrutteringen sin skyld, som jeg skal snakke om etter hvert, håper jeg det er mange av dere her i dag!

Ifølge ukestatistikken fra Nord Pool Spot var total kraftproduksjon i Norge på 133,8 terrawattimer i fjor. Av dette var 128,6 TWh vannkraft. Det tilsvarte dermed 96 % av norsk kraftproduksjon. Nå er det selvfølgelig slik at produksjonen varierer fra år til ord som følge av krefter jeg som olje- og energiminister dessverre ikke rår over – nemlig tilsiget til magasinene. 

Tallenes tale er uansett svært tydelige når det gjelder vannkraftens betydning også den dag i dag!
Videre ble det i 2013 gitt konsesjon til nesten 1,5 TWh ny vannkraft fordelt på 670 GWh småkraft, 277 GWh opprustning/utvidelse og 513 GWh fra større vannkraftverk.

I tillegg er det drøyt 13 TWh til behandling hos konsesjonsmyndighetene. Av dette gjelder om lag 7 TWh småkraft og om lag 6 TWh fra større anlegg, inkludert opprustning/utvidelse. Dette var de kalde, eller kanskje heller våte, fakta når det gjelder produksjon og konsesjoner.

Kraftselskapene er selvfølgelig også viktige aktører i landets næringsliv. De etterspør arbeidskraft og gir ringvirkninger i form av kjøp av tjenester fra andre næringer. Selskapene fører store verdier tilbake til stat og kommune.

Norges vannkraftressurser er også viktig for drifts- og forsyningssikkerhet fordi vi har magasiner for lagring av vann. 

Norge har om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet, noe som gir verdifull fleksibilitet for Norge og i kraftutvekslingen vis á vis kontinentet. 

Nå har jeg sagt litt om fortid og nåtid når det gjelder vannkraft. Selvfølgelig har vi vært heldige her i landet ettersom naturen har gitt oss rikelig med vann som renner i bratte fall nedover. All vannkraft er jo basert på prinsippet om å utnytte nettopp dette fallet. Der har vi fra naturen hatt litt flaks, men der stopper også tilfeldighetene.

Én ting er å ha ressursene, men det kreves også mye kunnskap og kompetanse for å kunne utnytte dem på best mulig måte! 

Norsk kompetanse/leverandørindustri

Utnyttelsen av disse ressursene har ikke kommet av seg selv. Det krevde forutseende industrigründere og politikere som handlet ut fra målet om en industriutvikling til nasjonens beste. Vannkraft er, ved siden av olje- og gassteknologi, et av de få områder der Norge er blant de teknologisk ledende i verden.
Høytrykksturbiner, anlegg i fjell og tidlig liberalisering av et kraftmarked er noen nøkkelord som beskriver denne kompetansen.

Denne kompetansen ble bygget opp i et sterkt hjemmemarked hvor man gjennom årtier har måttet løse ulike markedsmessige og teknologiske utfordringer. Jeg er opptatt av at våre energiressurser fortsatt brukes til å videreutvikle disse sterke industrimiljøene, slik intensjonen også var da mine forgjengere la grunnlaget for vannkraftnæringen.

Det er av stor betydning at bedrifter som leverer til vannkraftsektoren har nærhet til kundene, at de forstår utfordringene, og at de kan levere på rett tid og med rett kvalitet etter norske standarder. 

Vannkraftprodusenter i Norge må se betydningen av å ha sterke fagmiljøer og selskap i sin nærhet som er opptatt av å betjene nettopp deres selskap. Dette er i deres egen interesse. Og som det heter: Det er baktanken som teller!

Som historiker mener jeg det er viktig å se de lange linjenes betydning for næringene og ikke bare det neste kvartalsresultatet. 
Jeg forventer at vannkraftprodusenter bruker den sterke industrien vi har i Norge. Erfaringen fra 1990-tallet, da liberaliseringen av kraftmarkedet førte til at hjemmemarkedet raskt forsvant og industrien dermed ble bygget ned, frister ikke til gjentakelse.

Vi trenger et sterkt og konkurransedyktig miljø for vannkraft her i Norge. Nettopp derfor håper og tror jeg dette senteret blir viktig. Vi trenger robuste fagmiljøer og gode utdanningsinstitusjoner. Kompetanse verken kommer eller opprettholdes av seg selv. Det er nødvendig med et kontinuerlig samarbeid mellom myndighetene, utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og næringslivet for å få til dette.

Dette er ikke bare av betydning for oss her i Norge, men også internasjonalt. Så la oss nå løfte blikket litt og sette vannkraften vår i en større sammenheng. 

Norsk vannkraft i en internasjonal sammenheng

Det historiske eksemplet fra Norge viste en nær sammenheng mellom tilgang på energi og verdiskaping. Slik er det selvfølgelig også på globalt nivå. Vi må ikke bare skaffe nok energi til en verden som etterspør mer. Vi må samtidig ta hensyn til klimaet. Derfor blir produksjon av ren fornybar energi, i dette tilfellet vannkraft, stadig viktigere.

I dag representerer vannkraft omtrent 17 prosent av verdens elektrisitetsforsyning, og er dermed den viktigste av de fornybare energikildene. I Norge kommer som nevnt nesten all vår elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Dette bidrar til at fornybarandelen i den totale energibruken vår er på over 60 %.

I løpet av 2020 skal dette opp til 67,5 %. Et så høyt fornybarmål er unikt for et industrialisert land av en viss størrelse og med en så stor økonomi. At vi allerede har en så stor fornybarandel, skyldes at mine politiske forgjengere bestemte seg for å utvikle Norge industrielt og økonomisk ved hjelp av den store nasjonale ressursen som vannkraft representerer.

I dag er det mange land som har store vannkraftressurser som ennå ikke er utnyttet. I hele Afrika – med et areal som er om lag 100 ganger større enn Norge – er det kun bygget ut om lag 23 000 megawatt i installert effekt. Til sammenligning har lille Norge bygget ut langt mer – nær 31 000 Megawatt.
 
Dersom utviklingsland klarer å utnytte sine klimavennlige vannkraftressurser bedre, vil man oppnå mange fordeler; 

 globalt vil det bidra til bekjempelse av klimaendringer; 
 regionalt vil det føre til bedre total utnyttelse av energiressursene ved hjelp av balansekraft fra vannkraft der nettsituasjonen er tilrettelagt;
 nasjonalt (og lokalt) vil det føre til økonomisk utvikling, forbedret levestandard, større energisikkerhet ved frigjøring fra avhengigheten av relativ kostbar import av fossil energi, noe som også gir positive utslag på statsøkonomien og lokal forurensning.

Norge er godt posisjonert til å bidra i denne utviklingen. Vi har kompetanse og meget gode forskningsmiljøer, vi har leverandørindustri og vi har konsulentselskaper i verdensklasse. I tillegg har vi lokomotiv som Statkraft og SN Power som investerer og aktivt bygger ut prosjekter i utlandet. 

Gjennom satsingene Ren Energi for Utvikling, Energy+, og gjennom Norfund bidrar også den norske stat direkte til fremveksten av fornybar energi internasjonalt.

OED bidrar også aktivt gjennom støtte til INTPOW, som jobber for økt internasjonalisering av den norske fornybarnæringen. Disse initiativene ønsker jeg vi skal fortsette å støtte. At Norge bidrar internasjonalt innen vannkraft er bra for å opprettholde norsk vannkraftkompetanse.

Norsk vannkraftsenters rolle og behovet for fortsatt kompetanse

Kompetanse kommer imidlertid ikke av seg selv, og vi politikere kan heller ikke bare bestemme oss for å vedta den kompetansen vi trenger. 

Utvikling av ny kunnskap er en kontinuerlig prosess. Nettopp derfor er det gledelig at Norsk Vannkraftsenter blir etablert som et resultat av et samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, vannkraftnæringen og norske myndigheter, herunder NVE. 

Vannkraftsenteret vil ha et godt og svært kompetent hjem her på NTNU. Partnerskapet med NVE og Energi Norge, som representant for hundrevis av kraftaktører, sikrer senterets tilknytning til og relevans for kraftnæringa og myndighetene.

Dette senteret vil kunne øke forskningsinnsatsen innen vannkraft og forhåpentligvis også forbedre rekrutteringen til kraftnæringen. Det er gledelig at det er bransjen selv som har tatt initiativet. Det bidrar til at ny teknologi lettere vil kunne tas i bruk, samtidig som det sikrer at forskningen er relevant for bransjen.

Hvis Norge skal fortsette å være en viktig energinasjon, er det helt avgjørende å fortsette satsingen på kunnskap og kompetanse. Økt kunnskap gir oss konkrete resultater på flere områder. Jeg vil spesielt nevne tre slike områder.

For det første: Økt kunnskap gjør at vi kan forvalte våre egne ressurser på en mer effektiv og miljøvennlig måte. Dette vil blant annet kunne føre til at det blir færre konflikter og lavere kostnader knyttet til utbygging og produksjon.

For det andre: Den forskningsinnsatsen som gjøres i Norge kan føre til mer bærekraftig utnyttelse av energiressurser – også internasjonalt. 

For det tredje vil økt kunnskap bidra til å sikre norsk konkurranseevne og norske arbeidsplasser. 
Dessuten vil vi med stor sannsynlighet oppleve endringer i klima og vær framover. Det vil bli villere, våtere og mer variabelt. Vi trenger derfor mer kunnskap og bedre modeller for hydrologi og tilsig. 
Ikke minst trenger vi kunnskap om klimaendringenes betydning for sikkerhet, blant annet knyttet til flom- og skredfare. Dette, men også andre ting, representerer store utfordringer og setter krav til kompetansen hos de som skal produsere kraften vår.

Rekruttering

Avslutningsvis vil jeg snakke litt om et annet tema som er relatert til alt annet jeg har snakket om i dag, nemlig rekruttering. 

Skal vi realisere store prosjekter, virkeliggjøre ambisjoner og fortsette det imponerende arbeidet som er gjort innen vannkraftnæringen, trenger vi også kompetente folk som ønsker å jobbe i sektoren. I dag er det om lag 330 energibedrifter som produserer, transporterer og selger kraft. De har omtrent 18 500 ansatte.

Men vi trenger flere ingeniører og andre fagfolk. 

Gjennomsnittsalderen i de norske fornybarnæringene er høyere enn i resten av privat sektor. 23 prosent av de ansatte i vannkraftbransjen er i dag over 58 år. De besitter selvfølgelig verdifull kompetanse som vil bli krevende å erstatte, men det illustrerer også behovet for nye hoder de neste årene.

Hvis Norge skal fortsette å være en stor energinasjon, sier det seg selv at vi trenger mange nye hoder. 
Dette krever blant annet at vi klarer å få en stor andel av dagens unge til å velge matte, biologi, kjemi, fysikk og andre realfag.

Selv om fjorårets søkertall viser at det går i riktig retning, har vi fortsatt mye å gå på. Og veldig viktig: vi trenger både gutter og jenter! 

I dag er bare én av fem som jobber i energi- og petroleumssektoren kvinner. Slik jeg ser det, er det ingen grunn til at det skal være slik! I resten av privat sektor er kvinneandelen på 48 prosent.

Hvis vi skal rekruttere nok folk og finne frem til de aller flinkeste, sier det seg selv at energisektoren ikke kan rekruttere fra bare halve befolkningen. 

Det er derfor gledelig at ferske tall fra SSB viser at det er nettopp høyt utdannede kvinner som står for den største prosentvise nettotilgangen til kraftnæringen (i 2012). 

Jeg håper dette senteret også kan bidra til at flere studenter blir interesserte i energispørsmål og velger relevante utdannelsesløp. Opprettelsen av dette senteret viser også at rekruttering er noe bransjen tar alvorlig.

Avslutning

Vannkraft var, er og vil være svært viktig for Norge i overskuelig framtid. Det forutså som nevnt tidligere statsminister Gunnar Knutsen. 

Norsk vannkraftsenter er et viktig ledd i fortsettelsen på dette eventyret. 

For å si det sånn, dersom denne Regjeringen skal vise handlekraft, er vi som alle andre her til lands også avhengig av vannkraft. 

I dag er Norge verdensledende innenfor vannkraftforskning og kunnskapsforvaltning. Målet med dette senteret må være å bidra til å beholde denne posisjonen.

I fortsettelsen trenger vi kloke hoder som ser løsninger, der andre ser problemer. Det var kloke hoder som temmet fossefallene og skapte grunnlaget for det norske industrieventyret. Og det er kloke hoder som skal fortsette dette eventyret i fremtiden.

Jeg gleder meg til å følge arbeidet som gjøres i dette nye senteret.

Takk for oppmerksomheten og takk for meg!