Gass fra Norge har en lys framtid
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Kronikk i Sysla 17.november 2015
Tale/innlegg | Dato: 20.11.2015
Historien om norsk gass er historien om et biprodukt som ble en av de viktigste bidragsyterne til det norske velferdssamfunnet. Den sørger for arbeidsplasser og store inntekter til fellesskapet her hjemme. I tillegg gir norsk gass mulighet for billige utslippskutt i Europa og den er der alltid når brukerne trenger den. Nye prognoser viser at dette vil vare i mange år framover.
Norsk gasseksport begynte i det små i Nordsjøen på 70-tallet. Med produksjonsstarten på Trollfeltet i 1995 ble det norske gasseventyret for alvor sparket i gang. Siden da er norsk gasseksport firedoblet. Det dreier seg om store mengder energi, tilsvarende nærmere ti ganger den samlede norske vannkraftproduksjonen i et normalår. Norge er i dag nest største leverandør av gass til det europeiske markedet og en viktig partner for EU-landene både når det gjelder forsyningssikkerhet og å finne løsninger på klimautfordringen.
Etter over 40 års produksjon er kun en tredjedel av de anslåtte, utvinnbare norske gassressursene produsert. Det ligger derfor godt til rette for at Norge vil være en storeksportør av gass i lang tid framover. Det vil skape arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting i Norge. Dette vil regjeringen legge til rette for.
Troll-feltet er tjue år etter oppstart fortsatt sentral i norsk gassvirksomhet. Feltet står for i overkant av en fjerdedel av norsk gassproduksjon. Sammen med andre produserende felt vil Troll levere gass i tiår framover. I tillegg er flere nye felt under utbygging, og flere vil bli påvist gjennom pågående og fremtidig letevirksomhet. Norsk gasseksport er derfor ventet å stabilisere seg på et høyt nivå de neste tiårene. I løpet av de neste 20 årene vil det fra norsk sokkel bli levert omtrent like mye gass til Europa som vi har levert fra oppstarten tidlig på 70-tallet og frem til i dag.
Og det er langt fra over med det. I henhold til våre anslag vil vi ha en tredjedel igjen å produsere når vi kommer til 2035. Men det kan også være langt mer – særlig i nord. Leteaktiviteten framover vil avklare hvor mye vi faktisk har under havbunnen.
Vår gasspolitikk er også viktig for Europa fordi norsk gass styrker europeisk forsyningssikkerhet og gir mulighet for lavere klimagassutslipp i forbrukslandene. Det norske gassystemet er robust og effektivt, og vår gass leveres til kundene når de trenger den. Derfor bidrar den til forsyningssikkerhet. Norsk gass kan også spille en viktig rolle for å redusere utslippene av klimagasser. Gass er mye renere enn konkurrenten kull. Den er også pålitelig, fleksibel og godt egnet til bruk sammen med variabel fornybarproduksjon som sol og vind. Jeg er overbevist om at gass er en del av løsningen hvis Europa skal innfri sine klimamål på en fornuftig måte.
Norsk gass selges i dag nærmest utelukkende til Europa. Usikkerhet rundt gassens rolle i det fremtidige europeiske energimarkedet kan få konsekvenser for hvilken løsning som velges når økt gasstransportkapasitet ut fra Barentshavet skal besluttes om noen år. Skal gassen fra Barentshavet transporteres gjennom rør til Europa – eller til verdensmarkedet i form av LNG (flytende naturgass)? I møter med europeiske politikere har jeg vært opptatt av å få fram at gassens viktige rolle for Europas energiforsyning de neste tiårene må på dagsorden. Hvis ikke kan det bli vanskeligere å få tilgang på den gassen de ønsker. Jeg oppfatter det slik at europeiske politikere i økende grad innser dette. Europakommisjonen vil til våren legge fram en gasspakke som blant annet omfatter gassforsyningssikkerhet og en LNG-strategi.
Norge har ressursene som er nødvendige for å forbli en stor, pålitelig og langsiktig leverandør av gass til Europa i tiår framover. Det vil sikre arbeidsplasser og store inntekter. Med ressursene, viljen og kompetansen
på vår side, ligger alt til rette for at virksomheten skal utvikle seg videre og norsk gass være en partner for framtiden. En partner for hvem? Det vil blant annet framtidig europeiske energipolitikk ha en avgjørende innvirkning på.