Tale til Natur og Ungdom sitt landsmøte

Sjekkes mot fremføring

Tusen takk for invitasjonen hit til Fredrikstad og til Natur og Ungdom sitt landsmøte. Faktisk nr. 50 i rekken!  Det er imponerende.

Natur og Ungdom er en viktig stemme i den norske debatten. Vi trenger flere – og ikke minst flere unge – som involverer seg i en åpen og konstruktiv diskusjon om klima- og energipolitikken. Både i dag og i fremtiden.

Jeg husker et oppslag fra i sommer hvor dere fikk skryt fra strømbedriftene for å være konstruktive, og for å tåle at det bygges kraftmaster. Jeg håper vi får en god debatt også her i dag. Det inkluderer den beryktede ”miljøgrillen”.  Jeg regner med det skjer på en energieffektiv måte, med fornybar strøm, og helst på svak varme! Før den tiden vil jeg innlede med noen av mine betraktninger om både fornybar energi og petroleum.

For det første: Den beste måten å vise klimaengasjement på er å stå på barrikadene for hver eneste vindmølle, hvert eneste vannkraftverk og hver eneste høyspentmast vi skal bygge i årene framover! Det gjør dere, og det gjør regjeringen. For det andre: Den som er opptatt av internasjonale klimautslipp bør heie fram norsk petroleumsvirksomhet! Jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Først vil jeg si noe mange glemmer: Verden faktisk trenger enorme mengder energi. Ettersom flere og flere løftes ut av fattigdommen, så vil de etterspørre mer energi. Det er rett og slett ikke teknisk eller realistisk mulig at all denne energietterspørselen skal komme fra fornybare kilder på de nærmeste tiårene.

Å kunne gå på skole, å ha arbeid og ha et helsevesen forutsetter tilgang på energi. Vi trenger også energi for å produsere mat. Verden trenger mer energi, og ikke minst ren og bærekraftig energi. Videre er det to fellestrekk ved all energiproduksjon; All energiproduksjon innebærer en eller annen form for miljøvirkninger, og all energiproduksjon skaper debatt. La meg begynne med å snakke om arbeidet som gjøres innen fornybar energi.

Fornybar energi

Jeg har fått høre fra blant annet dere at jeg må ta av meg ”oljebrillene”, og satse fornybart. Det bør kanskje ikke komme som noen overraskelse, men jeg ser ikke noen motsetning mellom petroleumsvirksomhet og fornybarsatsing.

Ja, takk – begge deler, er mer min holdning. Innen fornybar energi kritiserer noen meg for manglende klimaengasjement.  Disse ser ikke hva jeg faktisk gjør. Jeg er en stor tilhenger av mer fornybar energi.

Fakta er at vi satser hva remmer og tøy holder i det som er den største fornybarsatsingen i Norge på mange år. Det skjer akkurat nå!

La meg nevne noen eksempler: Vi har økt konsesjonstakten og gitt konsesjon til nye anlegg for produksjon av fornybar energi rundt om i hele landet. Vi har hatt gleden av å åpne anlegg fra Raggovidda i Finnmark i nord – til Brokke i Aust-Agder i sør. Vi gjør det mer lønnsomt å bygge ut mer fornybar energi gjennom bedre avskrivningsregler for vindkraft, og gjennom skattelettelser for småkraftproduksjon. Disse viktige grepene vil, sammen med el-sertifikatene, bidra til mer fornybar kraftproduksjon i Norge.

Vi har gitt konsesjon til nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia og åpner derfor for kraftutveksling for gjensidig nytte. Strømmen må også fram. Vi legger derfor også til rette for å bygge nødvendig nettkapasitet – i hele landet! Dette er avgjørende for forsyningssikkerhet, verdiskaping og innfasing av ny kraftproduksjon.

Det er ikke så lenge siden vi pakket bort julepynten. Dersom stjernen i toppen av treet skal skinne, er vi avhengig av det store arbeidet som gjøres hele året for at strømmen skal komme fram – fra produsent til forbruker. Hele tiden. Det var bare noe av det vi jobber med – hver eneste dag. Det var det første poenget mitt – at vi faktisk jobber knallhardt med fornybar energi. 

Det er også noe spesielt med tidshorisonten i den norske debatten om et grønt skifte. Fakta er at Norge allerede er en fornybarnasjon, og faktisk har vært det i over 100 år.  Nesten all vår produksjon av elektrisitet er fornybar. Andelen fornybar energi av den totale energibruken nærmer seg 67 prosent - den høyeste andelen i Europa. Det moderne Norge ble bygd gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til produksjon av strøm.

I dag er fortsatt ren og regulerbar vannkraft ryggraden i kraftsystemet vårt. Vannkraft har vært, og vil være svært viktig for Norge – også i framtiden. Vi har i dag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet for vannkraft.

Det betyr at vi har stor tilgang på utslippsfri og fornybar kraft, og at vi har muligheten til å slå av og på produksjonen etter behov. Den gir oss en robust, pålitelig og klimavennlig kraftforsyning som de fleste land kan misunne oss.

God tilgang på fornybar kraft betyr ikke at vi skal slå oss til ro. Vi kan alltid bli bedre. Regjeringen har derfor som mål å fortsette å øke produksjonen av fornybar kraft. Vil denne store fornybarsatsningen synes rundt om i landet? Ja. Vil det bli diskusjoner og debatt? Utvilsomt! Det er en debatt vi skal ta.

Det er åpenbart at hvis fornybarsatsningen skal lykkes, trenger vi tydelige stemmer i debatten – også fra dem som mener vi må akseptere å se en vindmølle, kanskje til og med fra stuevinduet. Der vil jeg gi honnør til dere i Natur og Ungdom!

Olje- og gass

Jeg ga innledningsvis honnør til dere for landsmøte nummer 50. I år er det også 50 år siden den første konsesjonsrunden på norsk sokkel. Året var 1965 og det norske oljeeventyret var helt i startgropen.

Funnet av Ekofisk jula 1969 endret Norge! Nå er det kanskje ikke alle her i salen som er klare for bursdagsfeiring av den grunn. Vi er nok uenige på dette punktet.

Jeg vet at dere er glade i debatt, og jeg vil ikke sky unna temaer hvor vi nok er uenige. Vi kan ta debatten på grillfesten etterpå. Jeg mener det er viktig å minne oss selv om hva denne næringen har betydd, fortsatt betyr, og vil bety for Norge – også i fremtiden.

For Norges del bidrar petroleumsnæringen med enorme verdier til samfunnet, og betyr ringvirkninger og arbeidsplasser over det ganske land. Over 200.000 mennesker har sin arbeidsplass direkte eller indirekte knyttet til næringen. Kanskje noen av dere har en far, mor eller søsken som jobber på plattform eller en leverandørbedrift?

Vi har også demonstrert hvordan man kan forvalte store energiressurser til det beste for alle innbyggerne i landet. Mest mulig verdiskaping. Mest mulig velstand. Ikke bare for de få, men for de mange. Denne næringen finansierer en stor del av velferdsstaten vår i form av skoler, veier og sykehus.

Dette er faktisk Norges viktigste industri! Det vil være sant i tiår fremover. Selv små oljeprosjekter er i investeringsomfang større enn så å si alle industriprosjekter på fastlandet.

Utbyggingen av gigantfunnet Johan Sverdrup – Norges desidert største kommende industriprosjekt – vil alene tilsvare 5 års samlede investeringer innen industri og bergverksdrift på fastlandet. Når vi løfter blikket – også utover våre egne grenser – er det også slik at den siste rapporten fra det internasjonale energibyrået nok en gang fastslår at verden vil etterspørre enorme mengder olje- og gass, og vil gjøre det i tiår framover.

Dette kommer ikke alltid like tydelig fram i den norske energidebatten. Bak dette ligger en sterk global befolkningsvekst, og en nødvendig velstandsvekst for størstedelen av verdens befolkning.

FNs tusenårsmål nummer 1 om å halvere andel fattige i verden innen 2015 ble oppnådd allerede i 2010. 700 millioner færre mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag enn i 1990. Dette hadde ikke skjedd uten tilgang på energi.

Den samme rapporten, og selvfølgelig femte hovedrapport fra FNs klimapanel er dessuten samstemte på et annet veldig viktig punkt; Vi må samtidig ta energiutfordringen på alvor, og jobbe knallhardt for å redusere utslippene. Det er likevel en kjensgjerning at verden vil trenge olje og gass i lang tid framover, også innenfor togradersmålet.

Nettopp derfor må olje- og gassutvinningen – som annen næringsvirksomhet, skje på en effektiv og ”klimavennlig” måte. Her ligger Norge i tet internasjonalt. Det skal vi fortsette med.

Årsaken er at vi i mange år allerede har stilt strenge krav til sektoren. Vi innførte restriksjoner på fakling allerede i 1971. Næringen er også underlagt kvoteplikt for sine utslipp. I tillegg betaler den en særnorsk CO2-avgift som i dag er over ti ganger kvoteprisen.

Samlet koster ett tonn utslipp av CO2 på norsk sokkel rundt 450 kroner. I resten av Europa koster det rundt 50 kroner. På norsk sokkel har vi svært gode erfaringer med CO2-avgiften. Siden den ble innført for over tyve år siden har den ført til betydelige utslippsreduksjoner – nærmere bestemt fem millioner tonn årlig. Jeg ser gjerne at flere land følger dette eksemplet.

I Norge straffer det seg økonomisk med utslipp. Dette forsterker og viderefører industriens motivasjon for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. I tillegg er det viktig at vi ser Norges bidrag i perspektiv. I høst uttalte sjefen for FNs miljøorganisasjon UNEP, Achim Steiner at om Norge kuttet kraftig i vår produksjon, ville det ikke betydd noen stor forskjell for verdens klima.

I debatten om petroleumsvirksomheten refereres det også ofte til en brøk om at vi må la to tredjedeler av ressursene bli liggende i bakken om vi skal nå klimamålene våre.

Det Internasjonale Energibyrået – IEA - har påpekt at denne brøken ofte brukes feil. Ja, IEA har pekt på at hvis verden skal kunne nå 2-gradersmålet, så kan ikke mer enn en tredjedel av de kjente reservene av fossile energibærere kan brukes med dagens tekniske løsninger innen 2050.

Poenget er at det aller meste av det som må bli værende i bakken ikke er olje- eller gass. Det er kull – den klart mest CO2-intensive av de fossile energikildene. Dette slår meg faktisk som underlig – at det i svært mange sammenhenger ikke gjøres noen forskjell mellom de ulike fossile energikildene – olje, gass og kull.

Gass er vesentlig renere enn kull. Ved å bruke gass i stedet for kull i kraftproduksjonen vil CO2-utslippene bli mer enn halvert. Norsk gass bør derfor ha en viktig rolle på veien mot lavutslippssamfunnet. Hvis kullbruken i Europa erstattes med gass, vil de europeiske utslippene gå drastisk ned. Hvis vi i tillegg får til rensing og lagring av CO2 vil utslippene gå enda mer ned. Kraftproduksjon basert på gass sikrer strøm når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Den kan dermed gjøre det enklere å øke fornybarandelen i Europa uten at det går utover forsyningssikkerheten. Norge er en pålitelig og stabil gassleverandør, og norsk gass vil være viktig for Europa framover. Dette må også fram i debatten.

Avslutning

Kjære landsmøte, det er på tide å gå inn for landing. Jeg regner med miljøgrillen allerede er klar og venter på meg. 

Kort oppsummert: Vi trenger mer energi til en verden som etterspør enorme mengder, og vi må få ned utslippene. Begge må løses – samtidig.

Myndigheter, næringslivet, industrien og grupper som dere i Natur og ungdom må jobbe med dette utgangspunktet. Det må være rammen for debatten. Vi må ha to tanker i hodet – samtidig. I dette bildet trengs det også olje- og gass – i lang tid framover.

Jeg er for energiproduksjon, jeg er for klimaløsninger og jeg er for verdiskaping.

Det er ingen tvil om at teknologi vil være helt sentralt. Vi trenger klimavennlige teknologier som også er kostnadseffektive og konkurransedyktige. Vi må fortsette å satse knallhardt på produksjon av mer fornybar energi.

Samtidig må vi også jobbe ut i fra prinspippet om at det skal koste å forurense. Det gjør vi allerede på norsk sokkel. Vår produksjon er godt rustet dersom dette i større grad også blir gjennomført internasjonalt.

Til slutt vil jeg si at 2015 kommer til å bli et spennende år. Verden jobber knallhardt for å få på plass en ny klimaavtale i Paris. Jeg vet at mange av dere følger disse forhandlingene tett.

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om det norske bidraget i februar, og spille inn til Klimakonvensjonen innen fristen.

Tusen takk for oppmerksomheten!