Åpning OG21-forum

Tusen mange takk for det og, riktig god formiddag, alle sammen.
Det er en glede å få lov å åpne OG21-forum. Dette er en viktig møteplass.

For, det handler om å utvikle energinasjonen vår for framtida, i ei tid der endringene skjer fort. Om vi snakker om teknologi, energimarkedene eller klimaet. 

                        

I forrige uke hadde jeg gleden av å åpne Norsk Oljemuseums nye museumsmagasin.  Denne skal samle og vise frem teknologihistorien knyttet til norsk sokkel.

Det gjør vi i år der vi også markerer funnet av Ekofisk-feltet – 50 år etter fødselen av petroleumsnasjonen Norge.

Dette var starten på et eventyr som har bidratt til at vi som bor i dette landet har den velstanden vi har, og at vi kan få leve de gode livene våres.   

Og her er det mange som kan ta en del av æren for dette eventyret:

De som har lagt ned et fantastisk arbeid, i industrien på land, og ute på havet.

I tillegg, har de som har stått bak teknologiutviklingen en stor del av æren.

Det har vært små innovasjoner, og det har vært store innovasjoner.

Subsea-teknologi, flerfasetransport, nye måter å bore på eller elektrifisering, er bare noe av det som har gjort norsk sokkel raskere, rimeligere og renere, og takk til dere for godt levert arbeid så langt.

 

Men dere, det er ikke bare 50 år som oljenasjon vi feirer i år. Vi markerer også at en gigant som Sverdrup-feltet har startet produksjonen – en produksjon som MINST skal vare de neste 50 årene.

For, Sverdrup er et bilde på mange viktige ting.

Det betyr at vi i fremtiden fortsatt skal ha en petroleumaktivitet som skaper verdier, arbeidsplasser, og ikke minst bidrar til vår pensjonskonto – en konto som nylig passerte 10 000 milliarder kroner! Det er så mye penger, og så mange nuller, at selv en nordlenning blir paff, og må stoppe opp litt.

Et annet bilde Sverdrup representerer, er utviklingen av en produksjon med lave utslipp.

Med strøm fra land er utslippene per fat produsert på Sverdrup under 700 gram. Snittet på verdensbasis er 17 kg!

 

Men i dette bildet så er det viktig å være bevisst på at det er klimautfordringer knyttet til sluttbruken.

Dette er både todelt, og henger sammen.

Det er både komplisert, og enkelt.

En voksende verdensbefolkning trenger mer energi.

Denne befolkningen er avhengig av et energisystem som enn så lenge domineres av kull, olje og gass.

Samtidig må de globale utslippene ned – og det kan bare løses gjennom globalt samarbeid, der Norge skal være en pådriver.

Dere, veksten i fornybar energi er positivt, men vi vet at veksten alene ikke vil være nok til å dekke verdens etterspørsel etter energi på flere tiår.

Verden vil derfor ha behov for STORE mengder olje og gass i fremtiden, for å nå de fastsatte bærekraftsmålene, også innenfor rammene av Paris-avtalen.

Men, så er det dessverre flere som tar til ordet for å sette en sluttdato for norsk sokkel.

Til dem vil jeg si følgende:

For det første: Konsekvensene av en slik politikk kommer til å bli dramatisk, og det vil være en dyr symbolpolitikk.

Vi vil miste en fantastisk verdiskapning og de 170 000 sysselsatte tilknyttet til næringen, vil miste levebrødet sitt.

For det andre: Høyst sannsynlig vil norsk produksjon erstattes med produksjon av olje og gass fra andre land med høyere utslipp. Dermed vil kutt i norsk produksjon gi ØKTE globale utslipp.

Produksjonen på vår sokkel skjer med MYE lavere utslipp i gjennomsnitt, enn snittet i resten av verden. Det er fordi norsk sokkel er i verdenstoppen med tanke på forskning og utvikling – noe Sverdrup er eksempel på.

Og for det tredje: å begrense, eller sette sluttdato for produksjonen på norsk sokkel, vil også begrense eller sette sluttdato for den viktige forskningen og teknologiutviklingen knyttet til petroleumsvirksomheten.

En virksomhet som er helt nødvendig for å fortsette å utvikle og effektivisere Norges viktigste næring, slik rapporten til OG21 og Rystad slår fast.

Denne teknologiutviklingen nyttiggjøres også i helt andre sektorer og danner et grunnlag for utvikling av framtidas industri og næringsliv.

 

Dette svarer på mange måter på hvorfor denne regjeringen fører en langsiktig og offensiv petroleumspolitikk. En politikk som inkluderer tildeling av attraktivt leteareal og en aktiv innsats innen forskning og utvikling.

Vi fører en politikk som gir resultater.

Vi har gitt rekordtildelinger av areal på norsk sokkel.

Sist i TFO 2018. For den kommende TFO 2019 så har vi utvidet med hele 90 blokker.

Nytt areal er en bærebjelke i politikken vår: Leteaktivitet gir muligheter for funn som i sin tur sikrer:

• Oppdrag til den norske leverandørindustrien,
• lønnsomme kompetanse-arbeidsplasser over hele landet,
• og kunnskapsutvikling i våre i våre universiteter og institutter.

Det er noe i det gamle ordtaket: "Og den som leter, den finner." Funnet Equinor gjorde i forrige uke, bekrefter det.  

Det andre er satsingen på forskning og utvikling.

Og la meg si med en gang, jeg vet at mange er skuffet over kuttene i statsbudsjettet for 2020, særlig for Petromaks 2-programmet under Forskningsrådet.

Det er altså sånn at handlingsrommet i norsk økonomi er mindre, og det gjør at prioriteringene blir tøffere. Det merkes også i vårt budsjett.

Men det trenger ikke bety at denne forskningen ikke er viktig.

For det er flere lyspunkter:

• Denne regjeringen fortsetter den generelle satsingen på forskning, dette gjelder også åpne programmer – programmer som selvfølgelig også er åpne for petroleums- og energiforskning.
• Vi styrker Skattefunn-ordningen med 150 millioner kroner i neste års budsjett. Av de over 7000 prosjektene i 2018, var rundt 10 prosent av disse i kategorien petroleum.
• I sommer hadde jeg gleden av å åpne SINTEF sitt forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten. Dette senteret skal utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene på norsk sokkel.
• Og ikke minst, Forskningsrådet har nylig tildelt midler til forskningsinfrastruktur - der Norwegian P&A Laboratories, ledet av SINTEF, er en av vinnerne.Her skal det arbeides med plugging og avstenging av oljebrønner, et fagområde som er prioritert i næringen og i OG21-strategien.

Alt i alt så vil jeg si at dette er en videreføring av regjeringens satsing på energi- og petroleumsforskning – og det er med på å peke ut en retning mot:

• et klimavennlig teknologiløft
• og fremtidig konkurransekraft for næringen.

Og så er det noen utviklingstrekk som er ekstra spennende:

Som innen fangst og lagring av CO2 – CCS.

Lykkes vi med dette på en måte som gir spredning internasjonalt, vil det være et viktig verktøy for at verden skal nå sine klimamål. Samtidig kan det bli et nytt industrieventyr for Norge.

Eller havvind, som ikke bare er vår viktigste eksport på fornybarsiden, det kombinerer også på mange måter kunnskapen og erfaringene fra både fornybarnæringen og petroleumsnæringen.

Og ikke minst hydrogen. Litt senere skal min statssekretær, Rikard Gårder Knutsen, snakke om regjeringens satsing på hydrogen.

Er det en ting jeg er sikker på: Teknologi vil fortsatt spille en avgjørende rolle i utviklingen av vårt samfunn. For å sikre verdiskaping, velferd og motvirke klimaendringer.

 

Tilbake til museumsåpningen i Stavanger.

Når noe havner på museum, så tenker man kanskje at det er et tilbakelagt kapittel?

Tvert imot! Samlingen i Stavanger er under utvikling.

Det er altså ikke en Cola-flaske jeg overrekker museumsdirektør Finn Krogh på dette bildet.

Det er den første oljen tappet fra Sverdrup-feltet – det betyr at dette museumsmagasinet skal inneholde i alle fall 100 års oljehistorie.

Historie handler altså om å forstå fortiden, for å kunne forme fremtiden.

Det handler om at vi skal legge til rette for at vår stolte petroleumshistorie skal fortsette. Vi skal videreutvikle våre høye standarder og vi skal sørge for at historien er med på å danne grunnlaget, for det vi skal leve av framover.

Og det handler om å inspirere yngre generasjoner til å være med på dette!

Og skal vi lykkes, må vi prioritere forskning, utvikling og kompetansebygging.

Takk for oppmerksomheten!