Åpningsinnlegg Achilles 2019

God morgen alle sammen!

Takk for invitasjonen!

Og tusen takk for at jeg fikk snakke før Petter Stordalen!

 

Jeg håper fortsatt jeg kan skape litt stemning når jeg skal snakke om Norges rolle som energinasjon og veien vår mot en fornybar fremtid.

Og for å illustrere denne energinasjonen liker jeg å bruke forsidebildet til Olje- og energidepartementet som dere ser bak meg.

Jeg synes det er et vakkert bilde. Det symboliserer energi, verdiskaping og arbeidsplasser – det gjør Norge til den nasjonen vi er i dag.

Vi har lenge kunnet kalle oss en fornybarnasjon. I mer enn ett århundre har vi utviklet vannkraften, den har bygd opp industri og samfunn.

Og selv om det er naturen som gitt oss disse mulighetene, er det at vi i dag er en fornybarnasjon ikke noe som har falt ned i fanget vårt.

Det er mange land med like rike naturressurser som ikke har fått det til – noen kaller det "ressursforbannelsen".

Norge er derimot velsignet med sine ressurser.

Mange kan ta æren for dette.

Forskningsmiljøer, forvaltning, politikere.

Jeg vil likevel trekke frem dere, som er her på Achilles 2019.

Leverandørene – som sammen med kvalitetsbevisste innkjøperne av tjenester og produkter –utvikler og finner løsninger.

Løsninger som gjør ting bedre, mer effektivt og mer bærekraftig.

Kort sagt: Løsninger som skal ta denne fornybarnasjonen inn i fremtiden.

 

Og det finner vi her:

Som når Agder Energi har etablert Nodes for å utnytte fleksibiliteten i nettet.

Nå tar de disse erfaringene videre i prosjektet NorFlex, og sammen med flere andre energiaktører, skal de nå teste ut mer fleksibel strømbruk hos kundene.

Eller der mange leverandører har svart på elforsyningens økende fokus på miljø. Som Comrod, som med sine nye strømmaster i kompositt, slipper å bruke gravemaskin i fundamenteringen, noe som gir minimale avtrykk i naturen.

Og ikke minst automatiseringen, som også gjør seg gjeldende i denne bransjen. KVS Technologies har bygget opp et av verdens fremste kompetansemiljøer for droneinspeksjoner av infrastruktur.

En teknologi som gir en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag, og ikke minst, med store internasjonale eksportmuligheter.

Jeg skulle gjerne så nevnt dere alle.

Og jeg er sikker på jeg kunne besøkt hver eneste stand  på denne messen og sagt det samme: Dette er en bransje som er godt rustet for å møte fremtiden!

 

Så hva gjør regjeringen for at dere kan stå enda sterkere i møte denne fremtiden?

La meg starte med utgangspunktet.

Vi er en kraftnasjon som er et annerledesland:

Vi har en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss: Vannkrafta, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.

Vår fornybarandel er over 70 prosent – EU skal nå et mål om 20 prosent neste år.

Og der halvparten av energibruken vår kommer fra elektrisitet, er det under en fjerdedel i EU.

Vi er altså en fornybar nasjon og vi er en elektrifisert nasjon – og det skal vi være i større grad fremover.

I årene fremover skal vi bruke mer kraft til industri og petroleumsvirksomhet, til elektriske biler og ferjer og til en økende befolkning som bruker strøm til stadig flere formål.

Samtidig skal vi omstille oss til et lavutslippssamfunn.

Regjeringen har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå temperaturmålene i Paris-avtalen.

Vi står godt rustet til dette!

 

Men det krever en innsats.

For å utvikle den fornybare kraftnasjonen, og for å legge til rette for den viktige jobben dere gjør, er det tre hovedmål i kraftpolitikken vår jeg vil trekke frem.

Det ene er at vi må legge til rette for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Det andre er at kraftsystemet må utnyttes mer effektivt.

Og, for det tredje, så skal vi fortsette den sterke satsingen på forskning og utvikling.

For det første. Vi har kommet langt i utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Siden denne regjeringen tiltrådte, altså i løpet av seks år, er det gitt mer enn 500 nye konsesjoner til fornybar energi.

Dette tilsvarer 14 prosent av normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet.

Og vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på mange tiår, faktisk over 10 TWh.

Det er her denne vindkrafta kommer inn, og jeg regner med de fleste her har registrert det engasjementet denne utbyggingen vekker.

La meg aller først si at jeg har full forståelse for det engasjementet vi ser rundt utbyggingen av landbasert vind.

På en side:

Høsting av naturressurser skaper naturinngrep.

Lokale hensyn møter nasjonale og internasjonale energipolitiske hensyn.

På en annen side:

Det er også et svar på den forventede økningen i kraftbehovet fremover – og at landbasert vind er i det store og det hele lønnsomt.

Nettopp som et verktøy for å dempe denne konflikten, for å gi bedre styring, regulering og lettere velge de gode vindkraftprosjektene, har vi fått laget forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, som nå er ute på høring.

Nå er det kort tid til 1.oktober når høringsfristen går ut. Det er mange som har delt synspunkter med oss – og det er fortsatt mulig å gjøre dette.

Og når vi:

Vurderer å stramme inn på tidsfristene for utbygging etter at konsesjon er gitt.

Forsikrer om at lokal aksept er viktig for at en konsesjon skal gis.

At vi gjennom forslag til åpning av to områder og en rekordsstøtte fra Enova til Equinors Hywind Tampen, viser at vi også skal legge til rette for havvind.

I går deltok jeg statsministeren og jeg på toppmøtet om havvind i Bergen, der tema var hvordan vi best kan utvikle industri og skapearbeidsplasser, for å kapre markedsandeler på havvind internasjonalt.

Og ikke minst, at vi som mange andre ser frem til Sanderud-utvalgets rapport som kommer 1.oktober, som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen.

Så viser det at vi lytter til innspillene vi får for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar energi.

 

Over til det andre hovedmålet vårt i kraftpolitikken:

Det er at kraftsystemet må utnyttes effektivt.

Vi har et velfungerende kraftmarked der forbrukerne fritt kan velge sin strømleverandør.

Vi har et robust overføringsnett og vi har mulighet til samhandel med våre naboland når vi har behov for det.

Dette har gitt det beste utgangspunktet for en trygg forsyning av kraft - og til lavest mulig kostnad for strømkundene.

Men - også kraftsystemet vårt må rustes for fremtiden.

Og det er mange veier for å gjøre dette og finne smarte løsninger – hvor Nodes, som jeg nevnte innledningsvis, bare er ett eksempel.

Det gjøres nå betydelige investeringer på samtlige nivå i strømnettet som skal legge til rette for næringsutvikling, innfasing av ny kraftproduksjon og økt forsyningssikkerhet.

Denne muligheten sikrer oss stabil tilgang på kraft og bedre forsyningssikkerhet. Det er positivt for norske strømkunder, næringsliv og industri.

Men også her, som i utbyggingen av energi, er det avveininger og balanse.

God balanse mellom utvekslingskapasitet, utvikling av våre kraftressurser og fastlandsindustrien.

Og ikke minst, det mange av dere her bidrar til - at vi utnytter strømnettet vårt effektivt slik at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig og en belastning for forbrukerne.

 

Og for det tredje, nettopp for å legge til rette for finne de gode løsningene som dere representerer, satser vi på forskning og utvikling – hvor Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og ENERGIX-programmet er de viktigste virkemidlene.

Hvorfor gjør vi det?

Satsing på energiforskning er nødvendig for å sikre langsiktig verdiskaping, lønnsomme arbeidsplasser og en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske naturressursene.

Energisystemet vårt blir mer digitalisert, mer integrert og mer komplekst. Alt dette påvirker systemdriften. Forskningsinnsatsen må gjenspeile denne utviklingen.

Derfor er "digitaliserte og integrerte energisystemer" løftet fram som en hovedprioritering i vår oppdaterte nasjonale strategi for energiforskning – ENERGI21.

Et eksempel er EarlyWarn-prosjektet til SINTEF Energi. De utvikler overvåkingssystemer som oppdager og identifiserer problemer i høyspentnettet, før disse problemene utvikler seg til større strømbrudd eller skade på kostbare komponenter i kraftsystemet.

Forskning er nødvendig, men det kan også være lønnsomt.

Lønnsomt for samfunnet og lønnsomt for næringslivet som forsker og utvikler.

Ti års energiforskning har gitt samfunnet og deltagerne i prosjektene mer enn fire ganger innsatsen. Det er konklusjonen til en omfattende rapport jeg mottok fra Forskningsrådet i vinter.

 

Kjære alle sammen!

Vi er samlet her med ganske ulike utgangspunkt: Leverandører, innkjøpere, politikere.

Likevel tror jeg vi har noe viktig til felles:

Vi skal utvikle Norge som energinasjon, med den betydningen det har for samfunn, arbeidsplasser og næringsliv.

ivareta velferden for våre kommende generasjoner

og forvalte våre verdifulle naturressurser.

For at Norge fortsatt skal være et fornybart og elektrifisert samfunn i fremtiden, har vi en viktig arv å forvalte. Men vi har også noen unike forutsetninger.

 Mye er i endring for alle oss som arbeider med energi, med teknologier og markeder i forandring.

Det store bildet handler om at Norge fortsatt skal være en ledende fornybarnasjon, og at dere fortsatt vil spille en viktig rolle.

Jeg tror vi er på stø kurs:

Det gjøres større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.

Elektrisiteten tas i bruk på eksisterende og nye områder.

I tillegg er vi bedre rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Takk for oppmerksomheten!