Energi Norges Vinterkonferanse 2019

En riktig god morgen alle sammen!

Og takk for i går! Det er godt å se at det fortsatt er et visst energinivå i salen – i ordets alle rette betydninger.

Det er en ære for meg å stå foran dere som representerer både bredde og topper, og ikke minst fronten i den norske energibransjen – i Sverige.

Vi er samlet med et felles mål: å videreutvikle energinasjonen vår. Og det er nettopp det jeg vil snakke om i dag.

For å forklare dette best mulig vil jeg ta utgangspunkt i hvor vi er og hvor vi skal.

 

I elektrisitetens snart 150 år lange historie i Norge, har den endra samfunn og bygd opp industri. Det gjør den fortsatt. Noen eksempler er:

• De over 200 000 elbilene på veiene.
• Eller på sjøen. Ampere var spydspissen – vår egen Tesla.

Om noen få år er det anslått at vi kommer til ha rundt 70 batteridrevne ferger langs kysten.

• Og vi ser det når nye industrier og bruksområder oppstår, som datasentre eller hydrogenproduksjon.

Så svaret på hvor vi står i dag, er det korte budskapet at Norge er et elektrifisert samfunn.

Og vi er et annerledesland på mange måter:

• Halvparten av energibruken vår kommer fra elektrisitet, i EU er det under en fjerdedel.
• Og ikke minst, vi har en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss: Vannkrafta, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.

For å sette det i perspektiv: Vår fornybarandel er 70 prosent – EU har 20 prosent, og målet for 2030 er 32 prosent.

Alt dette vet dere, men det kan ikke gjentas for ofte.

 

Så er det et annet kjennetegn ved det elektrifiserte samfunnet: Kraft- og energipolitikk vekker et engasjement i det brede lag av befolkningen i energinasjonen vår.

Engasjement rundt dette er forståelig.

• Folk spør om hvorfor vi politikere har økt strømprisen.
• De spør om hvorfor vi eksporterer strøm til utlandet i stedet for å beholde alt selv.
• Eller om den kommende nasjonale rammen som NVE skal legge frem nå på mandag, innebærer at Norge skal dekkes med vindmøller.

Kraftsystemet er komplisert.

Vi forventer å ha overskudd på strøm i år med normale værforhold.

At kraftprisene kan bli høye i et slikt system, kan være vanskelig å forstå.

Men, når noe er komplisert betyr det også at dilemmaer, nyanser og en balansegang kommer frem.

Jeg er statsråd for dere, altså kraftbransjen. Det betyr at jeg skal jobbe for å legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom næring, som gjør investeringer i utbygging og effektivisering. Og jeg er selvfølgelig klar over at det er en bunnlinje, og at dere tilbyr et produkt og tjenester som koster penger.

Jeg er også statsråd for strømforbrukerne. Denne vinteren med høye strømpriser har vært krevende for mange, det må vi erkjenne. Tilgang til strøm er et basisbehov for et moderne samfunn og en konkurransedyktig industri. Og jeg vil påstå at hver og en av oss er avhengige av god tilgang til strøm i hverdagen.

Et effektivt kraftmarked - sammen med at vi skal bygge ut mer fornybar energi og ha en regulering som holder kostnadene i strømnettet nede - er positivt både for kraftbransjen og norske forbrukere.

 

Når vi nå skal se fremover er premissene at vi er en fornybar nasjon og vi er en elektrifisert nasjon – og det skal vi være i større grad.

Ifølge NVEs rapport "Strømforbruk i Norge frem mot 2035" er det transport og industri som vil drive veksten i strømforbruk fremover.

Vender vi blikket utover kan vi også vente oss en omfattende omstilling i det europeiske kraftsystemet.

Det forteller oss et par viktige ting. At i Norge, og særlig i Europa må det investeres mer i fornybar produksjon, og at kraften må brukes mer effektivt enn i dag.

Å ta i bruk mer fornybar energi på en effektiv måte er blant de formidable oppgavene som gjøres i det daglige av våre energibedrifter.

Ikke bare det, i seg selv står kraftbransjen for en betydelig verdiskaping, både med tanke på omsetning og sysselsetting.

Over hele landet jobber det masse flinke folk med kraftproduksjon, nettutbygging, forskning og utvikling og i leverandørbedriftene.

Disse menneskene – dere - legger grunnlaget for at resten av Norge skal ta kraften i bruk.

Regjeringen skal legge til rette for denne utviklingen.

Vårt overordnede mål med energipolitikken er effektiv utnyttelse av energiressursene, basert på forutsigbare rammevilkår og høy verdiskaping i Norge.

Hva betyr dette i praksis?

La meg peke ut særlig to områder i arbeidet vårt for et fornybart og elektrifisert samfunn.

Det ene er at vi må legge til rette for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Vi har kommet langt. Siden regjeringen tiltrådte er det gitt mer enn 500 konsesjoner til ny kraftproduksjon, som tilsvarer omtrent 14 prosent av normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet.

Og vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på mange tiår. Over 10 TWh er nå under bygging, mesteparten vindkraft.

NVEs nyeste kraftmarkedsanalyse viser at kraftproduksjonen i Norge kan øke betydelig i årene fremover. Ikke minst om den positive kostnadsutviklingen for nye prosjekter fortsetter.

Dette kan vi blant annet se i sammenheng med at vi snart har nådd målet for el-sertifikater - to år før ordningen avvikles.

På tross av disse resultatene, lener vi oss ikke tilbake:

For det første har nå regjeringen oppnevnt et utvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Igjen, vannkraften er ryggraden i det fornybare kraftsystemet vårt.

Utvalget skal finne ut av særlig én ting: Er dagens vannkraftsbeskatning til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i sektoren?

Her kan vi ikke forskuttere noen ting, men det blir spennende når utvalget skal levere sin utredning i oktober.

For det andre: Forvaltning av de eksisterende vannkraftressursene våre står også sentralt i de mange revisjonssakene som nå er til behandling.

Regulerbarheten i vannkraftsystemet har vært og er avgjørende for det norske kraftsystemet. Regjeringen er opptatt av å ivareta denne fleksibiliteten.

Vi kommer likevel ikke fra at endring i vilkår vil kunne påvirke vannkraftens regulerbarhet i enkelte vassdrag.

Det er derfor viktig at bransjen bidrar til å identifisere hvor vi kan få mest mulig miljøforbedring med minst mulig tap av kraft og regulerbarhet. 

Og til slutt har vi vindkraftutbyggingen. Jeg ser fram til å få overlevert NVEs forslag til nasjonal ramme på land nå på mandag – som så skal ut på høring.

Dette blir altså ikke en utbyggingsplan med et tallfestet mål, det handler om bedre styring og regulering av vindkraften.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom vindkraftutbygging, med det potensiale det har for fornybar energi og næringsutvikling, men samtidig ta vare på viktige miljø- og samfunnsinteresser.

Det er denne balansegangen rammen skal ta utgangspunkt i.

 

Det andre hovedmålet er at kraftsystemet må utnyttes effektivt.

Det gjøres nå betydelige investeringer på samtlige nivå i strømnettet som skal legge til rette for næringsutvikling, innfasing av ny kraftproduksjon og økt forsyningssikkerhet.

Samtidig innebærer disse investeringene også negative konsekvenser for natur og miljø. I tillegg til betydelige investeringskostnader som brukerne av nettet betaler.

God forsyningssikkerhet er viktig. Jeg er også opptatt av at brukerne av nettet ikke skal betale kostnader som er større enn nødvendig. Det skal ikke bygges for enhver pris! Det skal være både være et reelt behov og god samfunnsøkonomi som ligger til grunn i konsesjonssøknader og i utbygging av konkrete prosjekter.

Det er i denne sammenheng spesielt viktig at vi utnytter strømnettet vårt effektivt slik at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.

Vi har sett flere initiativer som bidrar til bedre nettutnyttelse. Vi har NODES  i Agder, og NVE arbeider med innføring av effekttariffer. Det er også svært positivt at Statnett og bransjen har startet et samarbeidsforum om TSO- og DSO-rollen for å møte morgendagens utfordringer.

 

Som jeg nevnte innledningsvis – strøm vekker engasjement!

Nå som to utenlandskabler er under bygging, og en konsesjonssøknad er til behandling, er dette et høyeksplosivt tema. Dette vil paneldebatten etterpå ta for seg.

Sammen kan vi forhåpentligvis igjen bidra til en mer nyansert debatt. Utenlandsforbindelsene har tjent samfunnet godt fordi de bidrar til:

• forsyningssikkerhet,
• en mer effektiv bruk av kraftressursene våre,
• og mer fornybar energi til et Europa som skal nå sine klimamål.

Jeg er opptatt av god balanse mellom utvekslingskapasitet, utvikling av våre kraftressurser og fastlandsindustrien.

 

Kjære alle sammen!

For at Norge fortsatt skal være et fornybart og elektrifisert samfunn i fremtiden, har vi en viktig arv å forvalte. Men vi har også noen unike forutsetninger.

 Mye er i endring for alle oss som arbeider med energi, med teknologier og markeder i forandring.

Det store bildet handler om at Norge fortsatt skal være en ledende fornybarnasjon, og at Europa skal følge etter.

Jeg tror vi er på stø kurs:

• Det gjøres større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.
• Elektrisiteten tas i bruk på eksisterende og nye områder.
• I tillegg er vi bedre rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Takk for meg!