Et nytt norsk industrieventyr?

God ettermiddag alle sammen!

Det å komme hit til Rederiforbundet, gående på et tregulv fra fregatten "Kong Sverre", sjøsatt i 1860 - og med de vakre maleriene på veggene.

Dette vitner om at vi har en stolt maritim historie og at vi er en havnasjon.

 

Som olje- og energiminister har jeg gleden av å være statsråd for energiressursene våre både på land og til sjøs:  Fornybarnæringen og petroleumsvirksomheten.

Da er det ekstra gledelig når vi kan bruke kompetansen fra begge disse – og ikke minst våre maritime næringer – når vi skal svare på spørsmålet dette seminaret stiller: Kan havvind bli et nytt norsk industrieventyr?

Men dere, la oss først se det store bildet.

I går, på Equinors høstkonferanse, presenterte Fatih Birol, Det Internasjonale Energibyråets "World Energy Outlook".

Oppsummert så kort som mulig, sier denne rapporten at verden trenger mer energi, men med lavere utslipp.

Det er altså et stort behov for utslippsfri kraft.

Og utviklingen innen havvind går raskt for å møte dette behovet.

Faktisk så raskt at det samme IEA anslår det til å bli en billion-industri innen 2040!

Og ikke nok med det, i går ble det sluppet en rapport som anslår at Norge og nabolandene kan bygge ut enorme mengder havvind i Nordsjøen.

Rapporten ble laget på oppdrag av Wind Europe, som også har vist til at offshore vind vokste 18 prosent i Europa i 2018.

Og ikke minst ser vi en spennende utvikling utenfor Europa, som i USA og Kina.

 

Som en fornybarnasjon og en petroleumsnasjon har vi leverandør- og teknologibedrifter med forutsetningene for å ta del i denne utviklingen.

Faktisk gikk Birol langt i å si i går å si at verden trenger norsk havvind.

For å utvikle industri, skape arbeidsplasser, kapre markedsandeler internasjonalt og for å utvikle havnæringene vår.

Kort sagt, gjøre vårt for en verden med lave utslipp – og samtidig gjøre forretninger ut av det.

Jeg vil si at havvind allerede er et norsk industrieventyr – det er den største fornybare eksporten vår - og det gir store forretninger.

Det er mange, mange eksempler jeg kunne brukt for å vise dette.

Et av dem er Dogger Bank-prosjektet – som skal gi strøm til 4,5 millioner husstander.

Eller at omsetningen i rederinæringen innenfor havvind var i 2018 på i underkant av tre milliarder kroner.

Derfor støtter regjeringen norske bedrifter i denne internasjonale satsingen.

Vi gjør det gjennom gode ordninger for forskning og utvikling, næringsfremme og eksportfinansiering, som EnergiX, Norwep og Innovasjon Norge.

 

Havvind er altså ikke noe nytt for Norge.

Og når vi snakker om flytende havvind, er heller ikke dette noe nytt i Norge. Som dere vet fikk Norge verdens første flytende vindturbin med Hywind Karmøy i 2009.

Utviklingen har ikke stått stille de siste ti årene – tvert imot!

Vi kan bruke kompetansen og forutsetningene våre i et nytt og spennende område, for norsk leverandørindustri og for våre havnæringer. For arbeidsplasser og verdiskaping.

 

Men det er også utfordringer.

Det ene er kostnadene – de må fortsatt ned.

En av mine viktigste oppgaver er å legge til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi gjennom forutsigbare og gode rammebetingelser.

Vindkraft til havs, og da særlig flytende, er en betraktelig dyrere teknologi enn for eksempel vannkraft og vindkraft på land.

Jeg har vært, og vil fortsatt være tydelig på, at det ikke er aktuelt å subsidiere en utbygging av vindkraft til havs i Norge. Dette ville ha blitt dyrt for norske strømkunder – og det er per i dag ikke behov for kraften.

Det er markedet som legger premissene for hvilke prosjekter som har livets rett.

 

Den andre utfordringen er at det er mange brukere av havet. Det må vi ta hensyn til.

Vi skal alltid tenke helhetlig i havpolitikken vår. Å legge til rette for sameksistensen mellom ulike næringer er et grunnleggende prinsipp for Norge som havnasjon.

Om vi ikke alltid er i samme båt, så er vi på samme havet.

I debatten vi nå har om vindkraft på land, så hevder noen at det bare er å flytte alle vindmøllene til havs, så er alle problemer løst. Det er det altså ikke – og jeg har vært veldig tydelig på at det også er arealkonflikter på sjøen.

Men, å kombinere de ulike næringsinteressene på havet er noe vi har klart før – og det er ingen grunn til å tro at vi ikke skal klare det igjen.

Ikke minst har vi et godt rammeverk i forvaltningsplanene som jevnlig oppdateres med ny kunnskap.

 

På tross av utfordringer som kostnader og sameksistens – så skal vi legge til rette for lønnsom, flytende vindkraft her hjemme, for å utnytte de mulighetene det gir.

Og jeg mener vi er på rett vei:

For det første, regjeringen legger til rette for en stor satsing på næringsrettet forskning gjennom Ocean Space Center i Trondheim. Dette kan bli svært relevant også for havvind.

For det andre, vi har et virkemiddelapparat som er rettet mot alle fasene i utviklingen av teknologi.

De siste ti årene har vi bevilget om lag 500 millioner kroner til havvindrelatert forskning.

Målet med offentlig støtte er å være med å gi "det første lille dyttet" for prosjekter som næringslivet kan gjennomføre.

Som med Hywind Tampen - i den grad en støtte fra Enova på 2,3 milliarder kroner kan kalles "et lite dytt".

Og ikke minst, så har vi nå hatt på høring et forslag om å åpne områder for havvind – en høring vi avsluttet for litt over tre uker siden.

Det kom rundt 300 høringsinnspill.

Disse ligger ute, dere kan lese dem selv.

Det jeg kan si nå er at denne høringen har gitt oss viktige innspill og innsikter, som vi nå skal jobbe videre med. Om utfordringer ved flytende havvind – men også mulighetene.

Så det er altså hovedbudskapet mitt her i dag.

Vi skal stimulere til videre utvikling av norske bedrifters posisjon internasjonalt på havvind.

Og vi skal legge til rette for utvikling av havvind på markedsmessige vilkår og støtte opp under teknologiutvikling.

Vi har et godt fundament i det maritime, det fornybare og ikke minst i olje og gass.

La oss kalle dette fundamentet for skipsgulvet.

Så tror og håper jeg, at vi i fremtiden kan se noen flotte malerier av flytende havvind i Norge på veggene her i Rederiforbundet!

Tusen takk for oppmerksomheten!