Fremtiden i nord er elektrisk

Kjære alle sammen.

Det er alltid godt å komme hjem!

Selv om det er et stykke fra Hennes på Vesterålen til Fauske, er det flere likheter uansett hvor jeg er nordpå.

Vi har havet som gir oss sjømat og petroleum.

Og vi ser tydelig her i nord, som vi ser i resten av landet, at vi er en fornybar kraftnasjon.

Vi kan på mange måter si at vår fornybare og elektrifiserte nasjon har sitt utgangspunkt i nord.

Norges første vannkraftverk ble tatt i bruk på Senja i 1882.[1]

Og Hammerfest var den første byen som fikk elektriske gatelys i 1891.

I dag er det 236 vannkraftverk og 8 vindkraftverk i våre tre nordligste fylker som driver samfunn og industri.[2]

I årene fremover tyder alt på at vi vil sannsynligvis bruke mer kraft til industri og petroleumsvirksomhet, til elektriske biler, fly og ferjer og til en økende befolkning som bruker mer strøm.

Vi ser flere eksempler på at man ruster seg for denne fremtiden her i regionen:

• Elkem Salten som jobber med energieffektivitet.
• Bodø Havn og landstrømprosjektet de har.
• Eller ISE Smart Energi som utvikler smart grids for økt forsyningssikkerhet.

Det er mange flere i denne salen jeg kunne nevnt.

Det forteller oss at mye ligger til rette for en kraftfull og elektrisk fremtid her i nord, som det også gjør for landet vårt forøvrig.

Det er mange her i dag som snakke om mulighetene og utfordringene her i nord. Og med vår energipolitikk legger vi noen viktige rammer.

 

Vi starter med utgangspunktet.

Norge er en kraftnasjon som er et annerledesland på mange måter.

Vi har altså en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss: Vannkrafta, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.

For å sette det i perspektiv: Vår fornybarandel er 70 prosent – EU skal nå et mål om 20 prosent neste år.

Og når det snakkes om at "Norge skal elektrifiseres" vil jeg si at Norge i stor grad er elektrifisert. Halvparten av energibruken vår kommer fra elektrisitet, i EU er det under en fjerdedel.

Vi er altså en fornybar nasjon og vi er en elektrifisert nasjon – og det skal vi være i større grad fremover.

Derfor vil jeg snakke om to ting jeg er spesielt opptatt av.

Det ene er at vi må vi legge til rette for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Det andre er at kraftsystemet må utnyttes mer effektivt.

Jeg er så heldig å både ha NVE og Statnett som etter meg som skal snakke mer om dette.

Derfor skal jeg prøve å ta det overordnet, og ta utgangspunkt i den debatten og engasjementet jeg opplever som olje- og energiminister.

For, om det er strømpriser, vindkraft til lands eller utenlandsforbindelser, så er det et høyspent tema.

Det er kanskje dette som virkelig viser at vi er en kraftnasjon. Og dersom vi skal utvikle denne kraftnasjonen og elektrifisere mer - ja, så må vi anta at også debatten vil øke i styrke.

Jeg er altså statsråd for kraftbransjen, som mange i denne salen representerer. Derfor skal jeg legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom næring.

En bransje som i seg selv står for en betydelig verdiskaping og sysselsetting – dere legger også grunnlaget for at resten av Norge og Nord-Norge skal ta kraften i bruk.

Det er en bransje som gjør investeringer i utbygging og effektivisering.

Og denne bransjen er som alle andre bransjer. Det er en bunnlinje, og de tilbyr et produkt og tjenester som koster penger.

Men jeg er også statsråd for strømforbrukerne.

Denne vinteren med høye strømpriser har vært krevende for mange. Det er jeg fullstendig klar over.

Dette merket jeg også på Hennes.

[Historien om da du møtte naboen som hadde fått strømregninga i posten.]

Reaksjonen hans var kanskje ikke så rar.

Vi må erkjenne at sikker tilgang til en rimelig pris ikke bare er et viktig behov for den enkelte. Det er også det for et moderne samfunn, og det er et konkurransefortrinn for industrien vår.

 

Når vi nå skal legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon, er vi kommet langt.

Siden regjeringen tiltrådte har vi gitt konsesjoner som tilsvarer omtrent 14 prosent av normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet.

Og vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på mange tiår – og det er her denne vindkrafta kommer inn.

Like etter Kjetil Lund og NVE la frem Nasjonal ramme for vindkraft 1.april i år, tilbragte jeg helgen nordpå.

Og tror dere ikke jeg traff naboen i butikken!

"Kjell-Børge, ka i hælvete holder du med nedi Oslo"?!

Jeg har full forståelse for det engasjementet vi ser rundt utbyggingen av landbasert vind. Det er en viktig debatt, men det er en debatt som av og til sporer av. Her har alle et ansvar for å bidra med saklig informasjon.

På en side:

Høsting av naturressurser skaper naturinngrep.

Lokale hensyn møter nasjonale og internasjonale energipolitiske hensyn.

På en annen side:

Det er også et svar på det økende kraftbehovet fremover – og at landbasert vind er i det store og det hele lønnsomt.

La meg ta et eksempel:

Under Arendalsuka, deltok jeg på et møte hvor Freyr presenterte sitt prosjekt om å bygge en batterifabrikk i Mo i Rana – for å møte den enorme veksten i etterspørselen etter batterier til el-biler.

Som en del av dette prosjektet ønsker de å bygge vindkraft på Sjonfjellet rett ved. For å bidra til fabrikkens kraftbehov og for bedriftens fornybare profil.

Dette er et prosjekt som er i tidlig fase, en konsesjonssøknad vil kunne havne på mitt bord – og det er ikke noe jeg skal behandle på talerstolen nå.

Men i det større bildet synes jeg det illustrerer et poeng.

Kanskje vi må bli flinkere til å få frem de historiene - at kraftutbyggingen også har lokale ringvirkninger, at det skaper arbeidsplasser, verdier og nye industrier.

I dag har 20 000 jobben sin i kraftnæringen. Jeg håper også denne siden kan komme frem i debatten vi nå opplever og i høringen til nasjonal ramme for landbasert vind – et verktøy for bedre styring og regulering av vindkraftutbyggingen.

For det er altså ingen utbyggingsplan, som sikkert både jeg og NVE må gjenta ganske ofte.

Høringen er som sagt godt i gang. Og la meg si at vi hører allerede.

Mange har sagt at det går for lang tid fra konsesjon blir gitt til utbygging starter, derfor ser vi nå på mulighetene for innstramming i konsesjonsvilkårene.

Andre mener at kommunene må ha mer innflytelse, blant annet med en vetorett. Praksis i dag er at kommunen har en vetorett. Konsesjon blir ikke gitt om det ikke er støtte lokalt. Det er en linje jeg kommer til å fortsette med som olje- og energiminister.

Eller det etterlyses satsing på havvind fremfor vindkraft på land. Og her skjer det også mye, vi har nå lagt ut på et forslag om å åpne områder for konsesjonssøknader på havvind – for ikke snakke om den rekordstøtten som Equinor fikk fra Enova for Tampen Hywind.

Men, vi må fortsatt ikke glemme at det fortsatt er store kostnadsforskjeller mellom disse alternativene. Og, det er også arealkonflikter til havs, noe Fiskarlaget allerede har gjort oss oppmerksom på.

 

Ved siden av lønnsom utbygging av fornybar energi, skal vi også legge til rette for at kraftsystemet vårt utnyttes effektivt.

Her gjøres det nå betydelige investeringer for å legge til rette for bedre forsyningssikkerhet, næringsutvikling og økt fornybar produksjon.

Her i nord er blant annet nettet mellom Ofoten og Balsfjord forsterket, og arbeidet med å forsterke nettet videre nordover til Skaidi er i gang.

Eller investeringene i kraftutveksling med utlandet, som også ofte er gjenstand for debatt.

Vi er altså en nasjon velsignet med vannkraft – dette kan noen ganger være en forbannelse.

Men kraftforsyningen er væravhengig. I løpet av år med vanlige nedbørsmengder går vi med kraftoverskudd, noe som ikke var tilfellet i fjor. Det var hovedgrunnen til de høye strømprisene i vinter.

Og la meg si med en gang: Utenlandsforbindelsene har tjent Norge godt. Med et væravhengig kraftsystem som det norske er vi tjent med å løse oppgavene i felleskap med andre land.

Denne muligheten sikrer oss stabil tilgang på kraft og bedre forsyningssikkerhet. Det er positivt for norske strømkunder, næringsliv og industri.

Utlandsforbindelsene gir også mulighet til å skape verdier av våre fornybare kraftressurser. Dette gir viktige inntekter til felleskapet.

Vi kan ikke gjøre noe med været. Det vi kan gjøre noe med – som vil tjene alles interesser - er å forklare på en enkel måte hvorfor vi har et kraftmarked og hvordan det fungerer.

Vi har et velfungerende kraftmarked der forbrukerne fritt kan velge sin strømleverandør.

Vi har et robust overføringsnett og vi har mulighet til samhandel med våre naboland når vi har behov for det.

Dette har gitt det beste utgangspunktet for en trygg forsyning av kraft - og til lavest mulig kostnad for strømkundene.

Når vi nå skal ruste kraftsystemet vårt for fremtiden, er det, som i alt annet, en balansegang:

Mellom utvekslingskapasitet, utvikling av våre kraftressurser og fastlandsindustrien.

Og negative konsekvenser som nettinvesteringene kan ha for natur og miljø.

Og at vi utnytter strømnettet vårt effektivt slik at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.

 

Avslutningsvis, la meg igjen gjenta hovedbudskapet mitt her i dag:

• Vi investerer mer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.
• Vi tar i bruk elektrisiteten på stadig nye måter og nye områder.
• Vi er godt rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Dette er en politikk jeg mener tjener begges interesser, om det er dere, som jobber med produksjon og distribusjon av kraft.

Eller forbrukerne, om det er naboen min på Hennes eller samfunnet og næringslivet for øvrig.

Og ikke minst, det er en politikk som vil bidra til at dere kan gripe mulighetene og gjøre fremtiden mer elektrisk, både her i Nord-Norge, og i landet vårt for øvrig.

Så er det et område med nyanser, dilemmaer og engasjement. Da er en like viktig forutsetning at vi må få en bred tilslutning til denne politikken, og da har vi et felles ansvar for å spre kunnskap og se det større bildet.

Takk for oppmerksomheten!