Industriell og bærekraftig utvikling av havressursene

Takk for invitasjonen til Offshore strategikonferansen!

Jeg har gledet meg til å få treffe mange representanter for den dyktige og mangfoldige norske leverandørindustrien her i dag.

Dere har kompetanse som på mange områder er helt i verdenstoppen, og dere skaper verdier som kommer hele det norske samfunnet til gode. Det kan dere være stolte av! Og dere kan være ekstra stolte over måten dere har håndtert nedturen de siste årene. Gjennom hardt og målrettet arbeid har norsk leverandørindustri klart å bevare konkurransekraften.

Men, vi skal heller ikke glemme at det fortsatt er bedrifter som sliter, og som ikke tjener penger.

I løpet av mine første måneder som statsråd har jeg vært så heldig å bli nærmere kjent med mange leverandører rundt omkring i landet. Det er rett og slett imponerende å se den kompetansen som er i sving når Aker Solutions på Tranby produserer juletrær til verdensmarkedet, og når Kværner på Stord jobber med produksjonsskipet til Johan Castberg-utbyggingen. Jeg kunne nevnt mange flere eksempler!

"Industriell og bærekraftig utvikling av havressursene" er overskriften på mitt innlegg, og det er jo nettopp til havs vi finner grunnlaget for verdiskapingen i leverandørindustrien.

Historien om Norge er fortellingen om havet. Vi har en kystlinje som er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Hver dag går mange tusen nordmenn på jobb i en av havnæringene innen olje og gass, maritim eller sjømat. I Granavolden-plattformen bekrefter den utvidede regjeringen at Norge skal være en ledende havnasjon, og at vi vil arbeide for å utvikle havnæringene videre.

Hav er en viktig næringspolitisk satsing for regjeringen. Nå inviterer vi derfor havnæringslivsorganisasjonene til møte om næringslivets involvering i videreutvikling av havsatsingen.

Sekretariatsleder for Havpanelet, Vidar Helgesen, vil snakke mer om "Bærekraftig havøkonomi" på konferansen i morgen.

Havnæringene vokser og har fremgang side om side – og kompetansen kommer til nytte på tvers av næringer i stadig større grad. Jeg kommer tilbake til dette senere.

Etter fem tiår med olje- og gassaktivitet på norsk sokkel, er miljøtilstanden i våre hav god. Sjømateksporten når nye høyder samtidig som vi har et høyt aktivitetsnivå på sokkelen.

Med bosted i Vesterålen gleder jeg meg over at det går godt i fiskeriene, og i alle våre havnæringer.

Samtidig står petroleumsvirksomheten i en særstilling blant havnæringene. Den er vår klart største næring – både når det gjelder verdiskaping, inntekter til fellesskapet, og ringvirkninger. Bare i år er statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten forventet å bli 286 milliarder kroner.

Også i tiårene fremover vil aktiviteten på norsk sokkel være viktig for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Bente Nyland vil gi en mer inngående gjennomgang av ressursene på sokkelen nå etterpå, men la meg allerede slå fast at det er stor aktivitet på norsk sokkel i dag.

Investeringsnivået på sokkelen er høyt, både i absolutte og relative tall.

La meg gi ett eksempel på dette. For noen måneder siden mottok jeg utbyggingsplanen for Nova. Dette er et mellomstort prosjekt i oljesammenheng, selv om investeringene er nesten 10 milliarder kroner. Et prosjekt av tilsvarende størrelse på land ville fått merkelappen "gigantisk".

I min tid som ordfører i Hadsel fikk vi nytt sykehus i landsdelen. Lokalsamfunnet hadde kjempet for prosjektet i 20 år og det var den største investeringen i området på lang, lang tid. Investeringskostnaden var én milliard.

Dette illustrerer hvilken betydning olje- og gassvirksomheten har for næringsaktiviteten sammenlignet med alle andre næringer i Norge.

Investeringene på norsk sokkel ventes å bli over 150 milliarder kroner i 2018. Dette utgjør i underkant av en femtedel av de samlede realinvesteringer i Norge.

Mulighetene på norsk sokkel er fortsatt store. Noe av det viktigste regjeringen kan gjøre for å bidra til at disse mulighetene blir realisert, er å tildele attraktive letearealer.

For et par uker siden kunne jeg med stolthet tilby andeler i hele 83 nye utvinningstillatelser i årets konsesjonsrunde i våre best kjente leteområder – TFO 2018.

Dette er det største antallet utvinningstillatelser noen gang i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Vi passerte dermed også utvinningstillatelse nr. 1000 med god margin. Det at selskapene ønsker å lete i alle våre havområder er meget positivt, og tyder på at næringen selv har tro på fremtiden for norsk sokkel.

Jeg ser fram til å følge utforskingen av disse arealene og har forventninger om at det gjøres flere funn i disse som bidrar til fremtidige arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter.

For det er og blir sånn at det er leting som gir grunnlag for funn, som gir grunnlag for utbygginger, som igjen gir grunnlag for arbeid for industrien på land.  

Så finnes det de som mener vi skal slutte og lete etter og bygge ut våre olje- og gassressurser, av hensyn til klimaet. Det mener jeg er helt feilslått.

Aktiviteten på norsk sokkel har i tiår vært underlagt strenge virkemidler slik at også utslippene til luft holdes lave. Vi har aldri akseptert fakling. Allerede i 1991 innførte vi CO2-avgift.

Gjennom deltakelse i EUs kvotesystem bidrar oljeselskapene på norsk sokkel til å kutte utslippene innenfor systemet med 43 prosent fra 2005 til 2030.

Våre virkemidler har gitt resultater. Det er lave utslipp til luft fra olje og gass produsert på norsk sokkel i forhold til gjennomsnittet globalt.

Jeg har klare forventninger til at selskapene kontinuerlig arbeider med å identifisere og gjennomføre alle rimelige utslippsreduksjoner innenfor sin virksomhet. Det nye senteret for lavutslippsteknologi som skal etableres ved Sintef i Trondheim et eksempel på at myndighetene bidrar.

Også i en verden som tar klimaproblemet på alvor og oppfyller forpliktelsene i Parisavtalen, vil det være behov for store mengder olje og gass i verdens energiforsyning. Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass skal Norge levere – og vi skal gjøre det med lavt karbonavtrykk.

Vår olje- og gassproduksjon har ikke bare gitt store inntekter i seg selv. Den har også skapt store ringvirkninger og generert en bred næringsutvikling på fastlandet –  i hele landet.

Selv om jeg nå står midt i sentrum av Lykkeland, så er det ikke bare i Stavangerregionen at olje og gass har skapt arbeidsplasser og verdier. I dag er rundt 170 000 personer, spredt over så å si alle landets kommuner, sysselsatt direkte eller indirekte i virksomheten på norsk sokkel.

Og disse ringvirkningene kommer i mange former.

Jeg ser selv eksempler på ringvirkninger hver gang jeg reiser hjem, eller til Oslo, fra flyplassen i Stokmarknes. Da treffer jeg folk som på en eller annen måte jobber i denne industrien. De samme personene handler på lokalbutikken, bruker lokale tjenestetilbud og er med på å bygge lokalsamfunnet. Dette er ekte, lønnsomme ringvirkninger.

Så er det slik at oljenæringen er global og syklisk. For å overleve i en slik næring må også leverandørene være internasjonalt konkurransedyktige. De må være teknologiledende, omstillingsdyktige og innovative. Vi kan trygt slå fast at dette stemmer for norsk leverandørindustri!

Om norsk industri skal bevare konkurransekraften, og fortsette å ligge i forkant av utviklingen, er digitalisering et viktig hjelpemiddel. Det har blitt en integrert del av selskapenes virksomhet, og jeg kan godt stille meg bak hva Kjetil Hove i Equinor sa under åpningen av selskapets nye digitale senter i Bergen like over nyttår: – Dette er ikke en digital agenda, dette er en forretningsagenda.

Vellykket digitalisering krever aktiv deltakelse og samarbeid mellom akademia, oljeselskaper, leverandører, teknologiselskaper og nyoppstartede selskaper. Lykkes vi er mulighetene store for olje- og gassnæringen, men nye løsninger vil også kunne understøtte innsatsen i andre sektorer og dermed bidra til positive ringvirkninger på tvers av næringer.

Olje- og energidepartementet bevilger årlig ca 600 millioner kroner til forskningsprogrammet ENERGIX, program for CO2-håndtering (CLIMIT) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Nå har vi for første gang målt effekten av disse. En rapport som har gått gjennom 48 prosjekter – av flere hundre – dokumenterer at realisert økonomisk effekt i Norge er 16 mrd. kroner bare fra disse 48 prosjektene.

Forskning bringer verden videre og skaper verdier. Det er klok bruk av penger og klok politikk.

Olje- og gassvirksomhet til havs krever solid kunnskap, avansert teknologi og hardt arbeid. Derfor har denne regjeringen også styrket bevilgningene til petroleumsforskning.

Som det ble gjort for CO2-håndtering og fornybar energi, har vi bedt Forskningsrådet kartlegge de samfunnsøkonomiske gevinstene av petroleumsforskningen.  Arbeidet skal utføres allerede i år.

Petroleumsnæringen har over tid bidratt til en kunnskapsbase som andre næringer har hatt nytte av.

Vi har mange eksempler på at denne kompetansen er relevant og viktig for andre næringer – fra medisin og romfart til informasjonsteknologi, miljøovervåking og industriutstyr. 

Overføring av teknologi utviklet på sokkelen ser vi ikke minst innenfor havbruk. Måten vi kommer til å produsere mat på i Norge, og til verden, innenfor havbruk er delvis basert på teknologi nettopp fra petroleumsnæringen.

Det er også mange som er opptatt av vindkraft til havs om dagen. Med god grunn, for det skjer mye spennende på dette feltet. Kostnadene med vindkraftutbygginger synker, og vindkraft til havs vokser sterkt internasjonalt.

Selv om vindkraft til havs er en relativ ny næring for norske aktører, er dette allerede den største eksportnæringen innen fornybar energi. Industrien er entusiastisk, og ser store muligheter fremover.

Det er spesielt innen flytende vindkraft at norske aktører har et kompetansefortrinn, med lang erfaring knyttet til bygging, installasjon og drift av flytende installasjoner på sokkelen.

Globalt leder Equinor an. I 2017 satte de i drift verdens første flytende havvindpark utenfor kysten av Skottland, men vi ser at også andre store norske aktører etablerer seg i dette markedet.

Regjeringen vil legge til rette for vindkraft til havs på norsk sokkel, og forbereder en åpning av områder for søknader om konsesjon.  Vi ønsker at norsk leverandørindustri skal gripe mulighetene i en ny næring og bidra til utvikling av lønnsom fornybar kraftteknologi.

En raskt økende befolkning vil gi økt etterspørsel etter ressurser og tjenester fra havet som blant annet mat, medisiner, energi, mineraler og transport. Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologiene som skal ta oss inn i fremtiden – for eksempel vindmøller, solcellepaneler og elektriske biler.

Regjeringen har sendt et forslag til Stortinget om ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen - havbunnsmineralloven. Lovforslaget er utformet innenfor havrettens rammer og baserer seg i stor grad på prinsippene og erfaringene fra øvrig virksomhet på norsk sokkel.

Oljedirektoratet er allerede i gang med å kartlegge mineralressursene. Leting og utvinning av havbunnsmineraler vil kunne bli en viktig fremtidig næring i Norge.

Et annet felt der Norge har mye å bidra med er karbonfangst og -lagring.

Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at det vil være svært vanskelig og mye dyrere å nå togradersmålet uten CO₂-håndtering.

Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Det å modne frem en lagerløsning for CO₂ er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med dette.

Derfor tildelte vi i januar utnyttelsestillatelse for lagring av CO₂ på norsk sokkel til Equinor. Equinor samarbeider med Shell og Total om forprosjektering av et CO₂-lager.

For å oppsummere: det er fortsatt store muligheter igjen på sokkelen. Det investeres i nye, lønnsomme prosjekter, og den norskbaserte leverandørindustrien vinner en rekke store oppdrag knyttet til disse prosjektene.

Norge sitter på en skattkiste av kunnskap og teknologi fra olje- og gassektoren.

Denne kompetansen er relevant og viktig også for andre næringer i og utenfor energisektoren. 

Regjeringen vil forvalte denne kompetansen ved aktivt å støtte næringen med stabile og forutsigbare rammebetingelser. Vi skal ha en offensiv tildeling av leteareal og fortsatt satse på forskning og teknologiutvikling.  

Uten en kompetent leverandørindustri ville vi ikke klare å fortsette å skape verdier slik vi har gjort.

Uten en sterk og levedyktig leverandørindustri får vi ikke en konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk sokkel.  Det trenger vi.  For felleskapet og norsk verdiskaping. 

Takk for oppmerksomheten!