Olje- og gassnæringen: Norges stolthet

Sjekkes mot fremføring.

God morgen, og tusen takk for invitasjonen!

Det er stor stas for meg å kunne snakke til en forsamling med så mange sentrale og viktige aktører i bransjen.

Jeg har valgt en tittel for dette foredraget som jeg mener beskriver olje- og gassnæringen godt; "Norges stolthet".

For vi har grunn til å være stolt! Ingen andre næringer i Norge kan måle seg størrelsesmessig med petroleumsvirksomheten når det gjelder verdiskaping, inntekter til fellesskapet, og ringvirkninger.

Det er rundt 170 000 personer over hele landet som har denne næringen som arbeidsplass. Jeg er opptatt av at de som bidrar til verdiskapingen i Norges suverent største og viktigste næring skal være stolte når de går på jobb.

Serien "Lykkeland" ruller og går på NRK i disse dager.                  3. episode så jeg i går og det er rett og slett befriende at noen forteller den fantastiske historien om nasjonens utvikling etter vi fant olje i Nordsjøen.

For ellers i media, og i det offentlige ordskiftet, kan man lett få inntrykk av at olje og gass er en "styggedom" vi aller helst skulle vært foruten – der noen også tar til orde for at vi burde slutte med dette så raskt som mulig.

Jeg kunne ikke vært mer uenig.

I Norge har vi stolte tradisjoner for bærekraftig forvaltning av våre naturressurser, og det skal vi fortsette med.  

Ser vi oss rundt om i verden er energimarkedene i rask endring. Det i en verden som trenger både mer energi, og mindre utslipp. Begge deler er reflektert i FNs bærekraftsmål.

Å levere bærekraftig energi til alle samtidig som klimaendringene stoppes er en formidabel oppgave. Den siste spesialrapporten fra FNs klimapanel viser dette med all tydelighet.

Dette samtidig som verdens befolkning vokser med om lag ett Tyskland i året (rundt 80 millioner) der levestandarden samtidig løftes verden over. Noe som igjen krever enda mer energi.

Så er det ulike syn på hvordan den samlede energietterspørselen vil utvikle seg framover. IEA er et toneangivende analysemiljø globalt. Deres prognoser viser at den globale energietterspørselen vil øke betydelig også de neste 25 årene.

En del av dette dekkes av en veldig vekst i produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol. Det er svært positivt og det heier vi alle sammen på. Men dagens kunnskap tilsier at veksten i vind og sol langt ifra vil være nok til å dekke den samlede etterspørselen på tiår fremover.

Gass fungerer også som en svært god bro mellom de ikke regulerbare fornybarkildene som sol og vind. Gassen fungerer dermed som et positivt bidrag til økt fornybar i energimiksen verden over.

Det er derfor behov for betydelige mengder olje og gass i verdens energiforsyning - også innenfor rammene av Paris-avtalen.

IEA anslår at det trengs rundt 70 millioner fat olje per dag for å dekke forbruket i 2040, selv i deres bærekraftsscenario. Så er det slik at omtrent 40 millioner fat må komme fra ressurser som i dag ikke er bygget ut.

Dette scenariet er forenlig med Paris-avtalens utslippsmål og lagt mer ambisiøst enn den politikken som i dag føres i landene rundt omkring i verden.

Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet.

Norsk petroleumsproduksjon har lave utslipp og spiller en viktig rolle i den europeiske energiforsyningen. Gass til erstatning for kull er en rask og effektiv måte å få til store utslippskutt og er en del av løsningen når europeiske land skal nå sine klimamål.

Dette er ikke noe bare jeg som olje- og energiminister sier eller noe næringen fremhever selv! Dette sier også Lederen for FNs klimapanel: "Det er fullt mulig å drive norsk olje og gassvirksomhet og samtidig ta hensyn til klima!"

Bedre skussmål og "licence to operate" er det ikke mulig å få!

Det er stor forskjell på hvilke forutsetninger og behov det enkelte land har for å sikre tilgang på energi til sine innbyggere og bedrifter.

Her er Norge et "annerledesland" når det kommer til energi. De fleste andre land kan bare drømme om Norges energirikdom.

Dette glemmes ofte i den offentlige debatten vi har i Norge, både når det gjelder klimagassutslipp og stabil tilgang på energi. 

Vi er velsignet med vannkraften i vårt nasjonale energisystem der 98 prosent av vår kraftproduksjon er fornybar.

Samlet er Norges fornybarandel per i dag nærmere 70 prosent. Til sammenligning er EUs fornybarandel i dag 20 prosent – og målet for 2030 er 32 prosent.

Mens vannkraften er avgjørende for stabil tilgang på store mengder energi i Norge, er olje- og gassvirksomheten vår viktigste eksportvare og inntektskilde for staten.

Norge er en liten og åpen økonomi. Vi er helt avhengige av internasjonal handel for å sikre velferd og økonomisk vekst. Olje og gass står for om lag 40 prosent av norsk eksport og er i så måte drivkraften i norsk økonomi. Omtrent hver femte krone på statsbudsjettet kommer fra olje og gass.

Så er det slik at vi dekker om lag 25 prosent av EU-landenes gassbehov, og om lag 2 prosent av verdens oljeforbruk. Det er store tall for en nasjon på drøye 5 millioner mennesker.

Klimaproblemet er globalt, og må løses gjennom globalt samarbeid. Paris-avtalen er en global avtale, der alle land er forpliktet til å bidra.

Norge er et rikt land med høy kompetanse og verdensledende teknologi på mange aktuelle områder og derfor har Norge også en pådriver rolle i det internasjonale klimaarbeidet, men Norge står for 1,5 promille av utslippene, og det understreker viktigheten av at det er verden i felleskap, ikke Norge alene, som må jobbe frem de globale løsninger.  

I vårt nasjonalt fastsatte bidrag til Paris-avtalen har vi lagt til grunn at vi fortsatt skal ha en aktiv petroleumspolitikk. Dette gjelder både for 2-graders- og 1,5-gradersmålet. Dette er det også bred støtte i Stortinget for.

Så er det slik at gjennom deltakelse i EUs kvotesystem vil oljeselskapene bidra til å redusere utslippene i systemet med 43 prosent fra 2005 til 2030.

Så er det også slik at enkelte tar til orde for en politisk bestemt begrensning av norsk oljeproduksjon, som et klimatiltak. Men det er ingen grunn til å tro at dette vil bidra til lavere globalt oljeforbruk, og dermed til lavere globale utslipp.

For slik fungerer ikke oljemarkedet. På grunn av OPEC og stor mulighet for økt produksjon av skiferolje fra USA – er det ingen grunn til å tro at en begrensning i norsk oljeproduksjon vil påvirke framtidig oljepris og dermed verdens oljeforbruk.

Norsk produksjon vil derfor kunne erstattes fra land med høyere utslipp i produksjonsleddet. Her er utslipp per produsert enhet på norsk sokkel vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre land. –noe vi skal være stolt av!

I tillegg frigjøres kvoter i kvotesystemet, som kan benyttes av andre bedrifter i EU-land.

Derfor er det slik at lavere norsk produksjon vil derfor snarere kunne gi økte globale utslipp fra produksjonsleddet.

De nasjonale konsekvensene av en slik politikk vil bli dramatiske. Redusert aktivitet på norsk sokkel vil føre til lavere inntekter til velferdssamfunnet og samtidig undergrave tusenvis av gode og viktige arbeidsplasser i hele landet.

En politisk styrt begrensning av norsk olje- og gassproduksjon blir i så måte en helt meningsløs selvpisking.

Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass skal Norge bidra – og vi skal gjøre det med så lite karbonavtrykk som mulig.

Det er stor aktivitet på norsk sokkel i dag. Investeringsnivået på sokkelen er høyt, både i absolutte og relative tall.

I 2017 mottok Olje- og energidepartementet ti nye planer for utbygging og drift, med samlede investeringer på over 120 milliarder kroner.

Så langt jeg er kjent med, hadde ingen andre land med offshore petroleumsvirksomhet flere nye utbygginger i 2017. Dette illustrerer at norsk sokkel er attraktiv også i global sammenheng.

Det er lett å bli fartsblind i oljebransjen. Jeg mottok tidligere i år utbyggingsplanen for Nova. Dette er et mellomstort prosjekt i oljesammenheng, selv om investeringene er nesten 10 milliarder kroner. Et prosjekt av tilsvarende størrelse på land ville fått merkelappen "gigantisk".

I min tid som ordfører i Hadsel fikk vi nytt sykehus i landsdelen. Lokalsamfunnet hadde kjempet for prosjektet i 20 år og det var den største investeringen i området på lang, lang tid. Investeringskostnaden var én milliard.

Dette illustrerer hvor stor og viktig olje- og gassvirksomheten er sammenlignet med alle andre næringer i Norge.  

Jeg er overbevist om at norsk sokkel har en lys framtid. Vi har:

• Store gjenværende ressurser, mer enn halvparten gjenstår å produsere
• Store uutforskede områder
• Mange spennende utbyggingsprosjekter
• Et stabilt og forutsigbart rammeverk, og
• En leverandørindustri som er internasjonalt konkurransedyktig og i front på teknologisk utvikling

Gjenværende ressurser på norsk sokkel gir stort rom for langsiktig verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter.

Denne regjeringen er fast bestemt på å opprettholde et stabilt og forutsigbart rammeverk som legger til rette for langsiktig, lønnsom og bærekraftig produksjon på norsk sokkel.

Et av de viktigste bidragene er å tildele attraktivt areal. Dette er en av hovedpilarene i vår petroleumspolitikk.

Hvis selskapene skal finne ressurser, så må de få områder å lete i. Tilgang på prospektive leteområder er derfor selve nøkkelen for langsiktig produksjon, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping.

Gjennom de siste konsesjonsrundene har regjeringen tildelt rekordhøye antall utvinningstillatelser. Dette viser at oljeselskapene ser et stort potensial for langsiktig og lønnsom aktivitet på norsk sokkel.

Jeg håper – og har stor tro på at selskapene lykkes. Det er viktig for norsk økonomi, og spesielt for leverandørindustrien.

Vår leverandørindustri leverer mye til utlandet. I 2017 var om lag 30 prosent av omsetningen, eller 100 milliarder kroner, internasjonal – det er i seg selv et imponerende tall, i et år med krevende markedssituasjon. 

Men det er ingen tvil om det er et sterkt hjemmemarked som gjør at man også kan lykkes internasjonalt.

Vi har i dag to store pågående utbyggingsprosjekter med en høy andel leveranser fra Norge; Castberg og Sverdrup. Når disse er ferdigstilt, så er det per i dag ingen store funn å bygge ut.

Dette understreker derfor viktig at vi lykkes med leting. Uten nye, større utbygginger vil aktivitetsnivået reduseres betydelig, spesielt i viktige deler av leverandørindustrien.

Arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til olje og gass kommer i mange former – og i hele landet.

Hver gang jeg drar hjemover til min lokale flyplass i Stokmarknes, treffer jeg folk som på en eller annen måte jobber i denne industrien. De samme personene handler på lokalbutikken og er med på å bygge lokalsamfunnet. Dette er viktige ringvirkninger.

Et annet aspekt er næringsutvikling. Som vår fremste kompetansenæring, skaper olje og gass teknologiutvikling, næringsgrunnlag og arbeidsplasser over hele Norge.

Olje og gass har over tid også bidratt med betydelige lærings- og gjødslingseffekter til andre næringer. Blant annet gjelder det innen prosessindustri, fornybar energi, romfart og helse. Ser vi på havbruksnæringen bygges det nå en spennende fremtid for denne næringen med kunnskap fra petroleumsindustrien.

Offshore vind er også et eksempel. Equinor fremhever sin erfaring med olje og gass som et avgjørende element i sin satsing på offshore vind.

Forskning og utvikling er en viktig prioritet for denne regjeringen. Vi har økt støtten til petroleumsrelatert forskning og utvikling i samtlige statsbudsjett.

Ny teknologi bidrar også til lavere utslipp. Forskningsrådet la tidligere i år frem en rapport som viser at 60 prosent av de petroleumsprosjektene som mottar støtte, vil bidra til reduserte utslipp når teknologien tas i bruk.

I tillegg gjør vi mye på fangst og lagring av CO₂ (CCS). Det norske fullskalaprosjektet handler om industrielle sektorer som har få andre muligheter enn CCS for å kutte utslipp. Kompetansen fra olje- og gassvirksomhet er et åpenbart fortrinn i CCS-arbeidet.

De fleste politikere vil si at ringvirkningene fra denne næringen er svært positive for norsk økonomi og næringsutvikling. Men oppslutningen om selve olje- og gassproduksjonen er derimot sprikende.

Da må vi huske på at det ikke går an å være for ringvirkninger, men mot olje- og gassproduksjon. Det er aktiviteten til havs som skaper arbeidsplasser på land.

Da nærmer jeg meg slutten av mitt innlegg. La meg helt kort oppsummere de viktigste budskapene.

Olje og gass vil være en viktig del av verdens energimiks i tiår fremover.

Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass skal Norge bidra – og vi skal gjøre det med så lite karbonavtrykk som mulig.

Det er ingen grunn til å tro at politisk styrt nedtrapping på norsk sokkel vil ha positiv effekt på globale utslipp. Konsekvensene for norsk økonomi og velferd vil imidlertid være dramatiske.

Olje og gass er motoren i norsk økonomi. Jeg er overbevist om at norsk sokkel har en lys fremtid. Vi har mange spennende utbyggingsprosjekter og stor interesse i konsesjonsrundene. Dette bidrar til nye investeringsmuligheter og lønnsomme arbeidsplasser i hele verdikjeden.   

Takk for oppmerksomheten!