Strenge klimakrav til oljeindustrien
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 12.02.2019
En artikkel i Aftenposten og Bergens Tidende hevder myndighetene har tonet ned arbeidet med å redusere utslippene fra petroleumsnæringen fordi ordet "klima" ikke er eksplisitt nevnt i tildelingsbrevene til Oljedirektoratet. Dette er galt.
Regjeringen tok i forrige periode en større gjennomgang av tildelingsbrevene til alle etater, for å sikre at de ble mest mulig målrettet. Oljedirektoratets oppgaver for oppfølging av klima ligger under helse, miljø og sikkerhet, der fokus på ytre miljø ligger fast.
Helt fra vi startet vår petroleumsvirksomhet har hensynet til det ytre miljø, inkludert klimautslipp, vært en integrert del av måten vi forvalter olje- og gassressursene våre. Disse hensynene blir ivaretatt i alle faser av virksomheten – leting, utbygging, drift og avslutningen av et felt.
Vi har stor økonomisk aktivitet i våre havområder. Denne er forvaltet forsvarlig, slik at miljøtilstanden i våre havområder er god. Vi har organisert oss slik at vi både har stor olje- og gassvirksomhet, aktive fiskerier og et betydelig produksjon innen havbruk. Samtidig blir hensynet til havmiljøet ivaretas. Det skal vi fortsette med!
Petroleumsvirksomheten har i mange tiår vært underlagt streng virkemiddelbruk også når det gjelder utslipp til luft, inklusive utslipp av klimagasser. Allerede på 70-tallet ble det forbudt å brenne gass over fakkel (fakling) på norsk sokkel annet enn for sikkerhetsformål. Det har i tiår vært stor oppmerksomhet mot å unngå lekkasjer og andre utslipp av metan. Det er krav om bruk av best tilgjengelig teknologi ved nye utbygginger. Vi har etablert et effektivt transportsystem for naturgass. Det arbeides intensivt med å utvikle og kommersialisere lavutslippsløsninger. Gjennom denne politikken har vi unngått store utslipp.
Hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel i dag er de økonomiske; CO2-avgift og kvoteplikt. Det er klokt, fordi disse gir oljeselskapene kontinuerlig egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Både fordi kostnadene til avgift og kvotekjøp blir lavere, men også fordi mer gass kan selges til Europa. Den samlede utslippskostnaden for norsk sokkel er nå rundt 700 kroner per tonn CO2. Dette er vesentlig høyere enn for annen industri i Norge og mye høyere enn for petroleumsvirksomhet i andre land. Og best av alt – det fungerer.
På lik linje med annen norsk industri er CO2-utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon omfattet av det europeiske kvotesystemet. Det gjør at utslipperne står overfor en pris for utslippene sine og at utslipp fra norske kvotepliktige aktiviteter blir motsvart av at færre kvoter blir tilgjengelig andre steder i Europa. Kvotesystemet setter et tak for utslippene og taket reduseres hvert år med 40 millioner tonn CO2 (50 millioner tonn fra 2021) slik at utslippene i 2030 vil være under 60 prosent av utslippene i 2005. Oljeselskapene på norsk sokkel vil på lik linje med bedrifter i EU bidra til denne utslippsreduksjonen. Svært lite av verdens øvrige petroleumsproduksjon er omfattet av tilsvarende ordninger. Det er derfor ikke riktig at vår petroleumsproduksjon ikke bidrar til lavere utslipp.
Helt siden 1991 har oljeselskapene i Norge måtte betale en høy CO2-avgift for sine utslipp. Store ressurser har blitt brukt på tiltak som gir lavere utslipp; inklusive mer effektive gassturbiner, energieffektiviseringstiltak og en løsning med kraft fra land. Eksempelvis er de samlede investeringene i kraft fra land-løsningen til feltene Sverdrup, Grieg, Aasen og Krog rundt 15 milliarder kroner alene.
At den strenge virkemiddelbruken fungerer, viser tall over gjennomsnittlige utslipp per produsert enhet i ulike land. Tallene viser at norske utslipp er vesentlig lavere per produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land. Derfor vil globale utslipp fra produksjonsleddet øke hvis norsk petroleumsproduksjon erstattes med produksjon fra disse landene.
Dette er altså smart virkemiddelbruk som fungerer. Jeg har klar forventning til at oljeselskapene også fremover både aktivt identifiserer og gjennomfører alle rimelige utslippsreduksjoner i sin virksomhet og ser etter nye teknologigjennombrudd som kan bidra til lavere utslipp i produksjonen. Vi ser nå at dette blir gjort. Næringens ambisjoner er store, noe som også fremgår av veikartet for norsk sokkel som næringen la frem i 2016. Det inkluderer ambisiøse mål om lavere utslipp samtidig som man oppnår en positiv produksjonsutvikling på norsk sokkel.
Klimautfordringen er global i sin natur og må løses globalt. Vi har etablert et sett av virkemidler i Norge for å yte vårt bidrag. Som del av dette skal vi opprettholde en vår strenge og effektive virkemiddelbruk rettet mot olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. En virkemiddelbruk som gjør at oljeselskapene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser også fremover.