Sverdrup-feltet - en merkedag for Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.05.2019
Avisinnlegg av Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Mandag var en merkedag for Norge. Da ga Stortinget sin tilslutning til Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn. Utbyggingen av Sverdrup-feltet i Nordsjøen er et industrielt eventyr i særklasse som skaper arbeidsplasser og inntekter over hele landet.
Bare fra utbyggingsfasen skapes 150 000 årsverk i perioden 2015-2025. I tillegg kommer ringvirkningene fra driften av feltet i 50 år. Takket være kraft fra land vil produksjonen skje med svært lave CO2-utslipp sammenliknet med resten av verden.
Sverdrup er det største industriprosjektet i Norge på tiår, med samlede investeringer på om lag 140 milliarder kroner. Feltet er alene ventet å gi fellesskapet inntekter på 900 milliarder kroner. Det er om lag 170 000 på hver og en av oss. Det skyldes ikke minst at oljeselskapene betaler mer enn tre ganger høyere skatt enn annet næringsliv. I tillegg til inntektene som kommer hele landet til gode, er ringvirkningene i form av arbeidsplasser og teknologiutvikling enorme. Investeringene knyttet til Sverdrup-feltets andre byggetrinn alene er om lag 42 milliarder kroner.
Regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå temperaturmålene i Paris-avtalen. Sverdrup-feltet vil få strøm fra land og produksjonen vil derfor ha svært lave utslipp sammenliknet med oljefelt andre steder i verden. I tillegg vil feltene Grieg, Aasen og Krog også få strøm fra land. Det vil gi ytterligere utslippskutt.
Funnet av Sverdrup viser hvorfor det er viktig med et mangfold av oljeselskaper og et stabilt og forutsigbart rammeverk. Funnet var ingen selvfølge. Det ble gjort i et modent område hvor letebrønner hadde gitt skuffende resultater siden 70-tallet. Etter en periode med aktive grep fra myndighetene skjedde det en oppblomstring av leteselskaper tidlig på 2000-tallet. Tilgang på attraktivt leteareal og leterefusjonsordningen bidro til dette. Med nye selskaper, nye ideer og stadig teknologiutvikling ble Sverdrup-funnene gjort av Lundin i 2010 og Equinor i 2011.
Sverdrup-utbyggingen og alle de positive ringvirkningene den gir er et resultat av en langsiktig, stabil og aktiv olje- og gasspolitikk. En politikk som legger vekt på forutsigbare rammebetingelser, tilgang til attraktivt leteareal og satsing på forskning og utvikling.
Med regjeringens olje- og gasspolitikk ligger alt til rette for at det kommer nye merkedager også framover.