The future of energy - Arendalsuka

God ettermiddag alle sammen!

Verden står i dag overfor et stort dilemma. Vi trenger stadig mer energi samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser for å bremse global oppvarming.

I dag er vi noe over 7,5 milliarder mennesker på jorda. I 2050 vil vi være nærmere ti milliarder. Alle disse menneskene er avhengig av økt tilgang på energi for å kunne få den levestandarden de rettmessig krever. Noe som ligner på det vi har i Vesten.

Samtidig som verden trenger energi, må de globale utslippene ned. Det kan bare løses gjennom globalt samarbeid, hvor Norge skal være en pådriver. Begge målene er reflektert i FNs bærekraftsmål.

Veksten i fornybar energiproduksjon er svært gledelig, men vi vet at veksten alene ikke vil være nok til å dekke verdens etterspørsel etter energi på flere tiår.

Verdens energisystemer er komplekse. De dekker mange ulike behov, som oppvarming, matlaging, belysning, transport og industrielle prosesser.

En omlegging må skje globalt for å virke. Det finnes ingen enkel løsning. Omleggingen vil være dyr, vanskelig og ta tid.

De fossile energikildene dekker i dag over 80 prosent av verdens energibehov. Både i utslipp og bruk er det store forskjeller mellom kull, olje og gass.

Så er det bred enighet om at det vil være behov for store mengder olje og gass i årene framover, også innen rammene av Parisavtalen

Norge kan bidra. Ikke minst med å sikre fortsatt pålitelige gassleveranser til europeiske forbrukere og industri. Gass som kan erstatte kull i den europeiske energiproduksjonen og gass til støtte for variabel fornybar kraftproduksjon.

 

Ikke bare er vi en petroleumsnasjon, Norge er også en fornybarnasjon.

Vannkraften, er ryggraden i kraftsystemet vårt. Den står for så å si all kraftproduksjonen vår.

Vi har en stor andel regulerbar vannkraft i våre reservoarer, som i likhet med vår gass vil støtte variabel fornybar kraftproduksjon i våre naboland. Når de to nye utenlandskablene er i drift vil Norges bidrag til Europas energiomlegging kunne bli enda større.

Fornybarandelen i fastlands-Norge er 70 prosent – EU har som mål å nå 20 prosent neste år.

Det grønne skiftet i energisektoren betyr derfor ikke det samme i Norge som i andre land. Vårt "grønne skifte" skjedde for over 100 år siden da framsynte politikere satset på fornybar vannkraft fremfor kullkraft.

Vi skal fortsette å bygge ut fornybar energi i Norge. En utbygging av fornybar kraftproduksjon som er lønnsom for samfunnet og som bidrar til å fase ut fossil energi i andre sektorer.

 

Vi ser at Europa satser stort på fornybar kraft, som vind- og solenergi. Dette er gledelig.

Samtidig kan vi ikke lukke øynene for at det gir noen utfordringer. Denne type energi er variabel, noe som betyr at det ikke produseres strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

Den kan heller ikke enkelt lagres til bruk når man trenger den.

Vi må altså ha noe mer enn vind og sol. Med stadig mer fornybar energi, trenger vi energikilder som kan respondere med rask kraftproduksjon. Gass og regulerbar vannkraft er velegnet til dette.

I mange land ser vi at dette er en politikk som virker.

Kombinasjonen av gass, vindkraft, både onshore og offshore, og energieffektivisering har i Storbritannia nesten helt eliminert kull i kraftforsyningen og bidratt til at CO₂-utslippene er de laveste på mer enn 100 år. Mye av denne gassen er norsk.

Norge vil fortsette å være en betydelig og pålitelig energileverandør til EU i mange år framover. Det vil være stor etterspørsel etter norsk gass i mange, mange år. Når jeg treffer politikere i EU, er en av de tingene de er opptatt av hvor mye gass Norge kan greie å levere. De ønsker vår norske, konkurransedyktige gass som er produsert med lavt karbonavtrykk.

Jeg har derfor ingen bekymring for at vi ikke skal få solgt gassen vår.

 

Ved siden av gass, er CO₂-håndtering et annet viktig tiltak som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål. Ikke bare det, det har også potensiale til å bli et nytt industrielt eventyr for Norge.

Vi har allerede god erfaring og kompetanse med CO2-håndtering i Norge både gjennom Sleipner og Snøhvit og Teknologisenter Mongstad.

Regjeringen har nå en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Vi går nå inn i en spennende tid – og det pågår nå forprosjektering av fangst, transport og lagring.

 

Kjære alle sammen,

Norge har forutsetningene for å ta del i den globale energiutviklingen, både petroleumsnasjonen, fornybarnasjonen og våre leverandør- og teknologibedrifter.

Jeg skal ikke spå hvordan denne verdenen vil se ut, men vi vet at:

Energimarkeder er i endring,

teknologi er i endring,

klimaet er i endring.

Da kan ikke vi heller ikke ha en energipolitikk som er hugd i stein.

Selv om det kanskje er flere veier dit, er likevel målet vårt klart:

• Vi skal utvikle Norge som energinasjon, med den betydningen det har for samfunn, arbeidsplasser og næringsliv.
• Vi skal ivareta velferden for våre kommende generasjoner
• Og vi skal forvalte våre verdifulle naturressurser på en bærekraftig måte og innenfor rammen av våre klimaforpliktelser!

Tusen takk for oppmerksomheten!