Verdiskaping i en fornybar fremtid

Sjekkes mot fremføring.

Kjære energivenner, jeg vil takke Statkraft for invitasjonen til å delta i denne viktige diskusjonen om verdiskaping i en fornybar fremtid.

For meg som fortsatt fersk statsråd finnes det vel knapt noe bedre sted å diskutere dette temaet enn her hos dere.

Jeg vil også takke Statkraft og deres sterke analysemiljø for at de bidrar aktivt i denne viktige samfunnsdebatten, blant annet gjennom å presentere det nå årlige Lavutslippsscenarioet.

Jeg mener det er verdifullt at Statkraft deler av sin kunnskap. Kraftselskapene burde gjøre mer av det!

Uten å ta stilling til de enkelte elementene i scenarioet, så er vi i alle fall skjønt enige om at fornybar energi kommer til å ta en viktigere plass i den globale energiforsyningen. Det blir spennende å høre mer om hvilke muligheter Statkraft ser for seg i en energiverden som endrer seg.

For meg er det viktig at verdiskaping er et nøkkelord i debatten.

Uten positiv verdiskaping over tid, kan visjonen om den fornybare fremtiden fort bli en utopi.

For Norge er det heldigvis ikke slik.

For oss har energiproduksjon og handel med energi vært avgjørende for utviklingen av norsk økonomi. Det er det fortsatt.

Jeg ser imidlertid i den offentlige debatten tendenser til at kraftnæringens verdiskaping settes opp mot verdiskaping i andre sektorer. Denne polariseringen vil jeg advare mot.

Vi må utnytte våre naturgitte fortrinn til landets og befolkningens beste. Da er ikke løsningene like åpenbare som enkelte synes å mene. Vi må fortsette å finne løsninger som ivaretar hensyn og interesser både på produksjonssiden og forbrukssiden.   

Om lag hundre år etter at vi temmet fossefallene og begynte oppbyggingen av industri basert på fornybar energi var Norge et av de første landene som innførte markedsorganisert kraftforsyning.

Det er heldigvis stor enighet om at markedet er et godt virkemiddel til å skape god forsyningssikkerhet, balanse mellom produksjon og forbruk av kraft og en effektiv ressursutnyttelse. NVE har jo også nylig lagt frem analyser som viser at kraftprisene ville vært betydelig høyere om vinteren dersom vi ikke hadde hatt utenlandsforbindelser til det europeiske kraftmarkedet. Kraftutveksling er bra både forbrukerne og for systemet.

Kraftmarkedet vårt er utformet med utgangspunkt i norske og nordiske forhold.  Ofte er derfor utfordringene Norge står overfor fremover annerledes enn de som møter de fleste av våre naboland i Europa.

Med en elektrisitetsforsyning som er nær 100 prosent fornybar, og en fornybarandel på 70 prosent er vi i en særstilling.

Vi har også høy, og økende, grad av elektrifisering. Vi bruker altså elektrisitet i mange sammenhenger hvor det fremdeles ikke er vanlig å gjøre det i de fleste land.

Våre fornybare energiressurser gir et glimrende utgangspunkt for fortsatt næringsutvikling i Norge, og handelsmuligheter med våre naboland og resten av Europa.

De fleste europeiske land står i dag midt oppe i en omfattende omstillingsprosess i kraftsektoren. Kull- og kjernekraft erstattes med fornybare alternativer og mer uregulerbar kraftproduksjon. Det stiller større krav til marked og infrastruktur.

Norge påvirkes av utviklingen gjennom regelverk som blir del av EØS-avtalen og markedet vi er en del av.

Norge og Norden har i lang tid vært i forkant når det gjelder utviklingen av gode og effektive markedsløsninger. Dette har tjent både forbrukerne og Norge som nasjon godt.

Mye av regelverket og løsningene som nå utvikles er vi på mange måter vant med i det nordiske kraftsamarbeidet. På disse områdene innebærer ikke EUs regelverk store endringer for oss.

Uten gode og effektive markedsløsninger som et fundament for utviklingen, blir det tyngre å få lønnsomhet og verdiskaping.

I møte med energimarkeder i stor endring har Norge som kjent

et veldig godt utgangspunkt.

Vår fleksible vannkraft kan fysisk sett tilpasse seg mange av de endringene som kan finne sted i europeisk produksjonsprofil og -sammensetning.

Et strålende eksempel er Lysebotn 2-kraftverket i Forsand i Rogaland. Jeg var så heldig å få være med da statsministeren åpnet det nye kraftverket forrige uke.

Ved å utnytte de eksisterende magasinene på en mer effektiv måte får man 15 prosent mer energi ut. Her har man tatt noe godt og gjort det enda bedre! Det kunne kanskje være et motto for resten av norsk vannkraft, også.

For vi ønsker å bevare og videreutvikle den norske vannkraften. Dette stiller krav til energimyndighetene.

Vi skal legge til rette for gode og effektive konsesjonsprosesser. Verdien av regulerbarhet skal tillegges vekt i avveining mellom ulike samfunnshensyn, og vi vil legge til rette for effektive markeder, som gir reell konkurranse mellom ulike teknologier.

Nå er vi på oppløpssiden i behandlingen av de mange konsesjonssakene i forbindelse med elsertifikatmarkedet.

Det betyr at vi er på vei inn i en periode der mange vannkraftkonsesjoner skal revideres.

Dette blir et langsiktig arbeid jeg er svært opptatt av. Den regulerbare vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt. Og nettopp konsekvensene for hele kraftsystemet er sentralt.

Vi skal gjøre gode avveiinger av ulike hensyn i den enkelte sak. Men systemvirkningene er viktig å forstå og ta hensyn til på god måte.

Også på andre områder pågår viktig arbeid med vannkraften. Det er oppnevnt et utvalg som nå skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Jeg er glad for at Per Sanderud har tatt på seg oppdraget å lede utvalget. Da vet vi at kunnskapen om sektoren er godt ivaretatt.

Jeg er opptatt av at rammevilkårene innrettes slik at vi kan utnytte vannkraftens potensial, i en tid hvor nye teknologier og markeder utvikles. Utvalgets arbeid blir derfor viktig. De skal avgi sin utredning innen oktober 2019.

Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn det vi har gjort i Norge på svært mange år. For tiden er over 9 terrawattimer (TWh) under bygging.

Vi er også i gang med betydelige investeringer i strømnettet, slik at mer kraft kan fraktes mellom regionene og gi enda sikrere kraftleveranser til husholdninger, næringsliv og annen virksomhet over hele landet.

Et for stort kraftoverskudd i forhold til uttaket vil over tid medføre press på prisene i Norge. Det er ikke bærekraftig for vår fornybare kraftproduksjon på sikt.

Motsatt vil et for stort underskudd på kraft kunne medføre utfordringer i år med for lite nedbør, og føre til perioder med svært høye kraftpriser.

Løsningen for Norge har vært en kombinasjon av egen kraftutbygging, et sterkt overføringsnett her til lands og kontrollert utbygging av overføringskapasitet til utlandet. På denne måten kan vi lettere balansere vår egen produksjon og stabilisere prisene til forbrukerne. 

Det er mitt mål at energipolitikken fortsatt skal legge til rette for en balansert utvikling, som ivaretar interessene både til forbrukere og produsenter av kraft i Norge.

Vi har i over 100 år lykkes i utvikle den enestående kraftinfrastrukturen vår i fellesskap. Store løft er gjort. Og løftene er gjort sammen – av både kraftprodusenter og strømkunder. Slik må det være også fremover.

Det koster å forbedre systemet vårt og å tilpasse oss fremtidens utfordringer. Kostnadene må deles på fornuftig vis.

Når vi styrker kraftnettet, må kostnadsdelingen være nettmessig begrunnet og gi signaler om god utnyttelse av nettet. Dette gjelder også for transmisjonsnettet vårt.

NVEs justerte regler for anleggsbidrag gir bedre lokaliseringssignaler og bidrar til bedre utnyttelse av ressursene. Jeg har også merket meg at NVE går for en ny høringsrunde om effekttariffer. Det er nok klokt å ta en ny runde på utformingen, men det er viktig å innføre effekttariffer.

Jeg mener både kraftbransjen og forbrukersiden nå har muligheten til være litt mer konstruktive i jakten på gode løsninger enn det som var tilfelle i forrige runde.

Fremtidens utfordringer må vi også møte med nye teknologier og løsninger. Her må vi være fremoverlente!

Et ord vi ikke kommer utenom da er digitalisering, som var et av temaene på konferansen i går.

Norsk energisektor ligger allerede langt fremme når det gjelder digitalisering!

Droner brukes til vedlikehold av nettet og det utvikles nye styringssystemer for kraftproduksjon.

Digitaliseringen av kraftsystemet skjer helt inn i folks hjem. Utrullingen av smarte strømmålere, eller AMS, er en viktig del av dette bildet.

AMS vil ha store fordeler for kraftsystemet. Tilgang til enorme mengder data om tilstanden i nettet gir grunnlag for bedre investeringsbeslutninger og en mer effektiv utnyttelse av det eksisterende nettet.

Jeg besøkte Ringerikskraft rett etter jeg tiltrådte. De var først ute med installering av smarte målere og har allerede spart millioner av kroner på å utnytte de mulighetene AMS gir.

Og når kostnadene i nettet går ned, går også nettleien ned. Dette kommer vanlige husholdninger til gode!

Potensialet for digitale løsninger i hele kraftsystemet er stort. Det er positivt at hele bransjen, både kraftselskaper, nettselskaper og teknologiselskaper, nå er med på drive dette fremover. Jeg noterer meg også at Statkraft ser dette som et viktig element i selskapets videre strategi.

Jeg har også lyst til å trekke frem PILOT-E-ordningen som et eksempel på myndighetenes arbeid med ny teknologi og nye løsninger.

PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.

Målet med ordningen er at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet og tatt i bruk.

I neste måned går fristen ut for den tredje runden i det som er blitt et svært populært virkemiddel.

PILOT-E skal sørge for at prosjektene kan gå på fast-track hele veien til mål: Fra idé til marked. Dette er teknologiutvikling som det virkelig skal bli noe av – og på relativt kort sikt.

Den første utlysningen var i 2016 og dreide seg om utslippsfri maritim transport. Faktisk er det første fartøyet fra den utlysningen – "Future of the fjords" - allerede på vannet og går i turisttrafikk i en vakker fjord på Vestlandet.

Jeg vil igjen gi honnør til Statkraft for denne anledningen til gode diskusjoner om viktige energipolitiske saker.

Energipolitikken er sjelden en diskusjon om "enten eller": Gode kunnskapsbaserte meningsutvekslinger er det beste utgangspunktet for å sikre at vi kan ivareta flere hensyn i energipolitikken på en gang.

Våre store energiressurser har gjennom mer enn 100 år lagt grunnlaget for den norske velferden. Men tilgang på energi alene ikke er nok. Det er også vår evne – i fellesskap - til å skape verdier av ressursene - som har brakt oss dit vi er i dag.

Takk for oppmerksomheten!