Vi trenger ingen alternativ oljefortelling

I en kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad 20. november etterspør Hilde Øvrebekk en ny olje – og gassfortelling og en olje- og energiminister som ser sammenhengene. Hun tror ikke på at gass erstatter kull og gir store utslippskutt, og kritiserer tiltak som reduserer utslippene fra felt på norsk sokkel. Hun kaller dette tallpynting, og mener dette beviser at vi trenger en ny olje – og gassfortelling.

Som statsråd er det å se sammenhenger noe jeg gjør på jobb hver dag. FNs bærekraftsmål er verdens felles og helhetlige arbeidsplan for å gi en mer bærekraftig utvikling globalt. Det handler blant annet om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, gi energi til alle og bekjempe klimaendringer. Dette i en verden der befolkningen stadig vokser. For å oppnå disse målene trenger verden økt energitilgang samtidig som utslippene må ned.

Klimaendringene er globale. Derfor kan klimautfordringene kun løses gjennom forpliktende globalt samarbeid. Helt siden 1980-tallet har Norge vært en pådriver for å få til ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler, inkludert Parisavtalen. Klimakonvensjonen og den tilhørende Parisavtalen bygger på prinsippet at hvert land er ansvarlig for utslippene som skjer innenfor dets grenser. Norge har forpliktet seg til store kutt.
Samtidig kan land samarbeide om å gjennomføre sine forpliktelser – slik vi gjør med EU-landene.

Vi er med i den mest progressive klubben globalt. Vi har høye ambisjoner. Samtidig har jeg stor respekt for at i størstedelen av verden, der levestandard og utfordringer er helt andre enn i rike Norge, er det andre av bærekraftsmålene enn de på klima som kommer først.
Vi har et unikt utgangspunkt i Norge. Mens mange land har store utslipp i elektrisitetsproduksjonen har vi en sektor som er nær 100 prosent fornybar. I tillegg er 70 prosent av energibruken vår allerede basert
på fornybar.

Vi har også i tiår hatt sterke virkemidler for å begrense CO-utslippene gjennom CO-avgift og etter hvert kvoteplikt. Det gjør oss forberedt på fremtiden. Samtidig har vi færre muligheter til rimelige utslippskutt hjemme enn mange andre land. Vår petroleumsproduksjon skjer også med lave utslipp. Det skyldes blant annet at vi i sektoren fra starten av har hatt forbud mot fakling og utredning av alternativ energiforsyning som kraft fra land ved nye utbygginger.

Sektoren betaler høy CO-avgift på toppen av kvoteplikten fordi vi ønsker å gi selskapene sterk egeninteresse av å være effektive og begrense sine utslipp. Det virker: Vår produksjon skjer i gjennomsnitt med mye lavere utslipp enn snittet i andre land. Jeg undres over at Øvrebekk synes mene at kraft fra land til feltene knyttet til Sleipner er dumt. Jeg mener det er bra at lønnsomme tiltak for reduserte utslipp gjennomføres – også i Nordsjøen.

Norsk næringsliv, inklusive petroleumssektoren, er omfattet av EUs kvotesystem. Som følge av dette reduseres utslippene innenfor kvotesystemet med 43 prosent fra 2005 til 2030. Dette er ikke tallpynting, men fakta. Kutt ingen løsning Etterspørselen etter energi gjør at det vil være et stort behov for olje og gass i tiår fremover. De fossile energikildene dekker over 80 prosent av verdens energibehov. Energisystemet er enormt og komplekst, det kan ikke endres over natten. Vind- og sol øker sterkt, men står i dag for fire prosent av kraftproduksjonen globalt. Det vil ikke kunne erstatte olje og gass i overskuelig framtid.

Det er ingen løsning å redusere produksjonen på norsk sokkel utover det som skjer som følge av at ressursene hentes ut. Slik oljemarkedet fungerer, vil økt produksjon i andre land komme i stedet, gjerne fra steder med høyere utslipp enn på norsk sokkel. Å redusere aktiviteten vår vil gi drastisk lavere inntekter til velferdssamfunnet og undergrave titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, uten at globale klimaet blir bedre.

Så avslutningsvis til Øvrebekks påstand om gass. Gass har erstattet kull i elektrisitetsproduksjonen i blant annet USA og Storbritannia. Utslippseffekten er uomtvistelig. Samtidig vet vi at EU-landene bruker gass til mye annet enn elektrisitetsproduksjon. Dette er i bruksområder der gass er enda mer konkurransedyktig enn i el-sektoren. På lang sikt kan gass, i kombinasjon med karbonfangst og -lagring (CCS), være en nøkkel til å gjøre hydrogen til en viktig energibærer i lavutslippssamfunnet.

Vi trenger ingen ny olje – og gassfortelling. Det som fortelles, er slik som det er.