En sokkel full av muligheter – også i Norskehavet

Sjekkes mot fremføring.

Innledning

Ordfører, venner av petroleumsnæringen, god morgen og takk for invitasjonen til Desemberkonferansen!

Det har blitt en tradisjon at olje- og energiministeren deltar her, og jeg er glad for at det nå min tur. Kristiansund, Nordmøre, og hele Midt-Norge har en viktig rolle å spille i olje- og gassvirksomheten.

Det fikk jeg selv sett nærmere på da jeg besøkte anlegget på Nyhamna tidligere i år.  Det er alltid inspirerende å reise rundt og møte alle de flinke folkene som jobber i denne næringen for å skape verdier til glede for fellesskapet.

Et øyeblikksbilde av situasjonen i næringen

Samtidig er det ikke tvil om at denne næringen og alle som er tilknyttet den har fått kjenne på vanskelige tider de siste årene. Det gjelder over hele landet, også her i området.

Nå er det imidlertid tegn til bedring på flere plan.

Petroleumsnæringen har lagt ned en stor innsats for å effektivisere og redusere kostnader. Det arbeidet ser vi nå begynner å bære frukter.

Vi mottar planer for utbygging og drift av nye felt, og det jobbes godt med å modne frem nye prosjekter.

Hittil i år har fire nye felt kommet i produksjon. Vi ser også at nye utbygginger kan gjennomføres til langt lavere kostnader enn tidligere.

Selv om vi har sett betydelige fall i investeringene de siste årene, er investeringsnivået historisk sett på et høyt nivå. Og nå får man mer olje og aktivitet for hver krone. Det er viktig!

Det er all grunn til å rose det viktige arbeidet som industrien har lagt ned for å møte en ny markedssituasjon.

På samme tid er det ikke til å legge skjul på at dette har medført nedskjæringer som er krevende for de enkeltpersonene og lokalsamfunn de rammer. Det har også Kristiansund fått merke, og det er ikke vanskelig å føle med de som ikke lenger har en jobb å gå til.

Den beste medisinen mot denne tilstanden er å videreutvikle alle våre eksisterende felt, å få nye utbygginger, og å fortsette å lete. Dette skaper aktivitet og arbeidsplasser i næringen.

Likevel tror jeg også at en form for realitetsorientering er nødvendig. Vi kommer ikke tilbake til der vi var i tiden frem mot 2014.

Vi må fremover gjøre mer med mindre ressursbruk - effektivitetsforbedringene som har skjedd de siste årene må bli varige. Samtidig må næringen fortsette arbeidet med å finne løsningene som vil bidra til store inntekter fra norsk sokkel i tiårene som kommer.

Det er positivt at man nå får modnet frem flere prosjekter på grunn av kostnadsreduksjoner, effektivisering, og lavere balansepris. Men nettopp det at man får mer for hver krone betyr jo også at man trenger færre folk til samme type oppdrag.

La meg likevel understreke at det er all grunn til å vente at det vil skapes store verdier og mange høykompetente arbeidsplasser i og rundt denne næringen i flere tiår ennå.

Overordnet ramme – World Energy Outlook

Vi har allerede fått høre noen interessante perspektiver på den internasjonale utviklingen her i dag.

Det er viktig, for om vi vil vite hvor norsk petroleumsnæring går, må vi vite noe om hva som skjer i de globale energimarkedene. Der har vi heldigvis en utmerket kilde i World Energy Outlook, som det internasjonale energibyrået IEA utgir hvert år.

Selvsagt har ingen fasiten for hvordan energisituasjonen ser ut mange år frem i tid, men IEA bidrar med uvurderlig innsikt for å forstå utviklingen best mulig.

Byrået trekker frem at det skjer raske og omfattende endringer i det globale energisystemet, drevet både av at verdensøkonomien vokser, og av behovet for å redusere skadelige klimagassutslipp.

Vi blir flere mennesker i verden, og vi blir rikere. Det betyr at vi kommer til å etterspørre mer energi.

I sitt hovedscenario, som de vurderer som den mest sannsynlige utviklingen, anslår IEA at verdens energibehov vil øke med nesten 30 prosent fra i dag til 2040.

Fornybare energikilder vokser kraftig. Det er positivt!

Samtidig anslår IEA i hovedscenarioet at etterspørselen etter olje øke vil med 10 prosent frem mot 2040, og med en andel på 27 prosent fortsatt være den største energibæreren i verden. Gass er anslått å øke med 45 prosent, og dermed dekke 25 prosent av energibehovet i verden i 2040.

IEA har også laget et bærekraftsscenario, som viser hva som skal til for å oppnå tre ulike sider av bærekraft:

Universell tilgang til energi innen 2030

Begrensning av klimaendringene i tråd med Paris-avtalen

Sterk forbedring av luftkvaliteten

I bærekraftsscenarioet vokser fornybar energi enda kraftigere enn i hovedscenarioet. Oljeforbruket er i dette scenarioet 25 prosent lavere enn i dag, mens forbruket av gass øker mot 2030 for så å flate ut.

Felles for alle scenarier som IEA presenterer, er at energietterspørselen øker. Også med en utvikling der verden oppnår målene man ble enige om i Parisavtalen – som vi alle bør ønske oss! – vil det være behov for utbygging av store mengder olje og gass.

Rett og slett fordi produksjonen fra eksisterende felt faller raskere enn det som kan dekkes inn av andre kilder.

I et slikt bilde er norsk sokkel godt posisjonert til å dekke en andel av verdens energietterspørsel.

Vår produksjon har i lang tid vært gjenstand for sterke virkemidler for å begrense utslipp.

Den foregår trygt, effektivt og med lave utslipp i gjennomsnitt, sammenlignet med gjennomsnittet globalt. Det er derfor ingen motsetning mellom å ha en sterk og levedyktig petroleumsnæring og å nå våre klimamål.

Det er opp til oss selv om vi klarer å forbli konkurransedyktige i en slik sammenheng. Det krever en kontinuerlig oppmerksomhet om kostnader og konkurransekraft, også når vi nå ser at det går mot lysere tider.

Aktivitetsnivået i næringen med vekt på Norskehavet

Det at det gjennomføres nye utbygginger er et tegn på en sterk og levedyktig petroleumsnæring. Derfor er det gledelig at vi nå har fått flere håndfaste bevis på at det skjer spennende ting på norsk sokkel, inkludert i havområdene utenfor Midt-Norge.

I 2016 ble fem PUD-er innlevert til departementet: Byrding, Utgard, Oda, Dvalin og Trestakk, de to sistnevnte i Norskehavet. Alle planene ble godkjent i år.

Det samme ble endret PUD for Njord og PUD for Bauge.

Tirsdag denne uken mottok jeg også PUD for Johan Castberg-feltet. Det ligger i Barentshavet, men vil bety store verdier og inntekter for leverandører og det norske samfunn som helhet.  

Men det er ikke slutt med det: Vi venter også på å få en rekke planer til godkjenning før vi legger 2017 bak oss – deriblant Ærfugl og Fenja i Norskehavet.

Vi kan også glede oss over felt som er kommet enda lenger i utviklingsløpet – Maria er nå i desember klar for å starte produksjon. Det er nesten ett år tidligere enn opprinnelig tidsplan, noe som er et klart uttrykk for at det jobbes godt med effektivisering i industrien.

Vi kan også glede oss over stor interesse for å lete etter nye ressurser i Norskehavet. Av de 56 tillatelsene som ble tildelt i årets runde av Tildeling i forhåndsdefinerte områder – TFO 2016 – ligger 17 i Norskehavet. Det tyder på at selskapene ser potensialet for å gjøre ytterligere funn.

Nye funn bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået og en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Ett eksempel erNjord; en gammel plattform som partnerskapet har besluttet å forlenge levetiden for etter at nye funn som Bauge og Fenja har styrket ressursgrunnlaget i området.

Et annet eksempel er at gassen fra Dvalin, som er ventet å komme i drift i 2020, skal transporteres gjennom Polarled.

La meg også legge til at rettighetshaverne i Ormen Lange gjør et konstruktivt arbeid med å realisere Ormen Lange kompresjon.

Hvordan legger myndighetene til rette?

Vi har en tydelig arbeidsdeling i forvaltningen av de norske petroleumsressursene: myndighetene legger til rette gjennom stabile og forutsigbare rammevilkår, og selskapene tar de kommersielle beslutningene knyttet til leting, utbygging og drift.

Denne organisering har tjent oss mer enn godt – det har vært en kjempesuksess gjennom tiår!

I den politiske debatten om dagen er det noen som hevder myndighetene er bedre egnet til å ta kommersielle beslutninger enn det selskapene er. Det mener jeg er misforstått.

Det viktigste myndighetene kan gjøre for å legge til rette for fortsatt høy aktivitet i olje- og gassnæringen, er å gjøre leteareal tilgjengelig. Det har denne regjeringen gjort til gagns.

Siden vi tiltrådte i 2013 er totalt 241 nye utvinningstillatelser er tildelt gjennom TFO-rundene i de geologisk best kjente delene av sokkelen, og i 23. konsesjonsrunde. Det legger til rette for mer leting, nye funn og dermed utbygginger fremover.

Regjeringen fortsetter dessuten å levere: Søknadsfristen til TFO 2017 utløp 1. september. Denne runden inneholder en betydelig utvidelse av det forhåndsdefinerte arealet med 87 blokker, hvorav 34 i Norskehavet og 53 i Barentshavet – og dette var den største utvidelsen i Barentshavet noensinne.

Interessen for årets TFO-runde har vært rekordhøy. Aldri siden TFO-ordningen ble innført i 2003 har Olje – og energidepartementet mottatt så mange søknader. Det kom inn mer enn 50 prosent flere søknader i år enn ved fjorårets TFO-runde, og 20 prosent flere enn rekordåret til nå - 2014. Vi ser frem til tildeling i begynnelsen av 2018.

Den store interessen viser tydelig at selskapene ser muligheter på norsk sokkel.

Forrige uke hadde 24. konsesjonsrunde søknadsfrist. Utlysningen av 24. runde inkluderer 102 blokker – ni blokker i Norskehavet og 93 i Barentshavet.

Gjennom tildeling av nytt areal legger vi til rette for fortsatt høy aktivitet, vekst og lønnsomme arbeidsplasser i petroleumsnæringen. Jeg er stolt av at denne regjeringen holder det vi har lovet.

Nytt areal er en forutsetning for leting, potensielle funn og kommende utbygginger, men dessverre ingen garanti. Det har vi erfart av sommerens letekampanjer lenger nord på sokkelen.

Vi må likevel huske på at det er stor usikkerhet ved boring av letebrønner, og særlig i et frontier-område som Barentshavet sørøst der det tidligere ikke er boret brønner.

Vi kan imidlertid garantere at om vi slutter å tildele areal, vil vi helt sikkert ikke finne noe. Derfor vil denne regjeringen fortsette å gjøre leteareal tilgjengelig for næringen.

Pågående aktivitet og tilgang til nytt areal legger grunnlaget for aktivitet til lands

Sammen med den aktiviteten som allerede pågår, er tilgang til leteareal grunnlaget for aktivitet i industrien på fastlandet. Høy aktivitet til havs gir høy aktivitet på land.

Det gjelder også for Kristiansund og hele Midt-Norge. Med de feltene som nå er i drift og de som er under utbygging, ligger mye til rette for at denne regionen vil være sentral i olje- og gassvirksomheten i lang tid fremover.

Den allerede nevnte Fenja-utbyggingen, der vi venter å motta PUD før året er omme, er et godt eksempel på hva nye funn kan bety for best mulig ressursutnyttelse.

Ressursene fra Fenja er ventet å bidra til å forlenge levetiden til Njord, helt frem til 2037. Da vil det være 40 år siden Njord startet produksjon.

Dette er med på å sikre arbeidsplasser og aktivitet i denne regionen.

Det føyer seg inn i et mønster: i gjennomsnitt har feltene en levetid som er 12 år lenger enn det som var estimert ved innlevering av PUD. Det taler sitt tydelige språk om at det gjøres mye for å utnytte alle mulige ressurser i felt.

Avslutning

Kjære alle sammen, overskriften for mitt innlegg i dag er "En sokkel full av muligheter – også i Norskehavet". Jeg håper jeg har fått frem både at det er slik, og hvorfor det er det.

Også etter det som har vært en meget krevende periode – og som mange fortsatt merker følgene av – er det grunn til å være optimist på vegne av norsk petroleumsnæring.

Vi har store gjenværende ressurser, vi har selskaper og leverandører som er verdensledende på sine felt, og ikke minst har vi dyktige medarbeidere med høy kompetanse.

Den store utfordringen fremover blir å holde fokuset på kostnadskontroll og effektiv drift, også nå når utsiktene ser bedre ut. Om man lykkes med det ligger det meste til rette for fortsatt stor verdiskaping fra Norskehavet og resten av sokkelen.

Den positive utviklingen vi har sett i det siste, mener jeg gir styrket grunn til optimisme. Nå er det opp til næringen selv å gripe mulighetene.

Takk for oppmerksomheten!