Energipolitisk kortslutning

Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Vi har en stor industri med utgangspunkt i fornybar vannkraft. Aluminiumsindustrien er ett eksempel. Vi bruker fornybar strøm i husholdningene og i stadig større deler av transportsektoren. Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet, og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte felles kraftmarked. Nettopp et mer velfungerende og klimavennlig energisystem er det EU nå arbeider for å få til i Europa.

Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til lovtekniske og språklige oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene.

Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom EØS-avtalen, har vi fortsatt suverenitet over disponeringen av energiressursene våre. Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU vil få råderett over det norske kraftsystemet. De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.

Et mer harmonisert energiregelverk, som også gir Norge lov til å delta i det europeiske energimarkedet, bidrar ikke til større endringer i kraftprisen. I dag betaler norske husholdninger omkring 1 krone per kilowattime (kWh) strøm. Strømregningen er grovt sett delt i tre mellom kraftpris, nettleie og avgifter. I sin kraftmarkedsanalyse har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, beregnet at kraftprisen kan stige med 6-7 øre/kWh til 30 øre/kWh i 2030. Utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk vi uansett vil være del av i Norge.

Ny vindkraft i Norge og Sverige, blant annet som følge av elsertifikatordningen, bidrar til lave og konkurransedyktige strømpriser for norsk industri. Det tyske forskningsinstituttet Frauenhofer har i samarbeid med Ecofys funnet at Norge har de laveste kraftprisene blant alle forbruksgrupper i Europa. Dette er med på å skape verdifull aktivitet og arbeidsplasser i hele landet. Samtidig svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen, og dermed inntektene til kommuner rundt i landet. Derfor er det viktig å ivareta begge interesser; både inntektsgrunnlaget for de som eier og produserer kraften, og de som bruker den.

ACER er et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene. Men samarbeid over landegrensene medfører behov for koordinering mellom nettselskap og kraftbørser i landene, slik vi i dag samarbeider med de andre nordiske landene. På avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår.

ACER har ikke lovgivende myndighet i EU, men er en premissleverandør i EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU gjennom ACER. Vi er uansett en del av det nordiske kraftsystemet. Da er det også en fordel å kunne påvirke.

Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med EU på energiområdet. Våre forskjellige utgangspunkt bidrar til dette. Regjeringen vil derfor aktivt fremme norske synspunkter og interesser i utviklingen av det europeiske energimarkedet. Norge vil ikke være tjent med å utfordre EØS-samarbeidet gjennom en eventuell norsk reservasjon mot å innlemme ACER-forordningen i EØS-avtalen. EU er en viktig handelspartner innen energi, og Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.