Hvordan sikre en fortsatt attraktiv norsk sokkel og en kompetent leverandørindustri?

Sjekkes mot fremføring.

God morgen!

Jeg har gledet meg til å komme hit og diskutere med dere hvordan norsk sokkel skal fortsette å skape verdier fremover.

Regjeringens jobb nummer én er å skape et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. Det krever innsats over tid, på mange fronter. Men en ting er sikkert: vi klarer ikke å skape et bærekraftig velferdssamfunn uten lønnsomme arbeidsplasser.

Norge er en havnasjon, og de norske havnæringene er våre fremste kilder til produktive, utfordrende og ja, lønnsomme arbeidsplasser. Det handler om skipsfarten, det handler om fisk og sjømat – der det ble satt ny eksportrekord i fjor – og det handler selvsagt om olje og gass og leverandørindustrien.

Vi skal glede oss over at det går godt i flere deler av norsk næringsliv, og målet er å legge til rette for størst mulig bærekraftig vekst og sysselsetting i alle de norske havnæringene. Og når sjømatnæringen gjør det godt samtidig som vi har en stor og sterk petroleumssektor, så taler jo det sitt tydelige språk om lykkelig sameksistens mellom havnæringene.

Vi har klart å ivareta hensynet til miljø, klima og andre viktige verdier frem til nå, og det skal vi klare også i fremtiden.

Vi skal uansett ikke legge skjul på at olje og gass er den soleklart største blant havnæringene. Nettopp derfor er det godt å se at det nå er mange grunner til å være optimistisk på vegne av leverandørindustrien.

Petroleumsindustrien skaper også store ringvirkninger til resten av økonomien og bidrar til sysselsetting over hele landet.

Det verste i den nedturen som olje- og gassnæringen og leverandørene har vært igjennom, er over. Selv om jeg vil understreke at det for enkelte segmenter fortsatt er trange tider, så er det mye å glede seg over akkurat nå.

Før jul i fjor var det tilløp til kø av selskaper utenfor mitt kontor som ville levere inn utbyggingsplaner for norsk sokkel. Syv ble innlevert bare i desember, og totalt ti i hele 2017.

Samlede investeringer fra disse prosjektene er anslått til 124 milliarder kroner, og de vil medføre nesten 110 000 årsverk i Norge fremover.

Slik er det: aktivitet til havs skaper aktivitet på land. Nye utbygginger gir arbeid til industrien.

Det er gledelig å se at norske leverandører gjør det skarpt i konkurransen om kontraktene fra alle disse prosjektene.

Dette er nok et eksempel på omstillingsevnen og konkurransekraften til norsk leverandørindustri.

Når disse prosjektene er anslått å være lønnsomme også ved oljepriser langt lavere enn i dag, viser det tydelig hvordan operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnader og bli mer effektive.

Denne nedturen har bidratt til nytenkning og nye samarbeidsformer. Det lover godt for konkurransedyktigheten til norsk leverandørindustri og norsk sokkel på lang sikt.

For det gode arbeidet som er gjort må ikke stanse nå. Selv om det verste er over, vet både dere og jeg at dette ikke er tiden for hvileskjær. Stikkordet må være kontinuerlig forbedring, ikke skippertak.

For selv om de fleste oljeutbygginger i Norge gjennomføres i tråd med anslagene i PUD, kan næringen alltid bli bedre.

Jeg har også nylig mottatt forslag om prosessene i rettighetshavergruppene knyttet til valg av leverandører og oppfølging underveis for å sikre en effektiv prosjektgjennomføring. Dette er hensiktsmessige og konstruktive forslag.

Departementet er derfor, i samarbeid med Norsk Industri, Fellesforbundet, LO og Norsk olje og gass, i gang med å tilpasse vår PUD/PAD-veileder.

Formålet med endringene er nettopp å sikre god kvalitet på prosessene i rettighetshavergruppene for valg av leverandører og oppfølging av disse. Målet er å redusere risikoen for forsinkelser og nåverditap i størst mulig grad.

Dette arbeidet illustrerer også betydningen av å videreføre og styrke trepartssamarbeidet. Jeg er meget fornøyd med at organisasjonene her har jobbet både grundig og raskt sammen med oss.

Det er sikkert også mange i salen som ser frem til presentasjonene av konkraft-rapportene etter lunsj i dag.  Her pekes det på hva som skal til for at forbedringsarbeidet skal gi varige effekter. Jeg vil gi honnør til den dugnaden ulike deler av næringen og fagbevegelsen i fellesskap har gjort med Konkraft-rapporten.

Konkraft-rapporten peker på at potensialet for videreutvikling fortsatt er stort. Gjennom digitalisering av virksomheten vil det oppstå mange nye muligheter.

Digitalisering vil bety omstilling og krav til ny kompetanse. En vellykket digitalisering på norsk sokkel krever aktiv deltakelse og samarbeid mellom akademia, oljeselskaper, leverandører, teknologiselskaper og nyoppstartede selskaper.

De fleste anbefalingene i rapporten rettes mot næringen selv, men vi på myndighetshold vil selvsagt også vurdere de forslag som gjelder oss.  

Jeg vil også nevne NORSOK-styrets prosjekt for å digitalisere og effektivisere arbeidet med dokumentasjon og krav i designprosessen. Dette initiativet er viktig for å oppnå varige forbedringer. Det legges opp til et spleiselag for å få til dette og jeg vil oppfordre næringen til å slutte opp om prosjektet.

Selv om vi nok ikke kan forvente det samme rushet av PUD-innleveringer som i fjor, ventes det flere nye utbyggingsplaner også i året som ligger foran oss. Også dette er med på å skape aktivitet og arbeidsplasser i og rundt næringen.

Det gjenspeiles i konjunkturrapporten for 2018 som Norsk Industri la frem forrige uke. Industrien forventer fire til fem prosent vekst i omsetningen, og en til to prosent økt sysselsetting i år.

Det er gledelig! Jeg er sikker på at Stein Lier Hansen har mer å si om utsiktene senere i dag.

I konjunkturbarometeret som SR-bank la frem like over nyttår, tegnes det samme bildet.

De 600 bedriftene i Agder, Hordaland og Rogaland som er spurt bekrefter den tendensen som har vært tydelig de siste månedene: 60 prosent av bedriftene venter en oppgang i 2018, og det er verdt å merke seg at optimismen er større blant olje- og industribedrifter enn den er hos gjennomsnittet.

Nærmere 60 prosent av bedriftene venter å ansette flere i løpet av året som kommer. Jeg gleder meg over alle ledige hender som kommer tilbake i arbeid igjen.

Optimismen er også tilstede når Oljedirektoratet oppsummerer Sokkelåret 2017: den samlede olje- og gassproduksjonen økte for fjerde år på rad, investeringstakten øker, og det er store, gjenværende ressurser på sokkelen.

Samtidig som vi gleder oss over et høyt aktivitetsnivå og at nye prosjekter er på vei, minner OD om en helt vesentlig forutsetning for at vi skal klare å opprettholde aktiviteten litt lenger frem i tid: Vi trenger å gjøre nye funn.

Da må det letes.

Regjeringen har helt siden vi tok over ført en aktiv og offensiv politikk for tildeling av nytt leteareal på sokkelen. I den nye regjeringsplattformen understreker vi at vi skal videreføre den stabile og forutsigbare petroleumspolitikken som ble ført i forrige stortingsperiode.

Årets TFO-tildeling er et tydelig uttrykk for vår politikk. Med 75 nye utvinningstillatelser er årets TFO-tildeling den største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av selskaper.

Nytt leteareal er grunnleggende, men det er ikke det eneste som trengs. For at vi skal klare å ta oljeeventyret videre inn i en ny tid, er vi helt avhengige av å ha de flinke folkene med oss. Da gjelder det både å videreutvikle kompetansen til de som allerede er i næringen, og å rekruttere de som er unge i dag.

Både operatører og leverandører må være seg dette ansvaret bevisst.

Det er lett å beklage seg over at klimaargumentasjon får dominere mediebildet, mens det store bidraget olje- og gassnæringen gir til verdiskapingen i landet forbigås.

Men - om vi ikke er fornøyd med måten vi fremstår på i det offentlige ordskiftet, må vi selv prøve å gjøre noe med det. Og her må vi alle bidra.

Det er viktig at dere i industrien viser hvor spennende en karriere i petroleumsnæringen kan være, og hvilke muligheter det gir.

Ingen andre næringer kan måle seg når det gjelder å være med å løse spennende teknologiske utfordringer fremover. Både ved gjennomføring av små og store prosjekter på sokkelen og ved å bidra til høyere utvinning og lavere utslipp.

Den store digitaliseringsbølgen som nå kommer vil skape store endringer i industrien, og vi ser at både operatører og leverandører legger stadig større vekt på å bygge opp digital kompetanse internt i selskapene.

Det kan "vere mangt eit godt hovud under ein gamal hatt", som Ivar Aasen skrev, men samtidig kan nok denne næringen ha god bruk for å rekruttere folk med annen kompetanse enn det som tradisjonelt har vært etterspurt. Slik setter vi oss i stand til å gjøre bruk av de mulighetene som digitaliseringen åpner for.

Regjeringen støtter utviklingen av den nødvendige kompetansen innen næringen gjennom en målrettet satsing på forskning og utvikling. Særlig de ekstraordinære bevilgningene til DEMO 2000 som en del av tiltakspakkene i 2016 og 2017, vet jeg har kommet til nytte i næringen.

Selv om det ikke lenger er behov for tiltakspakker, vil petroleumsforskningen fortsatt stå sentralt på mitt ansvarsområde.

OG21-strategien danner grunnlaget for departementets arbeid med disse spørsmålene, og Petromaks 2 og DEMO 2000 lener seg i stor grad på OG21s prioriteringer. Digitalisering spiller en nøkkelrolle også i denne sammenheng.

I alle tilfeller vil det være bruk for et bredt spekter av kompetanse.

Denne kompetansen vil vi trenge når verden skal oppfylle målene fra Parisavtalen. Den oljen og gassen som blir produsert må ha lavest mulige utslipp. På norsk sokkel har vi en lang historie med å ta i bruk sterke virkemidler for å redusere klimagassutslipp.

Og virkemidlene fungerer. Analyser viser at de har medført utslippsreduksjon tilsvarende 5 millioner tonn CO2. Næringen har selv tatt grep ved å lage et klimaveikart med ambisiøse mål om lavere utslipp og positiv produksjonsutvikling.

Jeg har derfor en klar forventning til at oljeselskapene identifiserer og gjennomfører alle rimelige utslippsreduksjoner. Også på dette området må kontinuerlig forbedring være ledestjernen, samtidig som vi må se etter teknologigjennombrudd.

Analyser viser også at næringen og investorene i kapitalmarkedet tar innover seg klimarisiko når de fatter investeringsbeslutninger. Dette viser at næringen opptrer rasjonelt, tar klimautfordringen alvorlig, og at den ønsker å aktivt bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer.

Resultatet er at utslipp per produsert enhet på norsk sokkel i gjennomsnitt er vesentlig lavere enn gjennomsnittet ellers i verden. Dette bør vi være stolte av!

For olje- og gassnæringen er Norges største kunnskapsbank. En verden som etterspør mer energi gir enorme muligheter for fagfolk med teknisk-naturvitenskapelig kompetanse.

Ett eksempel på hvordan kompetansen fra petroleumsnæringen kan komme til nytte i andre næringer finner vi i Statoil, som nå omtaler seg som et bredt energiselskap, ikke "bare" et olje- og gasselskap. Det er jo fordi selskapet ser muligheter også innen fornybar energiproduksjon, som sol og vind.

Jeg hadde selv gleden av å delta da Hywind Scotland, verdens første flytende vindpark, i høst ble åpnet utenfor kysten av Skottland. Jeg er imponert over det arbeidet som er lagt ned for å gjøre teknologien konkurransedyktig. Kostnadsreduksjoner på opp mot 70 prosent siden den første piloten ble sjøsatt ved Karmøy i 2009 sier sitt.

Norske selskaper har levert varer og tjenester tilsvarende om lag 30 prosent av prosjektet, og det er heldigvis ikke et enkeltstående tilfelle: I 2016 var norsk eksport innen vindkraft til havs på om lag sju milliarder kroner.

Det forteller at norske leverandører allerede i dag evner å ta en andel av dette voksende markedet.

Den petroleumsrettede leverandørindustrien har i lang tid vist at de vet hvordan de skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, og omsatte for 132 milliarder kroner internasjonalt i 2016.

Regjeringen ønsker å legge til rette for videre internasjonalisering av leverandørindustrien gjennom Norwep. I ettermiddag skal Norwep ta meg med på bedriftsbesøk til tre lokale bedrifter som har lykkes både nasjonalt og internasjonalt gjennom omstilling, re-design og kontinuerlig utvikling av teknologi. [Øglænd Systemer, Cre8 og Fishbone].

Målet må være at de ulike energinæringene kan spille hverandre gode, og at kompetansen fra ett område kan bidra til å styrke konkurransekraften på et annet.

Regjeringen vil også legge til rette for vindkraft til havs i Norge, særlig med tanke på demonstrasjonsprosjekter. Vår ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvind så snart som mulig. Dette vil også gi muligheter for å utvikle kompetansen hos norske leverandører.

Nå vil jeg understreke at det at vi snakker om havvind og nye næringer, selvsagt ikke betyr at olje og gass er mindre viktig. Dette er ikke et enten-eller, men både-og.

Petroleumsnæringen har over tid bidratt med en kunnskapsbase som også andre næringer har hatt nytte av. Dette har ført til at leverandørindustrien også blir en vekstmotor og inntektskilde i hele økonomien.

Slik bidrar samspillet mellom leverandørnæringen og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur.

En videreutvikling av petroleumssektoren er derfor nøkkelen til fortsatt høy produktivitet, høy lønnsevne, innovasjon og omstilling i hele økonomien.

Vi spiller ikke et nullsumspill. Regjeringen ønsker velkommen alle med stå-på-vilje og gode ideer som kan skape verdier og arbeidsplasser. Selvsagt på områder der vi har lang erfaring, som olje og gass, men også i nye næringer vi ikke engang kjenner i dag. Vi trenger begge deler.

Det er mye vi ikke vet om energifremtiden, men det vi kan si sikkert er at uten en kompetent leverandørindustri vil vi ikke klare å fortsette å skape verdier slik vi har gjort. Uten en sterk og levedyktig leverandørindustri vil ikke norsk sokkel være like attraktiv.

Jeg er derfor glad for at industrien gjennom denne vanskelige perioden har vist evne og vilje til omstilling og effektivisering, slik at man kommer styrket ut av motgangen.

Nå handler det om å bygge videre på det gode arbeidet som er gjort, og sørge for at man ikke faller tilbake til gamle uvaner nå når oljeprisen har nådd hyggeligere nivåer.

Om industrien klarer det, ligger mye til rette for å skape store verdier fra sokkelen i lang tid fremover. Vi har ressursene, og vi har erfaringen til å utnytte dem.

Den erfaringen som er opparbeidet i olje og gass gjennom tiår ser vi nå kommer til nytte i andre næringer, både til havs og på land. Det gleder jeg meg over!

For å skape et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden trenger vi alle lønnsomme arbeidsplasser vi kan få. Her vil havnæringene spille en avgjørende rolle.