Hydropower Norway Conference

Sjekkes mot fremføring.

God morgen, og takk til Norwegian Energy Partners for invitasjonen!

I dag skal vi snakke om hvordan vi i fellesskap kan bidra til at norsk vannkraftkompetanse kan ta ytterligere steg ut i verden. Da passer det godt at vi samles hos Statkraft, som har lang erfaring med nettopp det. Takk til Statkraft for å stille opp som vertskap i dag.

Men før vi beveger oss utover våre egner grenser, la oss ta et lite blikk på hva som er grunnlaget her hjemme.

Det kan ikke sies for ofte: vannkraften har vært, og vil fortsatt være avgjørende viktig for Norge.

98 prosent av vår kraftproduksjon er fornybar, og vannkraften utgjør den alt overveiende del. Nær 70 prosent av det norske energiforbruket dekkes av fornybar energi.

Som dere sikkert vet har EU et mål om å nå 20 prosent innen 2020. Dette er noe som må kommuniseres tydelig overfor de som fortsatt mener at Norge er en fornybarsinke og at vi må pøse på med subsidier for å bygge ut enda mer.

Vi har altså en ren, sikker, effektiv og svært fleksibel kraftforsyning. Vi bruker også utslippsfri elektrisitet i langt større omfang enn nær sagt noe annet land.

Norge er derfor i en helt annen posisjon enn de land som nå står midt oppe i en kostbar og krevende omlegging av sine energisystemer.

Ikke minst er vannkraften en stor verdiskaper i landet vårt. Litt for ofte snakkes det om vannkraften bare som en innsatsfaktor for annen industri.

Det er viktig nok, men da overser man det faktum at vannkraften er den største verdiskaperen i fastlandsøkonomien.

I en rapport som Menon og DNV GL har utarbeidet for OED, kommer det frem at fornybarnæringen samlet i 2016 omsatte for rundt 23 milliarder kroner, og sysselsatte i overkant av 26,000 personer.

Over hele landet er det mange kloke hoder og flinke hender som jobber med produksjon og nettutbygging, i leverandørbedrifter, med forskning og utvikling, og mer til.

Å ta vare på vannkraften er derfor en nøkkeloppgave for meg som statsråd.

Jeg er glad for at ett av forskningssentrene for miljøvennlig energi, eller FME, er det store forskningsprogrammet Hydrocen.

Forskningsinstitusjoner og vannkraftnæringen, ved både produsenter og leverandører, samt myndighetene, samarbeider her tett for å videreutvikle verdifull vannkraftkompetanse.

Dette er viktig både for å sikre vital energiinfrastruktur for Norge i tiårene fremover, men også for å kunne gi oss konkurransefortrinn i krevende internasjonale markeder.

 

Utgangspunktet for vår fornybarproduksjon er selvsagt Norges unike naturressurser.

Fjell og fossefall, daler og dammer - og mye regn, som vi på Vestlandet i alle fall har fått vår skjerv av.  

Vi kan ikke eksportere fjellene våre, magasinene våre, fossene våre. Heldigvis, får jeg kanskje ile til å si!

Det vi kan eksportere er kunnskap. Det har norsk vannkraftbransje i mengder.

Den spisskompetansen som næringen innehar i dag, bygger på erfaring som er opparbeidet gjennom mer enn 100 år.

Kunnskap var nøkkelen da foregangsmennene begynte å utnytte fossefallene til å produsere elektrisitet mot slutten av det 19. århundre.

Man trengte kapital, og man trengte politisk vilje, men uten ingeniørenes innsats, og fagfolkenes flid, hadde man ikke lykkes.

Kraftnæringen, og dermed det norske samfunnet som helhet, hadde ikke vært det det er i dag, uten disse menneskenes kunnskap.

I dag er altså vannkraften en stor og mangfoldig næring i Norge. Og kunnskap står like sentralt i dag som for 130 år siden.

I den nevnte rapporten fra Menon og DNV GL får vi vite mer om i hvilken grad denne kunnskapen også tas med ut over Norges grenser.

Sett opp mot den dominerende posisjonen vannkraften har på hjemmebane, kan en eksport på om lag 540 millioner kroner fremstå beskjedent. Nå er dette anslag, og faktisk eksport kan være noe høyere.

Og i tillegg kommer de investeringene som blant annet Statkraft og SN Power gjør i vannkraftprosjekter internasjonalt.

Men det er i alle fall mindre enn eksporten fra den norske solenerginæringen, på 2,1 milliarder, og eksporten innen vindkraft, som er på over 4 milliarder kroner.

Omsetningen utenlands fra vannkraften, altså omsetningen i datterselskaper i andre land, var på 1,9 milliarder kroner i 2016. Også her er imidlertid omsetningen fra de andre fornybargrenene større.

Det kan være mange årsaker til dette. Jeg er i alle tilfeller sikker på at det er et uutnyttet potensial for norsk vannkraft internasjonalt.

For at verden trenger mye ny energi, er det liten tvil om.

Vi blir flere mennesker i verden, og vi blir rikere. Det krever energi.

 

Stadig flere mennesker i verden skal ha tilgang til elektrisitet – til belysning, til å oppbevare mat i kjøleskap, til å lade mobiltelefoner eller elbiler, eller noen av de utallige andre tingene vi bruker elektrisitet til.

Jeg gleder meg over at stadig flere mennesker får tilgang på goder vi i Norge ser som selvsagte.

Det internasjonale energibyrået IEA anslår at verdens energibehov vil øke med om lag 30 prosent frem mot 2040.

Denne energietterspørselen skal dekkes samtidig som verdenssamfunnet har blitt enige om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader.

Da må vi bruke den energien vi allerede har mer effektivt, vi trenger mer energi, og vi trenger renere energi. Og da må vi ikke glemme vannkraften!

Jeg vet at det ikke er noen overhengende fare akkurat i denne forsamlingen, men når jeg diskuterer fornybar energi internasjonalt, og faktisk også i Norge, er det en tendens til at vannkraften havner litt i glemmeboken.

Kanskje er denne teknologien så moden og velprøvd at den tas for gitt.

Nylig var jeg på den store konferansen Berlin Energy Transition Dialogue, arrangert av tyske myndigheter.

Her var det mange diskusjoner mellom politikere, sentrale industriledere og akademia om hvordan vi kan legge om energisystemene fra fossil til utslippsfri - og da fortrinnsvis fornybar - energi.

Det var mye snakk om sterk vekst i sol og vind, og på en måte som gjorde disse to teknologiene nærmest synonymt med fornybar energi.

Ikke et vondt ord sagt om sol og vind. Verden kommer til å trenge mye av begge deler fremover.

Og selvsagt er utbygging av fornybar energi avhengig av naturgitte forutsetninger. De færreste land deler Norges forutsetninger for å bygge ut vannkraft.  

Men: det kan være verdt å minne om at mindre enn en fjerdedel av den installerte kraftproduksjonen i verden kommer fra fornybare kilder.

Av dette står vannkraft for den soleklart største andel. Og faktisk utgjør vannkraft en større andel enn kjernekraft.

Vannkraften har altså en stor og viktig rolle i energisystemene mange steder. Vannkraften er også klart dominerende innen fornybarsektoren.

I Norge, Europa og Nord-Amerika har vi allerede bygget ut størsteparten av de tilgjengelige vannkraftressursene.

I andre regioner, særlig Afrika, men også i Sør-Amerika og Asia, er det imidlertid svære gjenværende ressurser som ikke er bygget ut.

Det er også her det er størst behov for økt energitilgang.

Dette innebærer derfor at det er et stort, eksisterende marked for norske leverandører å konkurrere i.

I Norge omtaler vi ofte vannkraften som arvesølvet. Som kjent må arvesølvet pusses for at det skal fortsette å skinne.

Andre lands vannkraftutbygginger trenger vedlikehold, deler, rådgivning og andre tjenester like mye som våre hjemlige vannkraftverk.

Samtidig er det et stort potensial for ny utbygging av vannkraft i mange land.

Jeg mener derfor vi må fortsette å snakke opp ren og fornybar vannkraft, som i tillegg byr på viktige tilleggskvaliteter som regulerbarhet og fleksibilitet for kraftsystemet, flomdemping, og mer til.

Her har både vi politikere og dere et ansvar for å bidra. Jeg håper Norwep også vil jobbe videre med dette.

 

Selv om jeg i sted omtalte vannkrafteksporten som beskjeden, er definitivt norske selskaper aktive ute i verden allerede.

Ikke minst har dagens vert Statkraft, både på egen hånd og gjennom SN Power, en betydelig tilstedeværelse internasjonalt.

I vinter var min statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Mosambik og fikk bli nærmere kjent med energisektoren der. Også her er norske selskaper inne og ser på mulighetene. Dette er imidlertid i en tidlig fase.

Det er også et eksempel på at vi fra myndighetenes side spiller på lag med næringslivet, og ofte i tett samarbeid med Norwep. Norge har et omfattende samarbeid med Mosambik innen energisektoren, og feiret i fjor 40- årsjubileum for energisamarbeidet.

Senere i dagens program dreies oppmerksomheten mot Kina. Det er det gode grunner til. Rett og slett på grunn av størrelsen på den kinesiske økonomien, trenger vi at norske bedrifter får innpass.

Som dere vet arbeider vi for å få i stand en frihandelsavtale med Kina. Dette arbeidet er høyt prioritert av regjeringen.

Kina er også det største energimarkedet i verden. Nå er det alt annet enn lett å komme seg inn på dette markedet, av ulike årsaker.  Men tettere kontakt mellom norsk og kinesisk næringsliv vil uansett være positivt.

Kinesiske selskaper står for store utbygginger i en rekke regioner. Store vannkraftprosjekter i utviklingsland i Afrika og Asia har gjerne et sterkt kinesisk nærvær.

Her ligger det muligheter for norske selskaper, og på mange måter er Norge og Kina en god "match" på dette området. Norske leverandører har utviklet erfaring og spisskompetanse som ikke er lett å kopiere.

Ett eksempel på dette kan være Rainpower, som har videreført mye av Kværners nær 150 år lange historie innen vannkraft, særlig knyttet til høytrykks turbiner både i Norge og internasjonalt.

Og apropos Kina: Kværner var på 1990-tallet med på å levere teknologi til gigantturbinene i Three Gorges [går-djess], verdens største vannkraftverk.

Jeg ønsker meg flere eksempler som dette!

 

Norwegian Energy Partners kan bidra til at flere norske selskaper kommer seg ut i verden, og til at de som allerede er aktive ute, tar markedsandeler.

Regjeringen har lagt til rette for og støttet etableringen av Norwep fra starten av. Det skal vi fortsette med.

De 34 millionene som bevilges over statsbudsjettet er én side av saken.

En annen er at vi skal fortsette å åpne så mange dører vi kan når vi er ute i verden. Vi skal fortsette å løfte frem den kompetansen og kvaliteten som finnes hos norske leverandører – innen olje og gass, innen sol og vind, og innen vannkraften.

Da er vi inne på noe vesentlig - Norwep skal nettopp bidra til å se de norske energinæringene i sammenheng.

Norske leverandører er verdensledende innen flere felt, og jeg tror det fortsatt er mer å hente ved å hente inspirasjon og ideer utenfor egen næring.

Jeg er opptatt av at norske selskaper også kan samarbeide i internasjonale markeder, til felles beste. Men naturligvis slik at åpen og sunn konkurranse legges til grunn!

Gjennom tidligere INTSOKs mangeårige arbeid har vi sett at det gir gode resultater når man som relativt sett små selskaper fra et lite land går sammen inn i nye markeder, gjerne i tett samarbeid med norske myndigheter.

De store selskapene har ofte vært til stor hjelp som døråpnere for mindre selskaper.

Jeg håper derfor at selskaper som Statkraft og SN Power på lignende måte ser betydningen av å være norske "spydspisser" i internasjonale markeder.

Slik overføring av kompetanse og teknologi er viktig for klimaet, for norske arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

Regjeringen vil altså fortsatt støtte opp om internasjonalisering, og de dedikerte og dyktige medarbeiderne i Norwep vil fortsette å legge ned en utrettelig innsats for å bistå selskapene som beveger seg ut.

Samtidig må vi alltid huske på at det er dere der ute i selskapene som må gjøre den største jobben.

Dere sitter på teknologien og kompetansen. Dere må overbevise markedene om at det dere tilbyr er det de trenger.

Det er jeg overbevist om at dere vil klare!

 

Kjære alle sammen, Norge er et lite land, men innen energi er vi store.

Vi skaper store verdier og lønnsomme arbeidsplasser ut av våre energiressurser i Norge, og tar med det vi er gode på ut i verden.

Norske selskaper leverer allerede varer og tjenester til vannkraftutbygginger i en rekke land, med en kvalitet og en kompetanse som er helt i verdenstoppen.

Når millioner av mennesker nå skal få tilgang til energi, vil vannkraften, med alle dens gode egenskaper, måtte spille en sentral rolle i mange regioner.

Da har norske selskaper gode muligheter til å ta nye markedsandeler. Jeg er sikker på at potensialet er stort!

Jeg håper dagens konferanse kan bidra til at dette arbeidet skyter videre fart.

Takk for oppmerksomheten!