Norsk offshoredag

Sjekkes mot fremføring.

God morgen, og takk for invitasjonen til Norsk offshoredag!

Om man tenker over det, er hver dag i Norge en offshoredag. Historien om Norge er i stor grad en historie om havet. Om hvordan vi har levd med havet, og om hvordan vi har levd av det havet gir.

De siste femti årene er en videreføring av den historien, innen offshore olje- og gassvirksomhet. Der har vi utviklet kompetanse i verdensklasse, og vi har utviklet det som har blitt landets desidert største og viktigste næring.

Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett for noen uker siden, fikk vi en ny pekepinn på petroleumsnæringens betydning for økonomien vår.

Vi anslår at næringen vil gi over 224 milliarder kroner i inntekter til statskassen i år. Det er 41 milliarder mer enn det som ble forventet i høst, og det utgjør 17 prosent av statens inntekter.

Høyere inntekter har selvsagt med oljeprisen å gjøre, men uten kompetansen til alle dere som jobber i og rundt industrien hadde vi aldri klart å utnytte de stigende prisene.

Alle dere som sitter her i salen og deres kollegaer i bedrifter over hele landet, er med på å skape disse verdiene. Det kan dere være stolte av!  

Den norske olje- og gasspolitikken er kjennetegnet av stabilitet og forutsigbarhet. Det må den være, for en næring som har et så langsiktig perspektiv som petroleumsvirksomheten.

Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig politikk.

Det betyr at vi vil holde fast ved stabile og forutsigbare rammevilkår, en fortsatt aktiv tildeling av nye arealer og en offensiv satsing på forskning og utvikling.

Dette gir et solid fundament for fremtiden. En fortsatt fremgangsrik olje- og gassnæring er godt nytt for alle som jobber i det mangfoldet av leverandørbedrifter vi har i Norge.

Jeg er overbevist om virksomheten har en lys fremtid foran seg. Det er det mange grunner til.

Grunnleggende sett er det stor etterspørsel etter det som blir produsert på norsk sokkel. Vi blir flere mennesker i verden. Flere får økt levestandard og slipper å leve i fattigdom. Det skal vi glede oss over!

Dette krever energi. En del av det økte energibehovet dekkes av produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol, som vokser veldig. Det er positivt, men skal ikke glemme at dette er vekst fra et lavt nivå.

Det er derfor behov for store mengder olje og gass for å dekke verdens energibehov. Verdens oljeetterspørsel har de siste årene grovt sagt økt med "ett Norge" årlig.

Vår olje- og gassproduksjon skjer med lave utslipp av klimagasser. Norsk sokkel har mye å tilby resten av verden når det gjelder lavutslippsproduksjon.

Det vil derfor være behov for mye norsk olje og gass i verdens energiforsyning - også innenfor rammene av Parisavtalen.

Når vi da vet at det er etterspørsel etter olje og gass, er spørsmålet om kostnadene er konkurransedyktige.

Norske ressurser er relativt billige å produsere. Vi ligger dermed godt an så lenge vi unngår et særnorsk høyt kostnadsnivå.

Det at de norske ressursene er lønnsomme er ikke teori, men vises i konkret handling fra selskapene. For eksempel gjennom de ti utbyggingsplanene jeg mottok i fjor.

Selskapene hadde selvsagt ikke gjennomført disse prosjektene dersom de ikke mente det var lønnsomt.

Departementet har allerede godkjent åtte av planene fra i fjor, og venter å motta nye i år.

Årets første PUD ble innlevert dagen før 17. mai, og planen for olje- og gassfeltet Nova i Nordsjøen ga nok mange en ekstra grunn til å feire i år. Wintershall og partnerne skal investere nær 10 milliarder kroner i utbyggingen, som også vil skape nesten 10,000 årsverk i Norge i utbyggings- og driftsfasen. Det merkes i leverandørindustrien.  

I tillegg kommer andre byggetrinn for giganten Johan Sverdrup, og spennende videreutviklingsprosjekter som på Troll.

Troll har vært en pengemaskin siden oppstarten på midten av 1990-tallet, og nå planlegges det investeringer som vil forlenge levetiden enda lenger.  

Nå i vår har vi også fått nyheten om at Aibel og Aker Solutions-Kværner har inngått avtaler med Statoil verdt til sammen 11 milliarder kroner knyttet til andre byggetrinn av den enorme Johan Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen.

Det kommer på toppen av de kontraktene som er tildelt i forbindelse med første byggetrinn. Av en verdi på til sammen 60 milliarder kroner kapret norskbaserte bedrifter 70 prosent.

Disse eksemplene viser med all ønskelig tydelighet hvordan aktivitet til havs skaper aktivitet på land.

Nye utbygginger på sokkelen gir arbeid til industrien, i et bredt spekter av bedrifter spredt over hele landet. Ikke minst her i Oslo-regionen. Det er ikke like synlig for omverdenen som verft på Vestlandet, men en ingeniør på et kontor på Fornebu har en like viktig rolle å spille for næringen.

I dag er rundt 200.000 mennesker direkte eller indirekte sysselsatt i Norges største næring. Kunnskapen som er opparbeidet i olje- og gassnæringen kommer til nytte også i en rekke andre virksomheter, for eksempel prosessindustrien, fornybar energi, romfart og helseteknologi.

Derfor er en videreutvikling av olje- og gassektoren viktig for utviklingen i hele økonomien vår.

Norsk olje- og gassvirksomhet har altså vist at den er konkurransedyktig. Leverandørbedriftene vinner kontrakter i tøff internasjonal konkurranse. Dette kommer ikke av seg selv.

Samarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene har vært en nøkkel til suksess. Den konkurranseevnen som norske bedrifter har fremvist de siste årene er et levende bevis på at man i Norge har vært i stand til å omstille seg, og dermed konkurrere i markeder i stor endring.

Det er all grunn til å anerkjenne den innsatsen som er gjort i fellesskap av næringen og fagbevegelsen med dette, blant annet i Konkraft-sammenheng.

Jeg er overbevist om at trepartssamarbeidet vil være en suksessfaktor for denne virksomheten også fremover.

Selv om mye bra er gjort allerede, er det også et stort potensial for fortsatt utvikling. Det gjelder ikke minst det å ta i bruk digitale hjelpemidler.

Digitaliseringen kommer for fullt i alle deler av næringslivet. Enten man jobber som saksbehandler på et kontor, i helsevesenet, eller som sveiser i en industribedrift. Med andre ord, alle skal med – om jeg får lov å låne det slagordet for et øyeblikk.

Jeg tror at ny teknologi gir flere muligheter enn problemer for norsk næringsliv, og det gjelder også olje og gass og leverandørindustrien.

Det vi lever av i Norge er kompetanse. Det vil alltid være noen som kan slå norske bedrifter på pris isolert sett. Da må til gjengjeld kvaliteten på det vi gjør være høyere enn det konkurrentene kan tilby.

Ny teknologi, tatt i bruk på en fornuftig måte, vil spille en sentral rolle.

Jeg synes sveiseroboten Tord hos Kværner i Verdal illustrerer dette poenget. Ved hjelp av roboten kan det sveises mye mer med samme arbeidsinnsats.

Heller enn å være en trussel mot norske industriarbeidsplasser, bidrar robotisering til å trygge dem.

Det å bruke slik ny teknologi krever videreutvikling av den fagkunnskapen som sveiserne allerede har. 

Samtidig som vi skal ta vare på og videreutvikle den kompetansen som finnes hos de som allerede er i arbeid, må vi sørge for å rekruttere de som skal danne ryggraden i industrien i årene som kommer.

Mange av de som har vært med i oljenæringen siden starten, både på sokkelen og på land, har etter hvert nådd pensjonsalder, eller vil snart gjøre det. Dersom de ikke blir erstattet, forvitrer den kompetansen som jo er fundamentet for virksomheten.

De tendensene vi ser i næringen nå er positive ikke bare fordi de skaper jobber og inntekter her og nå, men fordi de viser at det er jobber å få, og at denne næringen byr på et utall karrieremuligheter.

Det er ikke slik at det er kroken på døren for denne næringen, slik man kunne få inntrykk av om man fulgte mediene for et par siden.

Jeg håper og tror at det budskapet vil nå frem til alle de unge som står i startgropen til sine utdanningsløp i disse dager.

Olje og gass betyr altså mye for industrien, for lokalsamfunn over hele landet, og for staten Norge.

Samtidig er det heldigvis ikke slik at det er den eneste kilden til aktivitet og inntekter for industrien på land.

Måten vi har forvaltet olje- og gassressursene på, og rikdommen det har gitt oss, er en del av en større historie om forvaltning av havet.

Som jeg var inne på i innledningen: Norge er en havnasjon. Vi har en kystlinje på over 100,000 kilometer og råder over havområder som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal.

Så lenge det har bodd mennesker i Norge, har vi visst å ta havet i bruk.

Vi har høstet av havressursene på en bærekraftig måte. Til det beste for alle som bor i lokalsamfunn over hele landet.

Historien om vår bruk av havet er også historien om sameksistens. Vi har klart å sikre plass til alle som lever av havet. Det handler om skipsfarten, om fisk og sjømat, og selvsagt om olje og gass.

Nå åpner det seg enda flere muligheter for å utnytte ressursene til havs. Norsk sokkel kan inneholde viktige mineralforekomster med potensial for lønnsom utvinning i fremtiden.

Derfor arbeider vi nå med å etablere et rammeverk for å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av mineralforekomstene. Vi planlegger å legge dette frem for Stortinget før sommeren.

Vi ønsker også legge til rette for vindkraft til havs. Særlig gjelder det demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft. Regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder så snart som mulig.

Norsk industri leverer allerede til slike prosjekter internasjonalt. Vi ønsker å bidra til en videre utvikling av kompetansen på dette området.

Jeg er glad for at også dere har dette på agendaen. Senere i dagens program skal dere få høre mer om offshore vind, der jeg er overbevist om at det er et uutnyttet potensial for norske leverandører.

Også innen oppdrettsnæringen beveger man seg lenger til havs. Når man der ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet.

På alle disse områdene kan det åpne seg muligheter for norske leverandørbedrifter. Mange bedrifter leverer allerede i dag både til olje og gass og fornybarnæringen.

Det jeg ønsker meg er at vi fokuserer på hvordan vi kan dra nytte av kompetansen fra en sektor i en annen.

Det er ikke, og trenger ikke være, noen motsetning mellom olje og gass og fornybar, eller olje og gass og fiskeriene.

Samtidig som vi legger til rette for nye næringer, må vi ha størrelsesforholdet klart for oss.

Olje og gass er og blir den klart største av havnæringene.

Den samlede verdiskapingen fra disse næringene var nær 500 milliarder kroner i 2016. Olje og gass stod for tre fjerdedeler av dette.

Dette er store tall, men som alle som har litt kjennskap til olje- og gassnæringen vet: 2016 var langt ifra noe toppår.

Det sier litt at det ble skapt slike verdier i et år der solen ikke skinte på oljenæringen på samme måte som den gjør i dag.

Kjære alle sammen, næringen skaper verdier i dag, og den vil fortsette å gjøre det i tiår fremover.

I Norge har vi store gjenværende ressurser og kompetansen til å utnytte dem. Etter en krevende periode, er det nå mange gode nyheter å spore. Vi har mange spennende utbygginger på gang, og norsk leverandørindustri viser seg meget konkurransedyktige når kontrakter skal tildeles.

Om vi nå klarer å bevare alle de gode kvalitetene som har gjort at næringen har kommet seg helskinnet gjennom den vanskelige tiden, er det absolutt grunn å tro på en lys fremtid for petroleumsvirksomheten, og dermed for hele det norske samfunn.

Med andre ord: alt ligger til rette for at vi skal få mange flere solfylte og verdiskapende norske offshoredager i årene som kommer. Lykke til med akkurat denne offshoredagen, og takk for oppmerksomheten!