Sveis- og materialdagen

Sjekkes mot fremføring.

God morgen! Jeg er glad for å delta på Sveis- og materialdagen for første gang.

Nå er jeg ingen sveiser selv, men jeg kjenner godt til faget. Min far arbeidet ved Mjølner Industrier, og kunne skape nær sagt hva som helst med hendene.

Særlig husker jeg da jeg som guttunge fikk en lekegravemaskin som min far hadde sveiset selv! Og Norge trenger sveisere like mye i dag som den gang.

La meg begynne dagens innlegg med et spørsmål: Hva er 295 meter langt, 55 meter bredt og veier 83 000 tonn?

Svar: det flytende produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet i Barentshavet.

For om lag en måned siden hadde jeg gleden av å legge frem forslag om at Stortinget godkjenner utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Utbyggingen er en ny milepæl for olje- og gassaktiviteten i Nord-Norge, men er sannelig også viktig for resten av landet.

Ikke minst gjelder det den næringen dere representerer. I vinter tildelte operatøren Statoil flere kontrakter knyttet til utbyggingen.

Kværner er tildelt kontrakten for bygging av plattformdekket, som vil ha en vekt på 17 500 tonn når det er ferdig. Det er mye stål! Og viktigere – det betyr mye arbeid for leverandørindustrien i Norge, og særlig her i Hordaland.

Modulene til plattformdekket skal bygges ved Kværners anlegg på Stord og i Verdal, og ved Aker Solutions' anlegg i Egersund og Sandnessjøen. På det meste vil omkring 2000 personer være involvert i prosjektet ved de norske verftene.

Som følge av at de vant kontrakten, har Kværner bestemt seg for å investere rundt 370 millioner kroner i en oppgradering av verftet på Stord. Det vil gi verftet økt konkurransekraft som setter dem enda bedre i stand til å kapre flere jobber i fremtiden.

Castberg er et kolossalt prosjekt, med investeringskostnader beregnet til om lag 47 milliarder kroner. Samlet vil prosjektet generere 47,000 årsverk i Norge i byggefasen.

Castberg er stor, men er ingen enslig svale. I fjor mottok jeg ti planer for utbygging og drift av felt på norsk sokkel til behandling.

Felles for dem alle er at de skaper verdier og arbeidsplasser langt utover det som foregår i oljeselskapene. PUD-ene som ble innlevert i fjor er anslått å skape nesten 110,000 årsverk i Norge.

Sagt med andre ord: olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel legger grunnlaget for mange gode, trygge arbeidsplasser i landet vårt. Og like viktig: det faktum at vi har alle disse flinke folkene i leverandørindustrien rundt omkring i landet er en forutsetning for at virksomheten på sokkelen kan finne sted.

Rett og slett: den kompetansen og erfaringen dere sitter med, gir et avgjørende bidrag til at norsk olje- og gassvirksomhet er den suksesshistorien den er.

Det betyr å opprettholde tusenvis av godt betalte, utfordrende arbeidsplasser i oljeselskapene og leverandørbedriftene, det betyr store ringvirkninger til andre deler av næringslivet, og det betyr naturligvis store inntekter til statskassen. Som igjen gir et avgjørende bidrag til finansiering av den velferdsstaten vi alle ønsker å ha.

Den norske olje- og gasspolitikken er kjennetegnet av stabilitet og forutsigbarhet. Det må den være, for en næring som har et så langsiktig perspektiv som petroleumsvirksomheten.

Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig politikk.

Det betyr at vi vil holde fast ved stabile og forutsigbare rammevilkår, en fortsatt aktiv tildeling av nye arealer samt en offensiv satsing på forskning og utvikling.

Dette gir et solid fundament for fremtiden. En fortsatt fremgangsrik olje- og gassnæring er godt nytt for alle som jobber på verft og ulike leverandørbedrifter i Norge.

Jeg er overbevist om virksomheten har en lys fremtid foran seg. Det er det mange grunner til.

Grunnleggende sett er det stor etterspørsel etter det som blir produsert på norsk sokkel. Vi blir flere mennesker i verden. Flere får økt levestandard og slipper å leve i fattigdom. Det skal vi glede oss over!

Dette krever energi. En del av det økte energibehovet dekkes av produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol, som vokser veldig. Det er positivt, men skal ikke glemme at dette er vekst fra et lavt nivå.

Det er derfor behov for store mengder olje og gass for å dekke verdens energibehov. Verdens oljeetterspørsel har de siste årene grovt sagt økt med "ett Norge" årlig.

Vår olje- og gassproduksjon skjer med lave utslipp av klimagasser. Norsk sokkel har mye å tilby resten av verden når det gjelder lavutslippsproduksjon.

Det vil derfor være behov for mye norsk olje og gass i verdens energiforsyning - også innenfor rammene av Parisavtalen.

Når vi da vet at det er etterspørsel etter olje og gass, er spørsmålet om kostnadene er konkurransedyktige.

Norske ressurser er relativt billige å produsere. Vi ligger dermed godt an så lenge vi unngår et særnorsk høyt kostnadsnivå.

Det at de norske ressursene er lønnsomme er ikke teori, men vises i konkret handling fra selskapene. For eksempel gjennom de ti utbyggingsplanene jeg mottok i fjor.

Selskapene hadde selvsagt ikke gjennomført disse prosjektene dersom de ikke mente det var lønnsomt.

Departementet har allerede godkjent åtte av planene fra i fjor, og venter å motta nye i år. Det omfatter både nye utbygginger som Nova i Nordsjøen, spennende videreutviklingsprosjekter som på Troll og andre byggetrinn for giganten Johan Sverdrup.

Nå i vår har vi også fått nyheten om at Aibel og Aker Solutions-Kværner har inngått avtaler med Statoil verdt til sammen 11 milliarder kroner knyttet til andre byggetrinn av den enorme Johan Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen.

Det kommer i tillegg til de kontraktene som er tildelt i forbindelse med første byggetrinn. Av en verdi på til sammen 60 milliarder kroner kapret norskbaserte bedrifter 70 prosent.

Disse eksemplene viser med all ønskelig tydelighet hvordan aktivitet til havs skaper aktivitet på land.

Nye utbygginger på sokkelen gir arbeid til industrien, i et bredt spekter av bedrifter spredt over hele landet.

I dag er rundt 200.000 mennesker direkte eller indirekte sysselsatt i Norges største næring. Kunnskapen som er opparbeidet i olje- og gassnæringen kommer til nytte også i en rekke andre virksomheter, for eksempel prosessindustrien, fornybar energi, romfart og helseteknologi.

Derfor er en videreutvikling av olje- og gassektoren viktig for utviklingen i hele økonomien vår.

Norsk olje- og gassvirksomhet har altså vist at den er konkurransedyktig. Leverandørbedriftene vinner kontrakter i tøff internasjonal konkurranse. Dette kommer ikke av seg selv.

Samarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene har vært en nøkkel til suksess. Den konkurranseevnen som norske bedrifter har fremvist de siste årene er et levende bevis på at man i Norge har vært i stand til å omstille seg, og dermed konkurrere i markeder i stor endring.

Det er all grunn til å anerkjenne den innsatsen som er gjort i fellesskap av næringen og fagbevegelsen med dette, blant annet i Konkraft-sammenheng.

Jeg er overbevist om at trepartssamarbeidet vil være en suksessfaktor for denne virksomheten også fremover.

Selv om mye bra er gjort allerede, er det også et stort potensial for fortsatt utvikling. Det gjelder ikke minst det å ta i bruk digitale hjelpemidler.

Digitaliseringen kommer for fullt i alle deler av næringslivet. Enten man jobber som saksbehandler på et kontor, i helsevesenet, eller som sveiser i en industribedrift. Med andre ord, "ingen slipper unna." Det er imidlertid en unødvendig defensiv tilnærming til utviklingen.

Jeg tror tvert imot at ny teknologi gir flere muligheter enn problemer for norsk næringsliv, og det gjelder også verftsindustrien.

Det vi lever av i Norge er kompetanse. Det vil alltid være noen som kan slå norske bedrifter på pris isolert sett. Da må til gjengjeld kvaliteten på det vi gjør være høyere enn det konkurrentene kan tilby.

Ny teknologi, tatt i bruk på en fornuftig måte, vil spille en sentral rolle.

Jeg synes sveiseroboten Tord hos Kværner i Verdal illustrerer dette poenget. Ved hjelp av roboten kan det sveises mye mer med samme arbeidsinnsats.

Heller enn å være en trussel mot norske industriarbeidsplasser, bidrar robotisering til å trygge dem.

Det å bruke slik ny teknologi krever videreutvikling av den fagkunnskapen som sveiserne allerede har. 

Jeg tror neppe min far hadde sett for seg dette da han jobbet som sveiser ved Mjølner Industrier.

Samtidig som vi skal ta vare på og videreutvikle den kompetansen som finnes hos de som allerede er i arbeid, må vi sørge for å rekruttere de som skal danne ryggraden i industrien i årene som kommer.

Mange av de som har vært med i oljenæringen siden starten, både på sokkelen og på land, har etter hvert nådd pensjonsalder, eller vil snart gjøre det. Dersom de ikke blir erstattet, forvitrer den kompetansen som jo er fundamentet for virksomheten.

Blant annet derfor tok jeg initiativ til et ungdomspanel i fjor. Fra ungdommene, med forskjellige former for tilknytning til oljenæringen, fikk jeg gode råd om hvordan vi fra myndighetene kan kommunisere bedre med de som nå skal velge utdanningsløp.

Regjeringen legger til rette for en fortsatt levende petroleumssektor i Norge gjennom vår politikk. Det er selvsagt en viktig forutsetning, men samtidig må vi få frem hvilke store muligheter en jobb tilknyttet denne næringen byr på for den enkelte.

Dette er også et lagarbeid. Jeg vil derfor oppfordre alle som jobber i bedrifter tilknyttet olje- og gassnæringen, som dere, til å vise omverdenen tydelig hvilken jobb dere gjør, og hvor viktig den er for vår felles velferd.

Olje og gass betyr altså mye for industrien, for lokalsamfunn på Vestlandet, og for staten Norge.

Samtidig er det heldigvis ikke slik at det er den eneste kilden til aktivitet og inntekter for industrien på land.

Måten vi har forvaltet olje- og gassressursene på, og rikdommen det har gitt oss, er en del av en større historie om forvaltning av havet.

Norge er en havnasjon. Vi har en kystlinje på over 100,000 kilometer og råder over havområder som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal.

Så lenge det har bodd mennesker i Norge, og ikke minst her i Bergen og langs resten av vestlandskysten, har vi visst å ta havet i bruk.

Vi har høstet av havressursene på en bærekraftig måte. Til det beste for alle som bor i lokalsamfunn over hele landet.

Historien om vår bruk av havet er også historien om sameksistens. Vi har klart å sikre plass til alle som lever av havet. Det handler om skipsfarten, om fisk og sjømat, og selvsagt om olje og gass.

Nå åpner det seg enda flere muligheter for å utnytte ressursene til havs. Norsk sokkel kan inneholde viktige mineralforekomster med potensial for lønnsom utvinning i fremtiden.

Derfor arbeider vi nå med å etablere et rammeverk for å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av mineralforekomstene. Vi planlegger å legge dette frem for Stortinget før sommeren.

Vi ønsker også legge til rette for vindkraft til havs. Særlig gjelder det demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft. Regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder så snart som mulig.

Norsk industri leverer allerede til slike prosjekter internasjonalt. Vi ønsker å bidra til en videre utvikling av kompetansen på dette området.

Også innen oppdrettsnæringen beveger man seg lenger til havs. Når man der ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet.

På alle disse områdene kan det åpne seg muligheter for norske leverandørbedrifter. Mange bedrifter leverer allerede i dag både til olje og gass og fornybarnæringen.

Jeg er opptatt av at vi ikke ser noe motsetningsforhold mellom de ulike næringene, men i stedet fokuserer på hvordan vi kan dra nytte av kompetansen fra en sektor i en annen.

Det er ikke, og trenger ikke være, noen motsetning mellom olje og gass og fornybar, eller olje og gass og fiskeriene.

Jeg er glad for at også dere har dette på agendaen. Senere i programmet skal dere også få høre om aluminiumskonstruksjoner for havbruksnæringen.

Samtidig som vi legger til rette for nye næringer, må vi ha størrelsesforholdet klart for oss.

Olje og gass er og blir den klart største av havnæringene.

Den samlede verdiskapingen fra disse næringene var nær 500 milliarder kroner i 2016. Olje og gass stod for tre fjerdedeler av dette.

Dette er store tall, men som alle som har litt kjennskap til olje- og gassnæringen vet: 2016 var langt ifra noe toppår.

Det sier litt at det ble skapt slike verdier i et år der oljenæringen var mer preget av havrelefse og striskjorte enn champagne og canapeer.

Med alle de positive nyhetene fra næringen vi har fått de siste månedene er jeg overbevist om at vi vil få se større tall for petroleumsnæringen i årene fremover.

Det er godt nytt for dere i industrien, det er godt nytt for resten av næringslivet på Vestlandet, og det er godt nytt for alle nordmenn.

Vestlandet, med Rogaland og Hordaland i spissen, har siden oljeeventyret startet for 50 år siden vært de viktigste regionene.

Det er de fortsatt med langt over halvparten av alle sysselsatte i næringen. 

Den kompetansen og konkurranseevne som kjennetegner leverandørindustrien her i vest, og i resten av landet, gir viktige bidrag til en suksessrik olje- og gassvirksomhet i Norge. Det vil den fortsette å gjøre i lang tid fremover.

Takk for oppmerksomheten!