Derfor skal vi lete etter havbunnsmineraler
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 27.10.2020
Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget på trykk i Dagens Næringsliv 27. oktober 2020.
I DN 21. oktober hevder Naturvernforbundets Ingvild Fonn Asmervik at det er uansvarlig at staten vil skaffe seg økt kunnskap om havbunnsmineraler på norsk sokkel. Det er feil tilnærming.
De første funnene av havbunnsmineraler på norsk sokkel ble gjort av Universitetet i Bergen for om lag 20 år siden. Oljedirektoratet har de senere år gjennomført flere tokt og avdekket nye forekomster i Norskehavet.
Mineralprøvene som er hentet opp, inneholder blant annet kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som verden vil trenge fremover blant annet i omleggingen av verdens energisystemer. En mer bærekraftig utvikling vil kreve enormt med solcellepaneler og vindturbiner. Produksjon av batterier til bruk i elbiler må vokse voldsomt. De fornybare energiteknologiene er svært mineralintensive.
Disse metallene må komme fra et sted. I dag produseres mye i Kina.
Kommersiell utvinning av havbunnsmineraler kan ikke skje før et område er åpnet av staten. Regjeringen har igangsatt en åpningsprosess med tilhørende konsekvensutredning som skal se nærmere på blant annet teknologiutvikling, kunnskap om miljøforhold, mulig miljøpåvirkning samt eventuelle virkninger for andre næringer av slik virksomhet.
I tillegg skal det foretas en vurdering av ressursgrunnlaget i det aktuelle området. Dette er grundige prosesser som gjennomføres for å få frem et godt beslutningsgrunnlag og oppdatert kunnskap.
Jeg har tro på at kunnskapen vil vise at det er fullt mulig å drive forsvarlig mineralutvinning på havbunnen. I så fall kan vi få en ny havnæring i Norge. Vi har ledende kompetanse- og teknologimiljøer innen petroleumssektoren og maritim sektor som gir norske aktører konkurransefortrinn ved slik virksomhet hjemme og ute.
Jeg mener at det er viktig å sette av penger på statsbudsjettet slik at vi kan fortsette å kartlegge hva vi har av ressurser på sokkelen.
Jeg er derfor ikke enig i Naturvernforbundets tilnærming om å la være å søke kunnskap om de ressursene som tilhører den norske stat. Norge har lang tradisjon for forsvarlig ressursforvaltning og en industri med erfaring og kompetanse.
Vi har derfor det beste utgangspunkt for det som kan bli en ny og viktig havnæring for Norge.