Regjeringens satsing på fornybar energi og smarte energiløsninger

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen,

La meg aller først si hvor glad jeg er for å komme hit på et arrangement dere har satt sammen på ganske kort tid.

Omstillingsevnen i regionen leverer igjen!

Og apropos omstilling, skal jeg prøve å unngå å gjøre et større poeng ut av omstendighetene vi er i nå. La meg bare si at regjeringens prioritet er å begrense virusutbruddet og konsekvensene av det – og det kommer en tid hvor vi er tilbake til normalen.

Når det skjer, vet vi ikke. Men dere vet like godt som meg at det kan ta tid.

Det er en ekstra grunn til å se de lange linjene – og samtidig ha blikket på andre viktige samfunnsområder.

Derfor setter jeg pris på å komme hit for å snakke om regjeringens satsing på fornybar energi og smarte energiløsninger.

Norges store fornybarressurser har i over hundre år gitt oss rikelig tilgang på rimelig, utslippsfri og fleksibel elektrisitet.

Disse konkurransefortrinnene blir enda viktigere i årene som kommer.

Sammenlignet med andre land, utgjør fornybar elektrisitet en stor del av energibruken i Norge. Dette gjelder både i husholdninger, i transportsektoren og i industrien.

Kraftforbruket i Norge kommer til å øke i årene framover. Dette kommer både gjennom helt nytt forbruk, og gjennom erstatning av fossil energibruk med fornybar elektrisitet.

Nettopp dette gir oss store muligheter. Elektrifisering er et av de beste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere de norske klimagassutslippene. Samtidig gir det muligheter for etablering av ny industri.

I utslippssammenheng er elektrifisering av transportsektoren helt sentral. Denne utgjør en stor del av de norske utslippene, og på dette området gjøres det mye. Elbilpolitikken er selvfølgelig mye omtalt. Men det skjer også mye annet spennende.

Vi elektrifiserer:

• Fergene våre, og bussene våre
• gravemaskiner og anleggskjøretøy
• havbruksnæringen og flere andre maritime tjenester.
• Luftfarten som vil introdusere el-fly fra Sola.

Samtidig er det ingen selvfølge at det faktisk er strøm i kontakten når vi – i stadig større grad – er fullstendig avhengig av det. Det gjøres en enorm jobb for at vi skal ha nok strøm - når vi trenger det, og det er absolutt hele tiden.

***

Hvor mye kraftforbruket vil øke framover, er vanskelig å spå.

Elektrifisering kan innebære behov for store omstillinger, ny teknologi eller nye nett. Det vil uansett være snakk om store investeringer.

Vi skal ivareta det gjennomgående prinsippet om at investeringer i kraftsystemet skal være lønnsomme for samfunnet.

Det andre hovedprinsippet er at kraften skal komme frem dit den brukes på en best mulig måte.

La meg si litt om kraftproduksjon først, og hva vi gjør for å imøtekomme det økte kraftbehovet.

Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser som bidrar med kraftproduksjon og verdifull regulerbarhet. Det er avgjørende   for kraftsystemet vårt, at den eksisterende vannkraften opprettholdes og videreutvikles. 

Det er nå et stort behov for reinvesteringer.

Derfor foreslår vi i statsbudsjettet å endre grunnrenteskatten – for å legge til rette for lønnsomme investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk.

Bare i 2021 regner vi med at skatteinntektene til staten vil bli redusert med 800 millioner kroner fra denne bransjen – noe som gir et solid likviditetsboost for investeringer.

Det er også slik, at vi for et par dager siden fikk på plass en god løsning for Hydro sitt kraftverk i Røldal-Suldal. Selskapenes løsning bygger på modellen regjeringen la til rette for i 2016. Det skaper industrielle muligheter på Karmøy – og vi kan bruke den reine fossekrafta vår til nye grønne industriarbeidsplasser, først og fremst innen aluminium.

Vindkraft har blitt en større del av kraftsystemet vårt de siste årene. Vi er inne i en periode hvor det bygges mye vindkraft – og det er fortsatt et stort potensial for vindkraftproduksjon i Norge fremover.

Men vindkraften berører også mange interesser og skaper derfor debatt – for å si det mildt.

I juni la regjeringen frem en stortingsmelding om vindkraft på land. I meldingen har vi foreslått en historisk innstramming av vindkraftpolitikken.  Vi er den første regjeringen som gjør det. 

Hovedpoenget er at vi vil legge til rette for en langt mer moderat vindkraftutbygging fremover, der viktige miljø- og samfunnsforhold blir sterkere ivaretatt. Det er en tydelig justering av kursen – og vil forhåpentligvis være med å dempe noe av konflikten vi har sett i det siste.

Men vi må få med i debatten at kraftbehovet i Norge øker – og allerede i dag sørger vindkraften i Norge for at over 500 000 hjem får elektrisitet.

Men - det blåser også til havs.

Vi ser en rask teknologiutvikling og fallende kostnader for vindkraft til havs, både bunnfast og flytende. Norske miljøer er førende i utviklingen av flytende vindkraft. Jeg var denne uken på en havvindkonferanse i Oslo, der en ny rapport viste store industrielle muligheter for Norge.

Fordi: Norge kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. På disse områdene har vi selskaper med lang erfaring i å delta i globale markeder.

De store markedene for vindkraft til havs er å finne utenlands, der både kraftprisene er høyere og alternativene på land er dårligere enn i Norge.

I Norge har vi besluttet å åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for konsesjonsbehandling av havvindprosjekter. Slik legger vi til rette for å utvikle prosjekter også her hjemme.

Hywind Tampen 2,3 milliarder kroner fra Enova.  

Vi har etablert et eget industrisamarbeid for leverandørbedrifter for havvind og det skal etableres et nytt forskningssenter for havvind nå rett rundt nyttår.

Dette blir spennende å følge med på!

La meg gå til det som dere har diskutert i dag, og som Elnett21 er en del av: Hvordan distribuere og bruke kraften på en mest mulig effektiv måte.

Her skjer det mye:

• Selskapet Nysnø, som blant annet investerer i selskaper som utvikler løsninger for smartere nett.
• Eller forslaget om endringer i nettleiestrukturen – også kjent som effekttariffer – som kan bidra til at vi unngår press på strømnettet i perioder.
• Enova, som støtter en rekke prosjekter som demonstrerer fremtidens energisystem, blant annet ELNETT21 med 40 millioner kroner.
• Zaptec, som er noen av de som leverer løsninger til de mange elbilene som kommer nå. Dette vet jeg også dere ser på i Elnett21.
• ENØK – energieffektivisering – særlig i hjemmene våre, som står for 60 prosent av elektrisitetsforbruket. De smarte strømmålerne som vi ha fått nå, gir større muligheter for energieffektivisering.
• Og ikke minst, vi finansierer også et eget forskningssenter innen smarte nett – FME CINELDI. De holder til ved SINTEF i Trondheim og har en rekke partnere fra bransjen, deriblant Lyse.

ELNETT21 føyer seg til denne listen. Det er mye som imponerer meg med det dere har fått til her.

• Det handler om å skape fremtidens energisystem med løsninger som bidrar til at det er nok strøm for å møte fremtidens behov.
• Og i en tid hvor vi alle skal holde avstand, er jeg glad for at et bredt spenn av aktører kommer sammen – og finner løsninger for å optimalisere bruken av eksisterende nett.
• Ikke minst, vi trenger aktører som går foran og driver utviklingen fremover, og finner utfordringer som igjen gir viktig kunnskap.

Regjeringen støtter opp om slike initiativ av mange grunner.

Investeringer i strømnettet innebærer store kostnader. I tillegg kan nettutbygginger ha negative virkninger for natur, miljø og andre arealinteresser.

Derfor er det viktig at man også ser på alternativer til nettinvesteringer og muligheter for å utnytte fleksibiliteten i nettet når det er kapasitetsutfordringer som må løses.

Ved å ta i bruk ny teknologi og nye markedsløsninger vil man kunne få økt utnyttelse av det nettet som vi allerede har og en mer kostnadseffektiv drift.

Derfor har departementet nå et forslag på høring om tilknytning med varige vilkår om utkobling eller reduksjon i forbruket.

Forslaget vil legge til rette for at nye tilknytninger eller forbruksøkninger kan gjennomføres uten at det er nødvendig å investere i nettanlegg.

Gevinsten for nettselskapet er at man unngår kostnaden ved å investere i nett – for kunden at man slipper anleggsbidrag.

Forslaget vil bidra til at vi holder kostnadene i nettet nede på sikt.

Som det arbeidet som gjøres med ELNETT21, vil også dette forslaget bidra til en mer effektiv utnyttelse av det eksisterende strømnettet – og til at man kan unngår å måtte investere i nytt nett.

La meg avslutningsvis trekke frem noe av det vi har til felles - om vi er statsråder eller jobber med nett.

• Vi skal utvikle Norge som energinasjon.
• ivareta velferden for våre kommende generasjoner
• og forvalte våre verdifulle naturressurser.

 

For at Norge fortsatt skal være et fornybart og elektrifisert samfunn i fremtiden, har vi en viktig arv å forvalte. Men vi har også noen unike forutsetninger.

 

Mye er i endring for alle oss som arbeider med energi, med teknologier og markeder i forandring.

 

Det store bildet handler om at Norge fortsatt skal være en ledende fornybarnasjon.

 

Jeg tror vi er på stø kurs:

 

• Det gjøres større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.
• Elektrisiteten tas i bruk på nye områder.
• I tillegg er vi bedre rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Takk for oppmerksomheten!