Energirike 2021

Sjekkes mot fremføring. 

God ettermiddag.

Det er midten av august, og litt som første skoledag. Å se noen kjente, noen ukjente. Litt spenning, litt forventning, men først og fremst en enorm glede over å kunne være sammen med dere.

Ikke minst det å være her i Haugesund. På de få turene jeg har vært på som olje- og energiminister, er dette altså tredje gang jeg er her.

Det er ikke tilfeldig. Om det gjelder fornybar energi, kraftkrevende industri, hydrogen, en verfts- og leverandørnæring som konkurrerer globalt, eller det noen vil kalle Norges havvindhovedstad.

Haugalandet, som Norge, er rikt på energi. Energiressursene har vært, og er, en viktig del av grunnlaget for bosetting, industri og næringsliv.

Men – historien om det moderne Norge er også historien om hvordan vi har forvaltet og foredlet energiressursene våre.

Og det er derfor vi før sommeren la frem den viktigste energi- og industriplanen som er lagt frem på mange tiår - Energi til arbeid.

Dette er regjeringens plan for neste kapittel i historien om energinasjonen Norge.

Denne meldingen viser hvordan vi skal sørge at energiressursene også fremover skal brukes på en måte som skaper arbeidsplasser, utvikling og gode liv på Haugalandet, som i hele Norge for øvrig.

Og samtidig skal vi nå våre ambisjoner for å kutte utslipp.

Denne meldingen bidrar til begge deler – vi skal kutte utslippene, men ikke utviklingen.

I meldingen har vi satt oss fire mål:

Vi skal sørge for verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge.

Det handler om vår fremtidige velferd som er avhengig av at vi fortsetter å utvikle lønnsom eksportindustri basert på norske ressurser og kompetanse.

Og det handler om at tilgangen på ren fornybar kraft er selve grunnlaget for den etablerte industrien, men også for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Dette er en energi- og industriplan for å bygge Norge. Den sier noe om hvordan vi skal produsere nok strøm til både å kutte utslippene, men også skape nye arbeidsplasser og legge til rette for mer industriutvikling.

Mål nummer to i meldingen er økt elektrifisering som skal gjøre Norge grønnere og bedre.

Elektrifiseringen gir fantastiske muligheter for næringsutvikling, smartere løsninger og bedre liv over hele landet.

Vannkrafta er ryggraden i kraftsystemet og vil fortsatt være det fremover. Vi har allerede lagt om grunnrenteskatten for å få flere investeringer i vannkraft. Selv om vi har et betydelig kraftoverskudd nå, så må vi forberede oss på enda høyere etterspørsel i årene som kommer.

Men like viktig som å bygge ut mer lønnsom fornybar energi, er det å beholde en sunn kraftbalanse. Vi skal ha nasjonal kontroll med kraftressursene og med kraftnettet. Samtidig vil vi utnytte vi verdien som ligger i gode forbindelser til våre naboland for å kjøpe og selge strøm, og sikre forsyningssikkerheten for folk og arbeidsplasser.

Elektrifiseringen betyr muligheter, men også utfordringer. Vi må ha nok strøm til rett sted til rett tid – og sørge for at både utbygging og distribusjon av kraft veies opp mot for store naturinngrep.

Derfor legger vi frem en strategi for smart og effektiv elektrifisering.

For å trygge og skape arbeidsplasser i Norge.

Og fordi ren fornybar kraft til konkurransedyktige priser er selve grunnlaget for store deler av den etablerte industrien, og en forutsetning for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Økt bruk av fornybar som alternativ til fossil energi på alle områder er et kjernepunkt i både energi- og klimapolitikken.

Vi vil se på hvordan vi kan redusere tiden det tar å bygge nett, , hvordan vi unngår å bygge for mye nett og forbedringer i det som heter tilknytningsplikt. Og ikke minst, vi har gitt Statnett og NVE i oppdrag for å se hvordan myndighetsbehandlingen kan gå raskere.

Norge har et svært godt utgangspunkt for å ta i bruk elektrisitet til flere formål. Hovedutfordringen i årene fremover er behovet for økt kapasitet i kraftnettet i enkelte deler av landet der forbruket øker raskt. Samtidig må vi sikre at kraftsystemet har evne til å dekke behovet når mange bruker strøm samtidig.

Denne strategien bygger på at det gode utgangspunktet vi har i Norge skal videreføres.

Vi må sikre at kraftsystemet er rustet for en fremtid med mer elektrifisering, hvor vi legger til rette for mer fornybar kraftproduksjon og tilgang på nett, men samtidig ivaretar naturen og begrenser presset på areal mest mulig.

Vi mener at de norske energiressursene skal brukes til å legge grunnlaget for nye næringer som bidrar til å omstille Norge til et lavutslippsamfunn.

Derfor er vårt tredje mål å legge til rette for etablering av nye lønnsomme næringer.

Virksomheter der tilgang på ren fornybar energi er et konkurransefortrinn har jeg allerede snakket om.

Så er det alle de spennende nye næringene.

Som karbonfangst- og lagring.

I fjor satte vi i gang Langskip, det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. For å bidra til at verden skal nå sine klimamål, og samtidig skape arbeidsplasser og industri i Norge.

Vi ser at Langskip allerede har en positiv effekt på utviklingen av CO₂-håndtering, både i Norge og i landene rundt oss.

Norcem og Northern Lights har startet byggingen. I tillegg vet vi at det er god dialog med potensielle kunder. Flere intensjonsavtaler er inngått og mulighetsstudier startes.

Eller hydrogen.

Norge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050 og på vei dit trenger vi alle teknologier og løsninger som kan få ned utslippene.

Regjeringen har lenge vært opptatt av mulighetene som finnes innenfor hydrogen som energibærer.

Vi har økt bevilgningene til hydrogen for å utvikle infrastruktur og marked.

Vi har kommet med nye satsinger i revidert nasjonalbudsjett, blant annet et nytt senter for miljøvennlig energi.

Og i forbindelse med meldingen har vi altså lagt frem et veikart for hydrogen.

Et veikart som skal gi retning og konkrete ambisjoner for en norsk satsing på hydrogen – og bygge på vår teknologi og kompetanse.

Som skal samordne de mange virkemidlene som støtter opp under utviklingen av hydrogen.

Derfor har Norges Forskningsråd og Enova lansert HEILO-samarbeidet, som står for "hydrogen som energibærer forLlavutslipp og omstilling".

HEILO vil gi de som vil søke prosjekt- eller investeringsstøtte en enkel oversikt over hvilke støtteordninger som er tilgjengelig. Det vil også gi næringslivet og forskningsmiljøene oversikt over porteføljen av pågående prosjekter med støtte fra virkemiddelapparatet.

I tillegg har vi på kort sikt en ambisjon om å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting til landtransportløsning.

Vi vil også bidra til å etablere ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen.

I tillegg til satsingen innenfor maritim sektor og industrien, har vi en ambisjon om at det etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive løsninger.

På mellomlang sikt – det vil si 10 år – er ambisjonen vår at hydrogen skal være etablert som et reelt alternativ i maritim sektor, og modnet som alternativ i industrien.

Går utviklingen som vi ønsker, kan vi se for oss at vi har et nettverk av hydrogenknutepunkter, konkurransedyktige hydrogenfartøy på sjøen, fullskala hydrogenprosjekter i industrien og at hydrogen i stadig større grad brukes istedenfor fossil energi.

Og ikke minst, jeg har nevnt Haugesund som et episenter for utviklingen på havvind. Det er ikke uten grunn.

Det var altså på en solfylt dag utenfor Utsira for to år siden vi åpnet de to områdene for havvind.

Og siden da har utviklingen gått fort. Det grønne skiftet skjer nå i praksis – og havvind er en viktig drivkraft.

Om det er ute i verden, hvor grønne investeringer aldri har vært høyere ifølge Bloomberg New Energy Finance.

Med en utvikling på havvind som akselerer i Asia, USA og ikke minst på vår egen dørstokk – EU har altså satt seg som mål å øke produksjonen 25 ganger de neste 30 årene.

Norske selskaper, som allerede har en sterk posisjon i disse markedene har gode forutsetninger for å ta del i denne veksten.

Eller her hjemme. hvor vi ikke bare har åpnet områder for havvind.

Vi har også:

• etablert North Wind-forskningssenteret,
• markert byggestart for Hywind Tampen
• nylig ga vi unntak for områdereguleringen så MET-senteret på Karmøy kunne utvide for å kunne inkludere Flagship-prosjektet.
• Og jeg har mottatt rapporten "Leveransemodeller for havvind". Et viktig verktøy for de som er, eller skal bevege seg inn i markedet.

Og det var altså her i Haugesund jeg la frem politikken vår på havvind i meldingen.

Det viktigste med hele denne satsingen er at det er en industriell mulighet for Norge og for norsk industri.

Vi har derfor laget et rammeverk for utvikling av lønnsomme havvindprosjekt for å bidra til at aktørene får den forutsigbarheten de trenger for å utvikle en konkurransedyktig næring. Ut ifra reaksjonene tror jeg vi har truffet godt!

Vi vil altså åpne for at interesserte virksomheter så snart som mulig kan få tildelt areal og dermed søke konsesjoner til havvindprosjekter innen de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

På sikt kan det bli aktuelt å åpne flere områder for fornybar energi til havs.

Regjeringen har nå startet arbeidet med det faglige grunnlaget for å få til nettopp det.

Og til slutt: Jeg har også ansvaret for olje- og gassnæringen. Dette er første gang i en stortingsmelding at det fremmes en så helhetlig tilnærming til aktiviteten på norsk sokkel og kraftsystemet på land. Det overordna målet er at vi skal videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

Vi må forberede oss på at petroleumsvirksomheten ikke blir det samme lokomotivet i økonomien som den har vært. IEA-rapporten om veien mot 2050 og debatten i kjølvannet av denne illustrerer utfordringene hele verden står overfor.

Bruken av fossil energi globalt må reduseres kraftig dersom klimamålene skal nås. For at det skal skje, er vi helt avhengig av at investeringene og veksten innenfor fornybar energi fortsetter og skyter kraftig fart verden rundt. Det vil likevel være etterspørselen i de globale markedene som avgjør hvor lenge olje og gass fra norsk sokkel er konkurransedyktig og etterspurt.

Jeg mener at næringen og myndighetene er godt forberedt på det vi har foran oss.

For å klare omstillingen til en fremtid med mye mindre etterspørsel etter olje og gass må vi likevel ta vare på det beste vi har i vår norske næring, og vi skal levere energi til markedene så lenge etterspørselen er der.

Regjeringen vil derfor videreføre en petroleumspolitikk som legger til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv innenfor rammen av klimapolitikken vår.

Dette vil gi grunnlag for arbeidsplasser og aktivitet over hele landet også i fremtiden.

Verden har en formidabel oppgave foran seg for å nå klimamålene.              Norge har noen fordeler som gjør at vi skal holde fast på hovedlinjene i petroleumspolitikken vår. Vi mener petroleumsindustrien sitter på mange av nøklene til lavutslippssamfunnet.

Vi må bygge videre på den teknologiutviklingen, kompetansen og verdiskapingen petroleumsnæringen bidrar med. Vi trenger alt dette for å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enten det er snakk om havvind, karbonfangst og -lagring, nye mineraler til å lage batterier, eller hydrogen.

Kjære alle sammen.

En lang dag skal avsluttes – og vi er nok alle litt ute av trening for lange fysiske konferanser.

Jeg er uansett veldig glad for å treffe dere alle her i dag, og ikke på en skjerm på kontoret mitt i Oslo.

Målet med Energirike-konferansen er å svare på hvordan vi skal bygge den norske grønne giganten. Og bidra med norske løsninger til globale mål.

Stortingsmeldingen svarer på dette, både på innhold – og ikke minst timing.

Det grønne skiftet er ikke lenger et abstrakt begrep. Det foregår rett foran øyene våre, og den stiller oss ovenfor nye utfordringer – og nye muligheter.

Det viktigste av alt er nå at vi skal få fart på Norge etter pandemien. Da trenger vi flere nye lønnsomme arbeidsplasser.

Jeg mener vi må utnytte de fantastiske mulighetene som finnes i energiressursene våre. Dere som representerer spydspissen av energibedrifter har alle forutsetninger for å gjøre, om det er på Haugalandet eller i landet ellers.

Norske energiressurser har vært og vil være viktige for å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Vi peker retningen for veien videre.

Tusen takk for oppmerksomheten!