Grønn konkurransekraft i krisetider – energiforskningens rolle etter korona

Sjekkes mot fremføring.

God morgen alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å snakke her på Energiforskningskonferansen.

Dette er første gang jeg deltar som olje- og energiminister, riktignok i digital versjon. Jeg begynner å bli rimelig vant til de digitale webinarene, men det må jo være lov å håpe at vi neste gang samles fysisk.

Som nevnt innledningsvis fra John Arne, så er det spesielle tider vi står i.

Utgangspunktet mitt er da også grønn konkurransekraft i krisetider, med et spesielt blikk på energiforskningens rolle. 

Winston Churchill sa en gang ; "Never let a good crisis go to waste".

Krise er et ord som stammer fra latin og gresk og betyr plutselig forandring. Krise tvinger oss til å brette opp ermene og håndtere en situasjon vi ikke forutså. Krise får oss til å tenke nytt. Når vi derfor har en felles kriseforståelse – gir det også muligheter til å gjøre endringer til det bedre.

Men - det er ingen underdrivelse å si at jeg fikk en litt spesiell start på min karriere som olje- og energiminister.

To måneder etter at jeg ble utnevnt til statsråd i januar ble regjeringen tvunget til å gjøre en rekke grep for å bekjempe koronapandemien. Deler av samfunnet ble stengt.

Sammen med tiltak innført i andre land førte det til lavere økonomisk aktivitet, permitteringer og oppsigelser. Særlig rammet dette næringslivet hardt. I tillegg ble oljeprisen sterkt svekket, noe som har rammet oljesektoren hardt.

Men pandemien har også rammet forskningsmiljøet tungt.

Jeg vil særlig gi skryt til dere i Forskningsrådet for måten dere har jobbet på under koronakrisen. Å jobbe hjemmefra med hjemmekontor har ikke hindret dere i å tilpasse Forskningsrådets virksomhet til krisesituasjonen.

Det viser at dere har hatt fleksibilitet og systemer som har tålt en ny hverdag.

Sammen med løpende utlysninger og ekstra støtte til en rekke prosjekter har dere opprettholdt forskningsaktiviteten i energibransjen. Samtidig har dere hatt løpende og god dialog med departementet.

Det er også denne digitale konferansen et godt eksempel på.

Det er nettopp i slike krisetider at det er krevende, men også meningsfullt, å være politiker; å vite at min innsats har betydning for virksomheten i de sektorene jeg har ansvaret for.

***

Vi har vært gjennom kriser før, og vi skal også komme oss gjennom denne. Myndighetenes mål nummer én, etter å begrense ytterligere smitte, har hele tiden vært å holde økonomien i gang og sørge for at flest mulig arbeidsplasser overlever denne situasjonen.

Vi som myndigheter må fortsette med å legge til rette for at energiforsyningen er sikker, at den tilpasses lavutslippssamfunnet og at næringslivet kan utvikle seg i markeder der norske bedrifter har et særlig konkurransefortrinn i energisektoren.

Med vår stolte historie fra fornybarnæringen, petroleumssektoren og maritim virksomhet, har vi teknologimiljøer i verdensklasse. Sterke norske forskningsmiljøer har vært med og lagt grunnlaget for disse teknologimiljøene.

Energiforskningen har spilt en avgjørende rolle for å fremme teknologiutvikling, men også legge til rette for at nye, grønne arbeidsplasser kan skapes.

***

Dere - (som egentlig skulle sittet i salen i dag) - er på mange måter de viktigste tannhjulene i det dedikerte og sterke kunnskapsmiljøet som jobber med å utvikle energisektoren – og som står sentrale i det grønne skiftet vi nå er i gang med.

Dere forsker, utvikler, tester og kommer med innovative løsninger som har gjort oss til en verdensledende energinasjon.

Dere har bidratt til å utvikle lavutslippsteknologier som har gjort det mulig for oljebransjen å kutte utslipp. Dere har videreutviklet teknologi på CO₂-håndtering, som et godt grunnlag for fullskalaprosjektet vi jobber med i departementet. Og dere har gitt energibransjen flere ben å stå på.

Forskningsprogrammene ENERGIX, CLIMIT, samt FME-sentrene og PILOT-E prosjektene, står helt sentralt i dette arbeidet og gir viktig drahjelp.

John-Arne spurte innledningsvis på hvilke områder Norge kan ta en lederrolle i internasjonalt samarbeid om energi- og klimautfordringer.

Som politikere skal vi ikke detaljstyre hva det skal forskes på. Men vi kan stake ut en kurs. Energi21 hjelper myndighetene med gode råd og anbefalinger, og har en viktig funksjon gjennom å peke ut områder Norge har særlig forskningsbehov og der vi har konkurransefortrinn.

Konkurranse er bra. Det er forskningen et bevis på. Med en bred utlysning av midler til forskning og utvikling gjennom de ulike programmene, får vi de beste ideene og løsningene for energifremtiden.

Forskningen foregår mange steder. Ikke bare på cellekontorer og i laboratorier på universiteter og i instituttene, men også i bedriftene.

Forskning og utvikling i og for næringslivet gir en unik kobling mellom innovasjon og praktisk anvendelse.

***

Dessverre har koronakrisen tvunget flere bedrifter til å sette en rekke prosjekter på vent. Regjeringen spiller en viktig rolle i å holde hjulene i gang og holde aktiviteten oppe. Også når det gjelder forskning og utvikling.

Når teknologimiljøer og bedrifter trues av oppsigelser og konkurser, må vi bidra til at de får flere oppdrag. Vi som politikere kan stille med kapital som gjør at de kan få fart på gode petroleumsforskningsprosjekter og en rekke andre prosjekter som er med på å videreutvikle det grønne skiftet.

Derfor - igjen; det er her dere spiller hovedrollen.

Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å motvirke den negative økonomiske utviklingen og sørge for at forskningsprosjekter ikke stopper opp.

Disse midlene er spesielt rettet mot å avhjelpe situasjonen i næringslivet, som har mistet inntekter som følge av korona.

Regjeringen har foreslått å bevilge 3,6 milliarder kroner til ulike tiltak som skal stimulere til grønne investeringer i næringslivet.

La meg nevne noen av tiltakene innen sektorene jeg har ansvaret for:

Vi har allerede bevilget 130 millioner kroner ekstra til petroleumsprosjekter gjennom programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 i Forskningsrådet.

Dette skal bidra til aktivitet i leverandørindustrien, som vi vet sliter tungt om dagen.

Vi har foreslått å styrke energiforskningen med 135 millioner kroner – 120 millioner kroner til ENERGIX-programmet og 15 millioner kroner til etablering av et nytt FME-senter for vindkraft, med spesielt fokus på havvind.

Vindkraftsenteret vil bli særlig viktig i årene som kommer av to grunner:

• I forrige uke åpnet vi to områder for havvind på norsk sokkel.
• Om kort tid vil vi legge frem en stortingsmelding for vindkraft på land, med forslag til forbedringer i konsesjonssystemet som skal dempe konfliktnivået i fremtidige utbygginger.

Når det gjelder ENERGIX, skal de økte midlene særlig gå til innovasjonsprosjekter for næringslivet. Dette vil bidra til å opprettholde FoU-aktiviteten i bedriftene og støtte opp under samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene.

Hydrogenrelaterte teknologier og løsninger vil ha en sentral plass i denne satsingen. For to uker siden lanserte jeg regjeringens hydrogenstrategi sammen med min statsrådskollega i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn.

To av hovedpilarene i denne strategien er at vi må øke teknologimodenheten og redusere produksjonskostnadene, som i dag er sentrale barrierer for økt bruk av hydrogen.

Gjennom å støtte teknologiutvikling og kommersialisering, ønsker vi å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge. Derfor er jeg glad for at vi ser en økende interesse i næringslivet, i instituttene og i akademia for nye hydrogenprosjekter.

Skal vi klare å nå de ambisiøse klimamålene må vi utvikle og ta i bruk ny teknologi som bidrar til å redusere utslippene.

***

Slik debatten går, kan det virke som om mange ser korona som et taktskifte for å fremskynde det grønne skiftet. Jeg forstår utgangspunktet, men som politikere kan vi ikke bare vedta masse grønne arbeidsplasser.

Nye næringer må vokse fram på skuldrene av de eksisterende. Forskning og utvikling er et viktig verktøy for å oppnå dette.

Denne oppgaven blir ikke mindre viktig i tiden fremover.

Koronakrisen er fortsatt ikke over. Og sakte, men sikkert åpnes samfunnet delvis opp igjen. Det er bra.

Vi håper tiltakene vi har kommet med i fase tre vil være med på å styrke Norges konkurransekraft i energiforskningen internasjonalt. Fordi vi må skape mer – og inkludere flere hvis vi skal komme oss trygt ut av denne krisen.

Jeg ser frem til å utdype dette i min samtale med John-Arne etterpå.

Takk for oppmerksomheten!