Kommentar til Fornybarometeret 2020

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen!

Tusen takk for en svært grundig og omfattende rapport om mange sider av det fornybare Norge.

Det vil ikke være en overdrivelse å si at jeg har fått en ganske så spesiell start som statsråd. Som følge av koronasituasjonen har nesten samtlige konferanser blitt avlyst eller blitt til webinarer.

Jeg må si det føles befriende å komme ut av kontoret og slippe å tale til dataskjermen min via Skype eller Teams.

***

Jeg har nå vært olje- og energiminister i fire måneder, men dette er første gang jeg formelt taler til kraftbransjen. Dette har jeg gledet meg til lenge.

Fornybarometeret bekrefter det vi vet om Norge - vi er en nasjon med store fornybarressurser og vi skaper store verdier når vi tar dem i bruk.

Dette gir oss et helt spesielt utgangspunkt, ikke minst i det videre arbeidet med å redusere utslippene fra energibruk.

Derfor legger regjeringen - både gjennom energipolitikken og klimapolitikken - grunnlag for å utnytte denne fordelen:

• Vi legger til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi.
• Vi bygger ut overføringsnettet.
• Vi tar i bruk fornybarressursene til nye formål, også der vi før har brukt fossil energi.

 ***

Det bygges i dag ut mer fornybar kraft enn på svært lenge. Som et av få land i verden har Norge nå et overskudd på fornybar kraft, og dette forventer vi skal vedvare framover.

 Det har tatt tid å komme dit vi er i dag med å bygge ut vannkraft, vindkraft og et velfungerende kraftnett som i dag sørger for at vi har nærmere 100 prosent fornybar strøm.

Framover skal vi bygge mer vindkraft.  Slik det også var for vannkraften, har vi det siste året blitt påminnet at nye utbygginger kan skape konflikt. Dette kan være kjente og kjære naturområder lokalbefolkningen har et sterkt forhold til.

Min rolle som statsråd er å balansere flere hensyn som kan kombinere fornybar kraftutbygging, verdiskapning og naturvern i tråd med lokal oppslutning. Her kan også bransjen bidra. Skal vi bygge vindkraft i det lange løp er vi avhengig av det er tillit til at både utbyggere og myndigheter gjør gode beslutninger.

Når vi om kort tid vil legge frem en egen stortingsmelding for vindkraft er det nettopp for å sikre et bedre og forutsigbart rammeverk for fremtidig konsesjonsbehandling av vindkraften.

***

I januar la en rekke faglige etater frem Klimakur 2030, med forslag til tiltak på hvordan Norge kan halvere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor de neste ti årene. Elektrifisering, et velfungerende kraftnett og tilgang på strøm er viktige forutsetninger.

I Olje- og energidepartementet utreder vi nå mulighetene for å elektrifisere de største landbaserte industrianleggene i Norge.

Vi har også bedt Oljedirektoratet om å oppdatere studien "Kraft fra land på norsk sokkel" fra 2008, som skal gi en vurdering av om det er teknisk gjennomførbart.

I tillegg kom KonKraft-nettverket til norsk olje- og gassnæring i februar med sin klimastrategi og mål om nullutslipp innen 2050. Her er elektrifisering et av de viktigste tiltakene for å nå målet.

***

Så merker jeg meg at rapporten skriver at elektrifiseringen går litt sakte.

Det kan jeg ikke si meg enig i. Norge ligger svært langt fremme – nesten uansett hvem vi sammenliknes med.

Vi har også en mer ambisiøs politikk for den fortsatte omstillingen enn de fleste land.

De videre ambisjonene våre for elektrifisering på skje på lag med brukerne av energi, og på en måte som fortsatt skaper verdier av de fornybare ressursene.

Det tar tid å legge om energibruk i den enkelte sektor, og i noen anvendelser er det klare teknologiske begrensninger.

Skal vi ta i bruk den fornybare kraften, er vi også avhengig av et godt utbygd overføringsnett. Det er gjort store investeringer de senere årene, og nettet skal fortsatt utvikles.

***

Våre store energiressurser har gjennom mer enn 100 år lagt grunnlaget for den norske velferden.

Men tilgang på energi alene ikke er nok. Det er også vår evne – i fellesskap - til å skape verdier av ressursene - som har brakt oss dit vi er i dag.

Det er en vidtfavnende politikktilnærming som må til for omstilling til en økonomi med lavere utslipp.

Denne politikken omfatter et bredt sett av virkemidler, som ikke er begrenset til mitt område som - overordnet sett- er effektiv og god forvalting av våre felles energiressurser.

Energipolitikken er sjelden en diskusjon om enten eller.

Gode kunnskapsbaserte meningsutvekslinger er det beste utgangspunktet for å sikre at vi kan ivareta flere hensyn i energipolitikken på en gang.

Energi Norges rapport gir et godt grunnlag for en slik debatt!

Jeg noterer meg til slutt at rapporten ønsker en fortgang i en rekke elektrifiseringsprosjekter, samt endrede rammebetingelser som skal stimulere til investeringer i kraftproduksjon og strømnettet som følge av koronasituasjonen.

At fornybarnæringen er opptatt av rammebetingelsene er forståelig.

Nå er det finansministeren som må svare for skattespørsmål, men generelt er jeg opptatt av at vi skal kunne realisere gode og lønnsomme fornybarprosjekter i Norge.

Vi er i ferd med å avslutte en periode med støtte til fornybar produksjon gjennom elsertifikatene. Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn vi har gjort på mange tiår.

Norge ligger an til å ha et stort overskudd på fornybar kraft i årene fremover.

Nå legger vi til rette for at modne teknologier, som vindkraft og vannkraft, skal bygges ut etter lønnsomhet.

Så har vi fortsatt støtteordninger gjennom Enova, der fokuset i større grad er å stimulere utprøving av nye teknologier.

Mange er opptatt av rammer og konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land og til havs. Det er saker som jeg vil komme tilbake til om kort tid.

Takk for oppmerksomheten!