Næringsforeningen i Trondheim

Sjekkes mot fremføring. 

Trondheim er et tyngdepunkt i Norge innen teknologiutvikling. Det gjelder også for utvikling av teknologi for CO2-håndtering, og Trondheim CCS Conference har gjennom årene blitt en ledende konferanse innen CO2-håndteringsteknologi.

Fagmiljøene her i Trondheim har vært og er fortsatt svært viktige for utviklingen av karbonfangst og -lagring. Forskere i Trondheim var i sin tid sentrale ved unnfangelsen av selve ideen om å lagre CO2 fra fossilt fyrte kraftverk i geologiske lag under havbunnen for klimaformål. Også nå, over 30 år senere, er Trondheimsmiljøet internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med karbonfangst og -lagring.

Trondheimsmiljøene er også godt representert i internasjonale prosjekter, blant annet gjennom Horisont 2020 og det internasjonale forskningssamarbeidet ACT – Accelerating CCS Technologies. I tillegg til å ha gode kontaktflater med internasjonale forskningsmiljøer, må forskningsarbeidet innen CO2-håndtering også være langsiktig og ha godt samarbeid med både norsk og internasjonal industri.

Derfor er det veldig positivt at NCCS har blitt opprettet gjennom FME-ordningen. Det betyr at vi får langsiktig og fokusert industridrevet utvikling i samarbeid med sterke forskningsmiljøer, både i og utenfor Norge.
Den felleseuropeiske forskningsinfrastrukturen ECCSEL ERIC har hovedkontor i Trondheim.

Gjennom å koordinere bruken av laboratorier i Europa skal ECCSEL bidra til bedre tilgang til laboratorier, mer koordinert forskningsinnsats og større grad av kunnskapsdeling. Og ett av de nyeste ECCSEL-laboratoriene ble åpnet da det nyoppussede varmetekniske laboratoriet på Gløshaugen sto ferdig så sent som i 2017.

Mange CLIMIT-finansierte prosjekter gjennomføres på ulike fasiliteter i Trondheim. Blant annet Tiller, som for øvrig også er et ECCSEL-laboratorium, har vært viktig i oppskaleringen av fangstteknologi og oppskalering av internasjonal industri.

Aminteknologien til Aker Solutions, som planlegges tatt i bruk i fullskalaprosjektet, og andre internasjonale fangstteknologier har vært testet her. Stortinget tildelte gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 midler til videreføringen av TCM, Testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. I neste uke starter TCM opp en ny driftsperiode som vil vare ut 2023.

Selv om TCM ligger på Mongstad, så har TCM og SINTEF her i Trondheim et tett og godt samarbeid.

Regjeringen har, som de fleste av dere nok kjenner meget godt til, som mål å bidra til utvikling og kostnadsreduksjon for CO2-håndteringsteknologi. En sentral del av strategien for CO2-håndtering er å utvikle og demonstrere en kostnadseffektiv, integrert fullskala løsning for fangst, transport og lagring av CO2. Dette er hva vi kaller det norske fullskalaprosjektet. Prosjektet skal bidra til teknologiutvikling internasjonalt. Flere aktiviteter i Trondheim støtter opp under dette arbeidet.

Det er nå en svært spennende tid for det norske CO2-håndteringsprosjektet.

Regjeringen arbeider i disse dager med beslutningen om en eventuell gjennomføring. Som dere sikkert skjønner så kan jeg ikke si noe om denne beslutningen i dag. Om jeg likevel skulle komme til å vise litt entusiasme for det norske fullskalaprosjektet, så må jeg understreke at ingen beslutning er tatt.

Men jeg vil gjerne fortelle litt om hva vi har fått til og hva vi forsøker å få til med prosjektet.

Det norske CO2-håndteringsprosjektet
• Dette bildet eller varianter av bildet har mange av dere sett før.
• Foruten å illustrere prosjektet, viser figuren at det deltar tunge internasjonale aktører, som har evne til å ta med erfaringer fra prosjektet i sin videre forretningsutvikling.
• Prosjektet er nå modnet og klart for beslutning.

Beslutningsgrunnlaget for regjeringen
Her ser dere en liste av det viktigste beslutningsunderlaget for regjeringen:
• Alle aktørene har levert sine forprosjektrapporter.
• Det er fremforhandlet omfattende avtaler med industriaktørene om støtte til bygging og drift.
• Transport- og lageraktørene har i tillegg levert inn plan for utbygging og anlegg og drift.
• Det har vært gjennomført ekstern kvalitetssikring, såkalt KS1 og KS2
• Gassnova har sammenstilt de ulike forprosjektrapportene og gjort sin vurdering av prosjektene.

• I tillegg har CICERO levert en rapport om betydningen av CCS for å nå klimamålene i Parisavtalen
• Carbon Limits og Thema har sett på nyttesiden av prosjektet med å gjennomgå betydningen av CCS for å oppnå et klimanøytralt Europa.
• DNV GL har utført en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet og sett på hvilke kostnadsreduksjoner et norsk CCS-prosjekt vil kunne gi for fremtidige CCS-prosjekter.
• Prosjektet trenger betydelig statsstøtte som har blitt ESA-notifisert. Endelig godkjenning av denne notifiseringen kom 17. juli 2020.
Alt dette materialet er viktig underlag for en endelig beslutning.
Flere av disse rapportene ble levert så sent som i juli – det er derfor ikke slik som noen har hevdet – at alt er «klappet og klart» - og vi kan trykke på den store knappen. Dette er et viktig arbeid som skal gjøres. Det skal gjøres gode faglige vurderinger – vi har ikke råd til at et slikt prosjekt kan risikere å fremstå umodent og med for dårlige økonomiske og tekniske vurderinger. Det har skjedd før.

Og uansett er det jo naturlig at et prosjekt som medfører såvidt store statlige utgifter håndteres i statsbudsjettet.

Hovedkonklusjoner fra kvalitetssikringen – KS2
1. Tiltaket er godt modnet i forprosjektfasen. Tiltaket synes gjennomførbart, men med restusikkerhet i en del prosesser (aktørenes styrebeslutning, tilskuddsavtaler, utslippstillatelser med mer). Det arbeides systematisk med alle disse gjenstående prosessene. Flere av prosessene er nå avklart.

2. Tiltaket er kostbart, med forventet P50-kostnad på 25 milliarder 2021-kroner samlet for to fangstanlegg, transport med tre skip og lager med to brønner, inkludert eventuelle avviklingskostnader. Statens andel av kostnadene er betydelig, og statens samlede eksponering kan komme opp i 22,2 milliarder kroner (P85). Redusert omfang med bla. annet ett fangstanlegg vil kunne redusere statens kostnad til 13,9 mrd. Kroner (P85).

3. Prosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt en ambisiøs klimapolitikk som gir en tidobling av CO2-prisene. Det er stor usikkerhet på nyttesiden, og tiltaket kan derfor også vise seg å være betydelig ulønnsomt. Tredjepartsfinansiering er nødvendig for å sikre etterfølgende anlegg.

4. Det kan være best å realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere.Norcems fangstanlegg synes å være å foretrekke fremfor FOVs, primært grunnet lavere livsløpskostnad.

5. Planer for styring og organisering er i hovedsak hensiktsmessige, men noe umodne på statens side. Aktørene har omfattende erfaring med store investeringsprosjekter. Prosjektet vil kunne være svært krevende å styre, særlig ved behov for endringer.

Side 6: Det norske prosjektet i europeisk sammenheng
• For å få ytterligere forståelsen av nytten av prosjektet, bl.a. i lys av EUs grønne giv, har vi bedt Carbon Limits og Thema Consulting om en eksta nyttevurdering. Denne finner dere på OEDs hjemmeside. KS2-rapporten finner dere for øvrig også der.
• Rapporten identifiserer bl.a. konkrete prosjekter med volum på 20-60 mill. tonn CO2 som ønsker å lagre CO2 i det norske lageret.

Side 7: (Tabell over CCS i ulike industrier)
• Carbon Limits og Thema konkluderer med at CCS er viktig for både sementindustrien og for avfallshandtering.
• Sementindustrien står for mer enn ¾ av utslippene i mineralindustrien .
• Konservativ fremstilling.
• Metall vil kunne trenge CCS direkte eller indirekte gjennom hydrogen.
• Som vi ser av tabellen så er kostnadene for CCS i sementindustri og avfallshåndtering relativt høye. Vi trenger kostnadsreduksjoner!

Side 8: DNV GL: Flere anlegg gir lavere tiltakskostnad
• DNV GL har sett på mulig effekt på kostnadene for CCS av et norsk CO2-håndteringsprosjekt.
• Av figuren ser vi at prosjektet vil kunne bety betydelige kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Men dette krever at vi utnytter overskuddskapasiteten i det planlagte lageret og at det kommer mange etterfølgende fangstprosjekter i Europa.
• CO2-håndteringsprosjektet legger opp til en slik utvikling, med de-kopling av CO2-kilder og lagringsinfrastruktur.
• Hvis prosjektet gjennomføres, vil det kunne bli mulig for aktører som for eksempel avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal her i Trondheim til å kvitte seg med CO2-utslipp – på en klimavennlig måte.
• Men det er et "men" her. Disse etterfølgende prosjektene kommer ikke av seg selv.
• CCS er ikke bare teknologi men det må også bli business. Dette er noe dere er klar over, men jeg vil likevel utfordre det sterke miljøet vi har her i Trondheim til å legge hodene i bløt på dette området. Hvordan skal vi få til disse forretningsmodellene på en best mulig måte, hvordan skal vi få dette til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Side 9: Utvikling av CO2-håndtering som klimatiltak
• Dette bildet forsøker å illustrere ulike faser av CO2-håndteringsprosjektet og hvordan en kan se for seg finansieringen av de ulike fasene av den generelle CCS-utviklingen
• Det er viktig å påpeke at de blå og de grønne boksene her ikke nødvendigvis sammenfaller i tid
• Nå er vi i en umoden fase, og vi ser at prosjektene, som det norske CO2-håndteringsprosjektet, trenger tilnærmet 100% offentlig støtte for å kunne gjennomføres.
• Men det er klart at skal vi lykkes med å gå nedover den kostnadskurven som DNV GL tegner, så må vi ganske fort komme over i en fase hvor generelle støtteordninger kan dekke gapet opp til en bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
• Og selvsagt til slutt må det bli billigere å fjerne CO2 med karbonfangst og -lagring enn å slippe den ut.
• Staten og industriaktørene har forhandlet fram støtteavtaler for det norske fullskalaprosjektet. Avtalene gir lagerselskapene sterke insentiver til å skaffe kunder til lageret. Dette vil kunne ta oss et godt stykke på veien mot en egnet forretningsmodell, men prosjektet løser ikke alle utfordringene på veien frem mot bedriftsøkonomisk lønnsomhet for CCS.

Det vil også i fortsettelsen være behov for kloke og kreative hoder.

Takk for oppmerksomheten!