Norsk energipolitikk bestemmes i Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 26.11.2020
Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget på trykk i Nationen 25. november 2020.
I Norge er vi heldige. Vi har rikelig tilgang på ren fornybar energi som er grunnlaget for både arbeidsplasser og velstand over hele landet. Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt, og det vil den fortsette å være.
Derfor reagerer jeg på skremmebildet Ole Andre Myhrvold (Sp) tegner i Nationen 20. november om EUs nye regelverk for elektrisitetsmarkedet i Ren energi-pakken, også kjent som EUs fjerde energimarkedspakke.
For å begynne med det grunnleggende: Stortinget og regjeringen bestemmer over norsk energipolitikk. Alle konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler gis av norske energimyndigheter. Norge deltar i EUs arbeid for å skape et mer velfungerende energimarkeder fordi det tjener våre interesser, ikke for at vi på noen som helst måte skal gi fra oss suverenitet over kraftressursene våre. Det er norske myndigheter som avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres i Norge, ikke EU og heller ikke ACER.
Myhrvold er bekymret for at utenlandskabler og eksport av norsk strøm til Europa skal føre til høyere strømpris og utflagging av norsk industri. Til det vil jeg si at vi har utvekslet elektrisk kraft med våre naboland i årtier.
I denne diskusjonen er det også viktig å ha minst to tanker i hodet samtidig: Vi skal beholde en lav norsk strømpris som gir norsk industri en konkurransefordel og vi må sørge for at vi ikke går glipp muligheten til å tjene penger på kraftoverskuddet vårt. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at norsk kraftproduksjon i all hovedsak er eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. Med andre ord: Krafthandel gir penger i kassa til kommune-Norge, og særlig distriktene.
Det meste av norsk kraft blir brukt i Norge, og vi er blant landene med lavest strømpriser i Europa. Dette er en veldig viktig konkurransefordel for norsk industri som jeg er opptatt av å bevare. Derfor stilte jeg også behandlingen av konsesjonen for North Connect-kabelen i bero. Jeg mener vi trenger mer kunnskap om hvordan kablene som er bygget de siste årene påvirker kraftsystemet vårt.
Jeg tar gjerne diskusjonen med Myhrvold og Senterpartiet om hvordan EU påvirker norsk energipolitikk, men det må være en debatt basert på kunnskap. Når det kommer til nytt EU-regelverk er det derfor viktig for meg å invitere til høringer i flere runder, og å invitere til innspill så raskt som mulig.
Departementet gjennomførte en høring i 2016 da Ren energi-pakken var på forslagsstadiet i EU, og de vedtatte EU-tekstene ble sendt på nye høringer i 2019 og i sommer. I det videre arbeidet med pakken vil vi gjennomføre ytterligere høringer.
Det pågår store endringer i energisystemene i Europa. Det kommer til å påvirke Norge, enten vi vil det eller ei. Men der Senterpartiet ser problemer, ser jeg muligheter. Utviklingen av en renere og mer effektiv kraftsektor er viktig for at EU skal kunne nå klimamålene i Paris-avtalen. Dette gir store muligheter for norsk næringsliv fordi vi er et foregangsland på så mange områder. Med våre unike fornybare kraftressurser er Norge godt plassert i denne utviklingen.
Myhrvold etterlyser en debatt om realitetene i Ren energi-pakken. Jeg kunne ikke være mer enig. Men da bør han også forholde seg til fakta framfor skremmebilder .