Regjeringens hydrogensatsing

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen!

Det er så hyggelig og befriende å endelig bli sluppet litt løs og besøke dere her i Narvik.

Takk til Tore Enger for invitasjonen, introduksjonen og ikke minst muligheten til å bli enda bedre kjent med prosjektet TECO 2030.

Nå skal eller kan jeg ikke utrope noen hydrogenhovedsteder, men la meg si det sånn at dere har noen gode forutsetninger i Narvik for å ta del i den spennende energifremtiden, hvor hydrogen kan spille en viktig rolle. 

Og hydrogen er en del av et større bilde.

Den langsiktige verdiskapingen fra norske energiressurser skal sørge både for nye lønnsomme arbeidsplasser og for at vi skal kutte utslipp, men ikke utviklingen. 

Og det var derfor vi før sommeren la frem den viktigste energi- og industriplanen som er lagt frem på mange tiår - Energi til arbeid.

Dette er regjeringens plan for neste kapittel i historien om energinasjonen Norge.
Denne meldingen viser hvordan vi skal sørge at energiressursene også fremover skal brukes på en måte som skaper arbeidsplasser, utvikling og gode liv i Narvik, som i hele Norge for øvrig. 

I meldingen har vi satt oss fire mål for å få til dette:
- Verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge.
- Elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre.
- En fremtidsrettet olje – og gassnæring.
- Og, vi skal etablere nye, lønnsomme næringer.

Vi mener at de norske energiressursene skal brukes til å legge grunnlaget for nye næringer som bidrar til å omstille Norge. 

Derfor skal vi legge til rette for utvikling og etablering av ny, lønnsom næringsvirksomhet basert på effektive og forutsigbare rammevilkår.
 
Eksempler på nye næringene er karbonfangst- og lagring, batteriproduksjon, andre virksomheter der tilgang på ren fornybar energi er et konkurransefortrinn – og ikke minst, produksjon og bruk av hydrogen.

Norge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050 og på vei dit trenger vi alle teknologier og løsninger som kan få ned utslippene. 

Regjeringen har lenge vært opptatt av mulighetene som finnes innenfor hydrogen som energibærer. 

Vi har økt bevilgningene til hydrogen for å utvikle infrastruktur og marked.
Vi har kommet med nye satsinger i revidert nasjonalbudsjett, blant annet et nytt senter for miljøvennlig energi. 

Og i forbindelse med meldingen har vi altså lagt frem et veikart for hydrogen.
Et veikart som skal gi retning og konkrete ambisjoner for en norsk satsing på hydrogen – og bygge på vår teknologi og kompetanse.

Norge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050 og på vei dit trenger vi alle teknologier og løsninger som kan få ned utslippene. 

Regjeringen har lenge vært opptatt av mulighetene som finnes innenfor hydrogen som energibærer. 

Vi har økt bevilgningene til hydrogen for å utvikle infrastruktur og marked.
Vi har kommet med nye satsinger i revidert nasjonalbudsjett, blant annet et nytt senter for miljøvennlig energi. 

Og i forbindelse med meldingen har vi altså lagt frem et veikart for hydrogen.
Et veikart som skal gi retning og konkrete ambisjoner for en norsk satsing på hydrogen – og bygge på vår teknologi og kompetanse.

I tillegg har vi på kort sikt en ambisjon om å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting til landtransportløsning.

Det er flere områder som peker seg ut som kandidater. For eksempel setter Norled i drift verdens første hydrogenelektriske ferge i Stavanger i løpet av året. På Kollsnes blir det tilgang til infrastruktur for CO2-lagring via Langskip-prosjektet, og ikke minst her i Nordland. 
 
I Bodø har Statens Vegvesen lyst ut et anbud der strekningen Bodø-Moskenes skal driftes med flytende hydrogen.

Vi vil også bidra til å etablere ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen. 

Målet er å demonstrere verdikjeder som kan ha et internasjonalt potensial. TiZir i Tyssedal, som har fått støtte fra Enova til å utrede bruk av hydrogen i sin produksjon av ilmenitt, er ett eksempel. Et annet er Yara, som ser på bruk av hydrogen fra fornybar kraft til gjødselproduksjonen sin.

I tillegg til satsingen innenfor maritim sektor og industrien, har vi en ambisjon om at det etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive løsninger. 

På mellomlang sikt – det vil si 10 år – er ambisjonen vår at hydrogen skal være etablert som et reelt alternativ i maritim sektor, og modnet som alternativ i industrien. 

Går utviklingen som vi ønsker, kan vi se for oss at vi har et nettverk av hydrogenknutepunkter, konkurransedyktige hydrogenfartøy på sjøen, fullskala hydrogenprosjekter i industrien og at hydrogen i stadig større grad brukes istedenfor fossil energi. 

Men det er fortsatt et betydelig behov for teknologiutvikling på tvers av verdikjeden. 

La det ikke være noen tvil om at denne regjeringen satser på hydrogen. I 2020 ble det altså bevilget 800 millioner kroner til nye hydrogenrelaterte prosjekter de neste to til fire årene. Det er like mye som de fem foregående årene til sammen.
 
Vi skal følge med på utviklingen og justere virkemidlene dersom det er behov for det. Men det er næringslivet som skal komme opp med løsningene, som TECO 2030 er et godt eksempel på. 

Det vi ser her i Narvik er det grønne skiftet i praksis. Dette stiller oss ovenfor nye utfordringer – og nye muligheter. 

Nå skal vi få fart på Norge etter pandemien. Da trenger vi flere nye lønnsomme arbeidsplasser. 

Jeg mener vi må utnytte de fantastiske mulighetene som finnes i energiressursene våre – og i ambisjonene og kunnskapene til våre energibedrifter, som her i Narvik. 

Masse lykke til og takk for oppmerksomheten!