Vi skal finne årsaken til tragedien i Gjerdrum

Jeg viser til Kari-Mette Høiers innlegg i Romerikes Blad der hun kommenterer min kronikk (trykket 15. januar). Som jeg skriver i kronikken, regnes det som trygt å bo på kvikkleire så lenge leiren får ligge i fred. Det viktigste myndighetene kan gjøre, er å sørge for at det gjøres grundige undersøkelser og sikring i forkant av bygging. Dette gjelder både i
ubebygde- og allerede bebygde områder. I dette arbeidet har kommunen en nøkkelrolle. Det er altså ikke lov å bygge på kvikkleire uten at det
gjøres grundige undersøkelser og sikringsarbeid i forkant.

Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det finnes over 2.300 kartlagte kvikkleiresoner og dette kartleggingsarbeidet er ikke ferdig. NVE prioriterer sin bistand til kommunene, både innen kartlegging og fysiske sikringstiltak mot alle typer skred og flom. Dette forstår vi alle at er et svært omfattende arbeid. Prioritering av områder for kartlegging bestemmes ut fra en helhetsvurdering av risiko og nytte-kost. Regjeringen har over tid styrket bevilgningene til NVEs arbeid med forebygging av flom – og skredskader.

Regjeringen vil som varslet sette ned en ekstern ekspertgruppe for grundig å undersøke kvikkleireskredet på Gjerdrum. Hovedformålet med utvalgets arbeid er å finne årsakene til kvikkleireskredet og vurdere hvilke læringspunkter vi kan ta med oss i arbeidet med å forebygge slike skredulykker i hele landet. Vi må lære av det som har hendt, slik at vi kan gjøre det som er mulig for at slike tragiske hendelser ikke skal skje igjen.