Energi Norges temadag - Energimeldingen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.09.2014
Tale av politisk rådgiver Elnar Remi Holmen - 17.september 2014
Sjekkes mot fremføring
Tusen takk for invitasjonen hit til Energi Norges temadag.
Jeg har blitt bedt hit for å snakke om den kommende energimeldingen. Men først; en praktisk opplysning. Regjeringen jobber nå med statsbudsjettet for 2015. Jeg kommer ikke til å utkvittere dette arbeidet i dette innlegget. Arbeidet med Energimeldingen er i gang. I dag vil jeg gjerne inkludere dere i noen tanker rundt den langsiktige energipolitikken.
Det er flere grunner til at dette er en etterlengtet melding. For det første, det har gått hele 15 år siden det sist ble lagt fram en helhetlig stortingsmelding om energipolitikken. Vi som sitter her i dag har ikke bare blitt 15 år eldre siden da. Det har selvfølgelig også skjedd store endringer i energimarkedene, både nasjonalt og internasjonalt.
I går la NHO fram rapporten ”Norske energiressurser i det grønne kappløpet”. Jeg vil gi honnør til NHO for å fremme en helhetlig tankegang rundt energi, miljøhensyn og næringsutvikling. Dette utgangspunktet er også grunnleggende for regjeringens arbeid med den langsiktige energipolitikken og den varslede energimeldingen.
Fornybar energiproduksjon skaper debatt rundt om i landet. Enten det gjelder regulering av vassdrag, vindparker eller bygging av kraftledninger. Det viser medieklippene på plansjen bak meg med all tydelighet. Dette har vi ikke minst sett i forbindelse med byggingen av Sima-Samnanger og nå sist Ørskog – Sogndal. Men – å se ting i helhet handler nettopp om å finne en god balanse mellom ulike hensyn. I blant kan nok mediebildet gi inntrykk av at en slik balanse ikke er mulig. Media fremstiller gjerne helt motstridene synspunkter – framfor å forsøke å se det større bildet.
Fakta er at vi i Norge er i en utrolig heldig situasjon. Vi har store fornybare energiressurser. Vår regulerbare vannkraft gir oss fantastiske fortrinn. Vi kan altså lagre fornybar energi for å så produsere ved behov. Eller forklart enda enklere: Vi kan selge kraft når prisene er høye og importere kraft når de er lave. Det er en god forretningsmodell! Vi skal fortsette å forvalte disse ressursene til det beste for samfunnet slik at de legger grunnlag for velferd og verdiskaping. For det tredje – og her er enda et nøkkelord, nemlig langsiktighet.
Jeg er opptatt av at arbeidet med energimeldingen skal legge et grunnlag for en langsiktig energipolitikk i lys av de store endringene som skjer rundt oss. Men det er også utfordringer knyttet til langsiktighet – særlig når sektoren stadig er i endring. For noen år siden var det stor oppmerksomhet rundt høye kraftpriser, og underskudd på den nordiske kraftbalansen. På bare få år har dette bildet snudd. Nå er det kraftoverskudd og relativt lave kraftpriser som dominerer. Før den storstilte satsingen på fornybar kraftproduksjon i Europa var det forventninger om høye kraftpriser på kontinentet. Det er ikke det bildet vi ser i dag. I stedet er det lavere kraftpriser som følge av økt innfasing av uregulerbar produksjonskapasitet, og overskudd i flere markeder. Energipolitikken skal svare på de langsiktige utfordringene vi står ovenfor på energiområdet. De raske endringene i energimarkedene viser at dette er en krevende oppgave. Et fremtidsrettet og langsiktig nordisk kraftsystem må ta høyde for utviklingen i markedene i Europa, svingninger i trender, ulike økonomiske forhold og teknologiutvikling. I tillegg må vi ikke glemme variasjoner i temperaturer og tilsig til magasinene.
Alt dette er viktig når de langsiktige rammene skal legges.
Forandringer – Europa
Det er ingen tvil om at Europas ambisiøse omlegging til fornybar energi skaper nye muligheter for samspill med vår kraftproduksjon. Det satses massivt på fornybar kraftproduksjon, særlig vind- og solkraft. Det europeiske markedet har derfor gjennomgått store endringer de siste årene. Dette har gitt både et lavere prisnivå, men også en annen prisstruktur i markedet.
De europeiske kraftprisene påvirker også de nordiske kraftprisene. Endringene vi ser i prisstruktur og nivå i Europa vil ha økende betydning for oss– særlig ettersom vi stadig blir tettere integrert gjennom økte overføringsforbindelser mellom Norden og kontinentet. Når det satses stort på uregulerbare energikilder som sol og vind, oppstår det også et behov for fleksibel forsyning og mer overføringsforbindelser. Behovet forsterkes av at de lave europeiske kraftprisene har bidratt til en anstrengt lønnsomhet for konvensjonelle kraftverk i Europa. I et slikt bilde er det avgjørende at det finnes insentiver som får frem nødvendig kapasitet både for overføring og fleksibel produksjon. I første rekke handler dette om at energimarkedene faktisk får fungere gjennom prismekanismen. En pris som gir riktige signaler om knapphet eller overskudd i markedet er helt nødvendig for å sikre den riktige kraftflyten mellom områder og over landegrenser.
På denne måten får vi mest mulig verdi ut av våre fornybare ressurser. Fra norsk side har det derfor vært viktig å understreke betydningen av velfungerende markeder – også i fremtiden. Godt fungerende energimarkeder i Europa sammen med et sterkt kvotesystem må legge grunnlaget for den langsiktige målsetningen om lavere klimagassutslipp og mer fornybar energi i Europa. Dette vil også legge gode premisser for den videre utviklingen av den norske og nordiske energiforsyningen.
Energiforskning og Energi21-rapporten
Et annet stikkord er forskning. Sist fredag fikk sjefen min, Tord Lien, overrakt den siste Energi21-strategien om fornybar energiforskning. Der peker forskningsmiljøene, industrien og forvaltningen sammen på hvilke områder som bør prioriteres i energiforskningen. Denne gang ble vannkraft spesifikt fremhevet. Selv vi har store ressurser påpeker de at det fortsatt er potensial for enda bedre utnyttelse. Dette kan gjøres gjennom å optimalisere drift og vedlikehold, samt gjennom å oppgradere gamle kraftverk.
Forandringer – energibruk
Det var litt om det som skjer i Europa – og som gjelder særlig produksjons- og markedssiden, samt en liten streif innom energiforskning. Det foregår også en helt grunnleggende forandring på etterspørselssiden. Det gjelder selve energibruken. Kort tid etter at Tord Lien ble statsråd i olje- og energidepartementet deltok han på høstkonferansen til Statnett. Tittelen på konferansen var ”Framtiden er elektrisk”. La meg si det sånn - Jeg er enig i det budskapet. Alt tyder på mer – ikke mindre bruk av elektrisitet i framtiden. I den forbindelse møtte vi nylig en som gjort sitt for å bidra til en slik utvikling - nemlig Elon Musk, grunnleggeren av Tesla Motors. Dette er selvfølgelig bare ett eksempel på en økende elektrifisering i samfunnet. Når det gjelder akkurat Teslaen er poenget at den ikke bare tar plass i kollektivfeltet. Dersom en stadig større andel av bilparken blir el-biler og, om alle skal hjem for å spise middag kl.16 om ettermiddagen med ladede biler; For å si det sånn, den tar selvfølgelig også plass i kraftsystemet vårt. Sammen med vår økende elavhengighet på nær alle områder i samfunnet, skaper dette nye utfordringer for kraftsystemet over tid.
Nett og infrastruktur
Selv om mange tar det for gitt, kommer dessverre heller ikke strømmen av seg selv. Bygging av nettinfrastruktur skaper engasjement. Det må vi forholde oss til – både med lokale og nasjonale øyne. På dette området er det ofte viktige avveiinger mellom natur, miljø, forsyningssikkerhet og verdiskaping som må tas – og gode vurderinger blir i dag gjort i konsesjonsprosessene. Det er mye som tyder på at disse utfordrende og krevende avveiingene også vil være nødvendig fremover. Det betyr for eksempel at dersom vi skal sikre kraftforsyning til forbrukere og industri, og dersom vi skal innfase ny fornybar kraftproduksjon – må vi også bygge master. Avbrudd i strømforsyningen kan få alvorlige konsekvenser for et samfunn som er totalt avhengig av strøm. Enten det er til sykehus, mobiltelefoner, elbiler eller faktisk også til bensinpumper. Vi trenger strøm til det meste. Ni av ti ganger er ikke godt nok. Det må fungere hele tiden. 365 dager i året. 24 timer i døgnet og 60 minutter i timen. Dette er også et viktig premiss for energiforsyningen fremover. Forsyningssikkerhet er et resultat av god planlegging, store investeringer og hardt arbeid over lang tid. Dette er ikke en jobb som er avsluttet.
Reiten-rapporten – et bedre organisert strømnett
Det skal ikke bare investeres. Vi må også se på hvordan nettet kan organiseres bedre. I begynnelsen av mai mottok som kjent departementet Reiten-utvalgets rapport om organisering av strømnettet. Dette er et arbeid som ble satt i gang av den forrige regjeringen. Nettorganisering har imidlertid en lengre horisont enn politiske fire-årsperioder. Det handler igjen om langsiktighet. Dette var interessant lesing og ekspertgruppen drøftet der samfunnets mål og forventninger til strømnettet. Det er et stort behov for investeringer. Samtidig kommer det en rekke nye krav til nettselskapene, for eksempel innføringen av AMS. Det er viktig at bransjen er best mulig rustet for dette. Ekspertgruppen har kommet med en rekke anbefalinger som de mener vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet i sektoren. Vi i Regjeringen er opptatt av at strømnettet er organisert og at det drives på en god og effektiv måte slik at fremtidens utfordringer møtes på en best mulig måte. Mitt førsteinntrykk er at anbefalingene i rapporten virker veloverveide, og viser en fornuftig retning for videre utvikling av nettvirksomheten. Ut fra de første reaksjonene fra bransjen virker det også som om de fleste er enig i hovedlinjene i rapporten. Rapporten ble sendt ut på en bred høring, med frist til 1. oktober. Fristen nærmer seg, men dette skal ha gitt alle interesserte tilstrekkelig med tid til å uttale seg i dette viktige spørsmålet.
Oppsummering
Det er på tide å oppsummere innlegget mitt i dag. Som jeg nevnte innledningsvis har det gått 15 år siden det sist ble lagt fram en helhetlig stortingsmelding om energipolitikken. Siden den gang har det skjedd store forandringer. Dersom forandringer er det første stikkordet, er langsiktighet og helhetlig de to andre. Jeg er opptatt av at energimeldingen skal ha et langsiktig utgangspunkt, noe som også kan være svært utfordrende for en sektor som står ovenfor store endringer. For at kraftsektoren skal bidra til verdiskaping og velferd, samt sørge for en sikker strømforsyning, også i fremtiden, må vi legge grundige analyser og god forståelse av de langsiktige utviklingstrekkene i kraftforsyningen til grunn. Dette er en viktig del av meldingsarbeidet. Med helhetlig mener jeg sammenhengene mellom forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø. Målet for arbeidet er å presentere en politikk som balanserer disse hensynene på en best mulig måte. Jeg er opptatt av en tett og god dialog med dere i bransjen. I går fikk vi dessuten gode innspill fra NHO i deres rapport. Vi har allerede hatt et innspillsmøte med oppstarten for arbeidet med energimeldingen. Jeg vil også ha med dere i det videre arbeidet. Kraftressursene våre har vært avgjørende for Norsk verdiskaping, velferd og vekst i over hundre år. Slik vil det også være i fremtiden.Tusen takk for oppmerksomheten!