Kraftseminaret 2020

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen! Det er en stor glede å komme hit til Bodø og møte folk ansikt til ansikt! Og ikke hvilke folk som helst heller, men viktige representanter for den fornybare energibransjen i Norge og i Nord-Norge spesielt.

Mitt navn er altså Tony Christian Tiller. Jeg har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet siden mars i år. Det betyr at jeg er en på ganske eksklusiv liste av bare 4 personer som har vært statssekretær i OED for partiet Høyre gjennom historien.

Du kan jo si det, Elnar, at både Tina og jeg synes det var godt å få lufta ut litt på kontorene i R5 etter 7 år med Frp-mannfolk på statsrådskontoret. Jeg skal forresten hilse så mye til dere alle fra statsråden, hun skulle gjerne vært her selv, men hun er dessverre opptatt med andre oppgaver i dag.

*****

Vi har kommet oss bra igjennom et dramtisk halvår siden vi stengte ned i mars. La meg i den forbindelse også rette en stor takk til dere som bidrar med kritisk infrastruktur – sammen klarte vi å holde hjulene i gang gjennom en stor krise.

Jeg er sikker på at dere, i likhet med oss, kjente på en stor usikkerhet i mars, men da vi ble satt på prøve så leverte vi alle sammen. I politikken er det sikre tegn på en normalisering, selv om smitteutbruddene de siste ukene har vært en påminnelse om at dette er et mararthon vi ikke helt vet når er slutt.

Vi går uansett en spennende politisk høst i møte. Regjeringen vil legge frem vårt statsbudsjett når stortinget trer sammen i oktober. Det vil naturlig nok være preget av situasjonen vi er i, men det skal også svare på de store utfordringene som var der før, og som vil være der etter pandemien: vi må skape mere og inkludere flere.

Det er nå ganske nøyaktig ett år igjen til stortingsvalget – og det vil nok også prege høsten. Elnars gode venner i Frp er allerede i gang med å klargjøre sine krav. Det er nok ikke en vågal påstand at høstens budsjettforhandlinger blir tøffe, men jeg har god tro på at det borgerlige samarbeidet klarer også dette budsjettet.

Jeg skal komme litt mer tilbake til de konkrete utfordringene høsten vil by på, også for oss som er opptatt av kraft- og energipolitikk. Stikkordene her er jo nettopp budsjettet, men også en stortingsmelding om vindkraft.

*****

Det er godt å komme til Nordland og til Bodø. For oss som er opptatt av kraft og energi byr Nord Norge på mye av akkurat det. Det er god tilgang på fornybare energiressurser, ikke minst her i Nordland.

I årene som kommer forventer vi at også kraftforbruket i landsdelen vil stige. Industriutvikling er en av årsakene til dette. Jeg vet at ambisjonene er store og planene visjonære her i Nord. Det er veldig positivt.

Vi venter også at det også kommer ny kraftproduksjon i flere områder i landsdelen. Jeg har allerede blitt gjort kjent med flere konkrete prosjekter både innenfor vindkraft på land, vindkraft til havs og ny vannkraft.

Men som dere vet inderlig vel, dette er ikke uten konflikt og veien frem kan ofte være både lang og kronglete.

Så er det også store avstander her i nord – og landsdelen er derfor avhengig av et godt overføringsnett. Det gjøres nå betydelige investeringer i strømnettet flere steder.

Her i Nordland arbeides det med en ny trafo i Salten - et prosjekt regionen har etterspurt lenge. Disse prosjektene vil, i tillegg til å legge til rette for ny produksjon av fornybar kraft, også legge til rette for næringsutvikling og gi bedre forsyningssikkerhet.

Som dere vet, men som jeg liker å minne om og som Statnett sikkert vil gjentat senere i dag, så er det er dyrt å bygge nett. Det har også konsekvenser for natur og miljø.

Til syvende og sist er det strømkundene som betaler for nettet. Vi må derfor gjøre grundige analyser og ha gode prosesser i forkant av at prosjektene gjennomføres.

Nå har også NVE lagt frem et nytt forslag til utforming av nettleien. Jeg registrerer at det har blitt ganske godt mottatt. Dagens Aftenposten – som vi leser sørpå – hadde en god leder i dag som minner om det viktigste ved dette: nett koster penger og er i utgangspunktet en knapphetsressurs.

Derfor må vi bruke det nettet vi har på en mest mulig fornuftig måte. Uansett skal vi nå i vårt departement se på NVEs forslag og det er som dere ved OED som fastsetter dette regelverket til slutt.

*****

Jeg er veldig glad i det slagordet som dere har valgt for dagens møte: fremtiden i Nord Norge er elektrisk.  Og det er den, og ikke bare i Nord-Norge at, men i hele landet vårt og forhåpentligvis i verden rundt oss.

Energiomleggingen må skje på verdensbasis - og grunnen er at klimagassutslippene i verden må ned. Det er det store bakteppet. Men elektrisitet gir også så mange andre fordeler og muligheter.

Vel er elsparkesykkelen omdiskutert, men jeg kan garantere at den er kommet for å bli. Selv har jeg kjøpt elektrisk sykkel med barnevogn og føler at det må være den største oppfinnelsen siden Internett!

Utviklingen går i samme retning globalt – og i få land i verden går den raskere enn her i Norge. For få år siden var det en verdensnyhet at vi sjøsette den første elektriske ferga på et norsk fergesamband.

Nå er flere titalls i drift og under planlegging. Vi har ledet an i elbilrevolusjonen og nå kommer bussene, varebilene og etter hvert kanskje også lastebilene over på strøm.

Fra før av var vi best og størst på å bruke elektrisitet i husholdning og i industrien vår. Dette stiller store krav til fremtidens kraftproduksjon og strømnett.  

Jeg er derfor veldig glad for at dere i kraftbransjen i Nordland ser de samme mulighetene og velger å sette det på dagsorden her i to dager. Vi skal gjøre det vi kan fra regjering og fra Storting til å legge til rette for en slik utvikling.

Det vil også i årene fremover være en storstilt satsing på elektrifisering og klimaløsninger innenfor transport, industri, bygg og alt annet.

Men infrastruktur, samfunn og endringer må bygges og gjennomføres – og det er det dere i kraftselskapene, kommuner og lokalt næringsliv over hele landet som må gjøre!

Utviklingen rundt oss er også rivende. I Europa er det å øke produksjonen og forbruket av fornybar energi en viktig del av å redusere klimagassutslippene.

I skyggen av Koronapandemien har den nye van der Leyen-kommisjonen kjørt på med sine store ambisjoner for grønn omstilling av EU. Mitt bestemte inntrykk er at Green New Deal er mer enn bare festtaler. Det kommer til å være et enormt trykk; politisk, regulatorisk og med penger, til å skape grønn omstilling i Europa. Norge må henge med.

*****

Vi bruker altså elektrisitet til stadig flere formål. Vi forventer et økende forbruk av elektrisitet som følge av det jeg har nevnt, i tillegg har vår største og viktigste næring storstilte ambisjoner.

Kraft-fra-land til olje- og gassvirksomheten krever mye av både strømproduksjon og strømnettet vårt. Som veldig få land i verden har Norge også et overskudd på fornybar kraft.

Slik ligger det an til å være i mange år fremover, men vi kan ikke slutte å bygge for fremtiden. Det har vi gjort før, og da må vi ta igjen det tapte. Det er ikke lurt.

Så vi er enig om at fremtiden er elektrisk, men hva slags energisystem vil vi få i fremtiden?

Jeg kan begynne med å si litt om vindkraft har blitt en større del av kraftsystemet vårt de siste årene. Vi er inne i en periode hvor det bygges mye vindkraft nå -  og det er fortsatt et stort potensiale for vindkraftproduksjon i Norge fremover.

Men vindkraften berører også mange interesser og skaper derfor debatt. Det får være dagens understatement.

I juni la regjeringen frem en stortingsmelding om vindkraft på land. I meldingen ble det foreslått en rekke endringer for å forbedre behandlingen av vindkraftkonsesjoner. Tanken bak meldingen har vært å stramme inn, og forme et konsesjonssystem for fremtiden.

Et av de viktigste tiltakene er at regjeringen vil forbedre lokal og regional forankring. Vi skal ta mer hensyn til natur, miljø og naboer. Tidsløpet på prosessen skal skjerpes inn. Og det skal bli langt færre endringer i utbyggingene.

Vi vil legge til rette for en mer moderat vindkraftutbygging framover, der viktige miljø- og samfunnsforhold blir bedre ivaretatt. Det tror jeg er en fornuftig justering av kursen.

Likevel tror jeg det blir et bikkjeslagsmål i Stortinget om kursen videre for vindkraft. Vi er en mindretallsregjering og stortingsflertallet er uforutsigbart. Så jeg beklager, Isaksen og Norwea, jeg tør ikke spå hvordan forhandlingene blir.

*****

Vindkraft til havs har utvilsomt et enormt potensial på verdensbasis. Og akkurat som med vannkraft og vindkraft på land, så har Norge stor ressurser også her. Det er en rivende utvikling, med stadig lavere kostnader, større turbiner og mange norske leverandører.

Flytende vindkraft er særlig spennende sett med norske øyne, for her kan vi bygge på unik kompetanse fra olje- og gassektoren.

I fremtiden kan vi også få flere vindturbiner i havområdene våre. I juni besluttet vi åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for konsesjonssøknader om fornybar energiproduksjon.

Vi varslet også at vi ville se nærmere på områder utenfor Helgeland, fordi det i høringen før beslutningen i juni kom innspill fra både næringsaktører og fylkeskommunen.

Vi har nå bedt NVE vurdere om det faglige grunnlaget fra den strategiske konsekvensutredningen gir grunnlag for å vurdere et forslag om å åpne for havvind også der.

Samtidig er utgangspunktet vårt at vi har lave kraftpriser og god tilgang på fornybar kraft, noe som begrenser hvor mye vindkraft det kan komme til havs i Norge på kort sikt. Vi skal også få på plass en skikkelig forvaltning.

Blant annet vil det være avgjørende å få til en god samhandling med de som bruker havet allerede i dag, for eksempel fiskerne, og vi skal ha grundige konsesjonsprosesser med høringer og utredninger.

*****

Så er det vannkrafta. Ryggraden i energisystemet vårt. Dere er naturligvis opptatt av rammebetingelsene for vannkrafta, både den vi har, og den vi skal bygge i fremtiden.

Jeg kan selvsagt ikke si noe om innholdet i statsbudsjettet nå, men stortingsflertallet gjorde et veldig tydelig vedtak om å se på rammevilkårene, og på skatt spesielt. Det må regjeringen svare på, og følge opp – og det skal vi gjøre, men det er Stortingsflertallet som til slutt bestemmer hvordan det blir.

Jeg vil også understreke at vi vektlegger vannkraftens spesielle egenskaper når vi har nye saker til behandling. Evnen til å produsere når vi trenger det gir verdi som må vektes mot eventuelle ulemper.

Også i arbeidet med revisjoner som vi nå er i gang med, og som jeg vet vannkraftbransjen er opptatt av, søker vi å finne en god balanse mellom miljømessige hensyn og kraftproduksjon.

Rammebetingelser for fornybar produksjon er viktig for vår elektriske framtid, og det er prosesser som vil pågå i tiden fremover. Men - en viktig premiss for fortsatt energiomstilling og en "elektrisk framtid" er også at vi tar vare på og videreutvikler et velfungerende kraftsystem og kraftmarked. Der har dere en viktig oppgave.

*****

For å avslutte og prøve å summere opp:

Utgangspunktet for en elektrisk fremtid er i høyeste grad til stede, også her i nord.

Regjeringen skal fremover legge til rette for dette gjennom et rammeverk som viderefører de prinsippene som har tjent landet godt, men også med storstilt satsing på grønn omstilling. Som jeg sa innledningsvis: vi må skape mer.

Utbygging av fornybar kraftproduksjon skal både være lønnsom for samfunnet, og den skal være bærekraftig.  Vi må forvalte energi- og naturressursene våre slik at det også kommer fremtidige generasjoner til gode.

Jeg ønsker dere lykke til med resten av konferansen og ser frem til gode samtaler!