Historisk arkiv

Regjeringens nordområde- og energipolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Statssekretær Tony Christian Tiller holdt dette innlegget på webinaret "Et elektrisk Helgeland" i regi av Rana utviklingsselskap 13. mai 2020.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen!

La meg starte med å takke Kunnskapsparken Bodø og oppdragsgiverne for en spennende rapport om de mulighetene som finnes for elektrifisering på Helgeland.

Jeg skulle gjerne ha reist til Mo i Rana for å motta denne rapporten fysisk, et av våre største eksportfylker med lange og stolte tradisjoner for kraftutbygging. Med den spesielle situasjonen vi nå er i er jeg glad for at det ikke hindrer dere i å avholde dette webinaret om et viktig tema.

Jeg skal snakke litt om regjeringens nordområde- og energipolitikk.

Dette er faktisk mitt første innlegg som statssekretær, åtte uker etter at jeg ble utnevnt i mars, som følge av en rekke avlyste konferanser og arrangementer. Det må jo være rekord. Det sier litt om den tiden vi står i.

Jeg kan betrygge dere om at også i disse spesielle tidene legger regjeringen til rette for en stabil og sikker kraftforsyning og videre petroleumsaktivitet i nord.

 

***

Opprinnelig skulle vi ha reist til Rana for å motta rapporten i mars.

På samme tidspunkt ble regjeringen nødt til å innføre en rekke smitteverntiltak å forhindre ytterligere spredning av koronaviruset.

Å innføre strenge smittetiltak har vært nødvendig for å få kontroll på situasjonen. Det er svært gledelig at vi nå har kontroll og er forberedt på en helt annen måte enn hva vi var for noen uker i siden. Nå står vi ovenfor en gradvis åpning og normalisering.

En bråbrems i økonomien og den største arbeidsledigheten siden krigen er blant kostnadene for å gjenvinne den helsemessige kontrollen. Energibransjen er intet unntak, og spesielt i olje- og gassnæringen er hardt rammet fordi koronasituasjonen traff samtidig med overskuddsproduksjon av olje i verdensmarkedet.

I praksis betyr dette svært lave olje- og gasspriser som rammer petroleumsnæringen, maritim næring og offshore leverandørindustri. Dette gir utsettelse av prosjekter og færre oppdrag til leverandører.

Vi ser permitteringer og oppsigelser hos bedrifter langs hele kysten. Det rammer lokalsamfunn med hjørnesteinsbedrifter, også på Helgelandskysten.

Og la det ikke være noen tvil; myndighetenes jobb nummer én, etter å sikre liv og helse, er å sikre at samfunnet og økonomien kommer best mulig gjennom krisen.

Regjeringen mener situasjonen i petroleumsnæringen tilsier at det bør settes inn midlertidige tiltak som bedrer likviditeten i oljeselskapene.

Derfor la regjeringen i går fram et forslag til Stortinget om midlertidig endring i petroleumsskatten.

Forslaget gir oljeselskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. Det vil kunne hjelpe leverandørvirksomheten med å holde hjulene i gang ved at forventede kontrakter knyttet til nye prosjekter kommer på anbud.

I tillegg har situasjonen i oljemarkedet ført til at vi for første gang siden 2002 har valgt å kutte i oljeproduksjonen på norsk sokkel. Dette som vårt bidrag til å stabilisere et oljemarked som er i en historisk stor ubalanse.

Gassfelt er dog unntatt, så produksjonen på lokale felt som Aasta Hansteen i Norskehavet kan fortsette som før med å levere gass til Europa.

Om noen uker vil vi legge frem en tiltakspakke spesielt rettet mot grønne investeringer.

Alt dette har vi gjort etter tett dialog med arbeidstakere og arbeidsgivere i energibransjen. De siste ukene har vi hatt en rekke videokonferanser med lokale og regionale aktører, som f. eks Olje- og gassklynge Helgeland, som ønsker å drøfte mulighetene for å bygge ut offshore vind i regionen.

Ordførere i landets oljekommuner, som i Sandnessjøen, Brønnøysund, Harstad og Hammerfest, har også kommet med innspill til hvordan vi kan sikre arbeidsplassene i oljerelatert virksomhet.

La det ikke være noen tvil; dette er og blir en ekstremt viktig del av beslutningsgrunnlaget vårt. At energibransjen selv fremmer initiativ og er en konstruktiv lagspiller for å få til løsninger på den krisen vi står i er helt avgjørende.

 

***

La meg vende tilbake til det som er utgangspunktet med dette webinaret.

At dere med denne rapporten har kartlagt mulighetene for elektrifisering på Helgeland viser at dere er på lag med fremtiden. For den er elektrisk. Som deler av denne rapporten påpeker vil vi trenge mer kraft til industrien, til elektriske biler, ferjer og en voksende befolkning.

Helgeland har det siste tiåret hatt et stabilt kraftoverskudd. Dette kraftoverskuddet, kombinert med ambisiøse planer for kraftproduksjon, ny industri, og nettforsterkinger, er liten tvil om at dette utgangspunktet gjør også Helgeland til en attraktiv region å investere i.

I Nordland har flere alternativer blitt utredet for å elektrifisere Nordlandsbanen som strekker seg over 700 kilometer gjennom fylket på Helgeland og i Salten.

Med de ambisiøse klimamålene vi har satt oss sammen med EU og FN vil samfunnet vårt bare bli mer og mer elektrifisert. Norge har nylig meldt inn et forsterkede klimamål under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

I januar la en rekke faglige etater frem Klimakur 2030, med forslag til tiltak på hvordan Norge kan halvere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor på ti år. Elektrifisering og tilgang på strøm er en forutsetning for å lykkes med dette.

I desember varslet statsminister Erna Solberg at Olje- og energidepartementet skal utrede mulighetene for å elektrifisere de største landbaserte industrianleggene i Norge. Dette er noe vi nå er i gang med bistand fra våre etater. Viktige deler av dette arbeidet skal være klart frem mot sommeren.

Elektrifisering krever et velfungerende kraftnett og nok fornybar energi til å møte etterspørselen. Helgeland som region og Nordland fylke har gode forutsetninger for å lykkes med dette. Det bekrefter også denne rapporten.

Dere huser noen av de største kraftmagasinene i landet vårt og har allerede flere ambisiøse prosjekter på gang.

Når kraftbehovet forventes å øke er spørsmålet hvordan vi som energimyndigheter legger til rette for at dette kan skje.

For regjeringen er det viktig å legge til rette for utbygging av fornybar lønnsom energi.

Å bygge ut mer fornybar energi kan bety naturinngrep, enkelte ganger i uberørte områder. Dette har alltid skapt konflikter, enten det gjelder vannkraft, strømkabler og ikke minst; landbasert vindkraft. Hvis det er én ting siste året har lært oss er det at dette er en krevende balansegang.

Engasjementet rundt utbygging av vindkraft på land har det siste året vært spesielt stort, og i perioder meget intenst. Det er viktige spørsmål om landbasert vindkraftutbygging som har behov for avklaring.

Den fremtidige utviklingen av vindkraft trenger et forutsigbart rammeverk. Det siste året har olje- og energidepartementet derfor gått grundig gjennom konsesjonssystemet, med sikte på å stramme inn og forbedre.

Vi har sett på tidsfrister, bedre lokal og regional forankring, og hvordan vi best mulig skal sikre miljø- og naturhensyn. Resultatet av arbeidet vil vi legge frem i en stortingsmelding om vindkraft på land før sommeren.

I arbeidet med meldingen har vi lagt opp til en bred og åpen prosess. Vi har arrangert videokonferanser som erstatning for innspillsmøter, og har hatt møter med organisasjoner, bransje, lokale og regionale aktører. Vi har også mottatt rundt 500 skriftlige innspill til arbeidet med å gjennomgå konsesjonssystemet.

Selv om vi i Norge er velsignet med nærmere 100 prosent fornybar elektrisitet fra både vann- og vindkraft, er det viktig at vi i overgangen til et lavutslippssamfunn også utreder mulighetene for alternative drivstoff. Hydrogen kan bli en slik mulighet, noe også denne rapporten er inne på.

Skal hydrogen bli et reelt nullutslippsalternativ både i Norge og globalt, må det være sikkert og tilgjengelig både teknologisk og økonomisk. En sentral barriere for bruk av hydrogen i transportsektoren og som en innsatsfaktor i industri er, i tillegg til kostnader, teknologimodenhet.

Dette vil vi komme mer tilbake til når vi legger frem regjeringens hydrogenstrategi. Vi er nå i sluttspurten og ambisjonen er å legge frem strategien før sommeren.

***

For at lønnsom utbygging av fornybar energi skal være mulig er det nødvendig med tilstrekkelig kapasitet i strømnettet. I hele Nord-Norge gjøres det nå betydelige investeringer. Bl.a. arbeider Statnett med å bygge nye forbindelser mellom Balsfjord og Skillemoen, Skillemoen og Skaidi, og i Nordland arbeider Statnett med en ny trafo i Salten. Dette er et prosjekt regionen har etterspurt lenge.

Disse prosjektene vil, i tillegg til å legge til rette for ny produksjon av fornybar kraft, også legge til rette for næringsutvikling og gi bedre forsyningssikkerhet.

Som følge av investeringene som nå gjøres vil det i større grad enn tidligere bli mulig å overføre kraftoverskuddet om sommeren ut av regionen – og inn til regionen om vinteren uten at det går ut over forsyningssikkerheten.

Det er likevel viktig huske på at det er dyrt å bygge nett, og det har også konsekvenser for natur og miljø. Til syvende og sist er det strømkundene som betaler for nettet. Det er derfor viktig at grundige analyser og prosesser som ligger til grunn for prosjektene som gjennomføres.

 

****

Jeg har til nå snakket om mulighetene for elektrifisering av industri og transport på land. Men la oss ikke glemme at regjeringen også gjør vurderinger av økt bruk av kraft fra land i petroleumvirksomheten vår til havs.

Regjeringen har bedt Oljedirektoratet om å oppdatere studien "Kraft fra land til norsk sokkel" fra 2008. Studien vil blant annet gi en vurdering av om kraft fra land er teknisk gjennomførbart, hva kostnaden er og hvilke konsekvenser økt bruk av kraft fra land får for kraftsituasjonen og kraftnettet regionalt og nasjonalt.

Bruk av kraft fra nettet til Hammefest LNG er bl.a. en del av denne studien. Oppdateringen av studien skal være ferdig til sommeren.

Samtidig utreder Olje- og energidepartementet mulighetene for å elektrifisere de største landbaserte industrianleggene i Norge.

Når vi diskuterer klimatiltak for petroleumsindustrien må vi huske på at norsk olje og gassproduksjon har allerede i dag et lavt karbonavtrykk fordi vi har hatt en tydelig klimapolitikk over tid. Produksjonen vår har utslipp som ligger lavere enn halvparten av verdens gjennomsnittlige utslippsnivå. De enkleste og rimeligste tiltakene er gjennomført.

Det er likevel et betydelig potensiale for ytterligere utslippsreduksjoner. Og bransjen viser at de er en del av løsningen.

En samlet olje- og gassnæring ved Konkraft la tidligere i år frem med planer om å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050.

En stor del av reduksjonene planlegges gjennomført med økt bruk av kraft fra land, muliggjort av det norske fornybare kraftoverskuddet. Dette viser at bransjen selv tar ansvar og forstår den klimatrusselen vi står ovenfor. Ikke minst at det er mulig å utvikle næringen samtidig som vi reduserer utslippene.

Det er også kjernen i regjeringens olje- og klimapolitikk; vi ønsker å stanse utslippene, ikke utviklingen.

Å videreutvikle petroleumsnæringen betyr også å skape nye næringer på skuldrene av det eksisterende. Det er også formålet vårt ved å gi næringen en skatteutsettelse for å holde liv i investeringer på norsk sokkel; vi må holde liv i selskaper og fagmiljøer i olje- og gassbransjen som også skal ta oss gjennom det grønne skiftet.

***

La meg avslutningsvis nevne den kommende stortingsmeldingen om nordområdene som regjeringen vil legge frem til høsten.

Denne er det primært Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt Nærings- og fiskeridepartementet som holder i, men la det ikke være noen tvil om at energipolitikken vår i Nord-Norge vil ligge fast.

Enten det gjelder utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av kraftnettet eller en aktiv og stabil petroleumspolitikk.

Nord-Norge er rik på naturressurser og en utnyttelse av disse på en bærekraftig måte har sikret bosetning og vekst gjennom flere tiår.

Jeg tror og håper denne rapporten vil være et viktig faglig bidrag til en mer opplyst dialog og diskusjon om hvordan vi kan sikre en forutsigbar utbygging av fornybar lønnsom energi i industriregionen Helgeland.

Takk for oppmerksomheten!