Åpningsinnlegg Småkraftdagane

God formiddag alle sammen!

Mitt navn er Liv Lønnum og jeg er ganske fersk i stillingen som statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Jeg skal hilse så mye fra statsråd Freiberg som gjerne skulle vært på Småkraftdagane, slik han var for to år siden i Stavanger.

Han ble dessverre forhindret. Og da er det min jobb å steppe inn, som politikkens svar på "buss for tog".

Før jeg kom hit har jeg fått lest meg litt opp.

Det er åpenbart at det skjer en utvikling i småkraftbransjen.

For å ta noen saker av det som rører seg:

Noen av de mest effektive i denne bransjen, Norsk Grønnkraft, skal bli enda mer effektive, når de nå har gått til innkjøp av en egen tunnelboremaskin.

Eller i Kvinnherad, en av kommunene med flest utbygde småkraftverk. Her har det nå vokst frem en konkurransedyktig småkraftklynge med en aktiv leverandørindustri.

Og vi ser at dette er en bransje som ønsker å utnytte fremtidas muligheter.

Hydrogen som energibærer kan ha et stort potensiale– og vi vet at man for øyeblikket kartlegger muligheter for hydrogenproduksjon i småkraftverkene.

Ikke tilfeldig skal hydrogenforum møtes her i morgen, og jeg vet også at småkraftforeninga har vært aktive i innspillene til regjeringens hydrogenstrategi, som departementet skal legge frem i løpet av året.

Disse ambisjonene, samarbeidet og fremtidspotensialet forteller oss om en spennende utvikling.

 

Men, selv om det er en bransje i endring, er noe også likt.

Over hele landet – har vannkraft bygd samfunn og industri, og vært viktig for lokal næringsutvikling og ikke minst anleggsnæring i distriktene.

Og ikke minst, i takt med elektrifiseringen av Norge, trenger vi på sikt mer klimavennlig kraft.

 

Og snakker vi om norsk småkraft, har vel uttrykket "mange bekker små, gjør en stor å", aldri vært mer treffende og bokstavelig.

Den store åen er en samlet produksjon fra norsk småkraft på nær 11 TWh. Dette er altså om lag 8 prosent av dagens norske normalproduksjon.

Og det er mange bekker som ikke nødvendigvis er små. Ifølge Småkraftforeninga er det et spenn fra mikrokraft på 20 kilowatt til store småkraftverk med en installert effekt på 10 megawatt.

 

Til tross for disse forskjellene, er det noe dere og hele kraftbransjen har til felles.

Da tenker jeg på kraftsituasjonen og kraftprisen.

Den merkes godt også av oss i departementet.

Aller først - vi er heldige i Norge. Vi har et utslippsfritt kraftsystem med stor grad av regulerbarhet gjennom vannkraften. I tillegg bygger vi nå ut mer fornybar kraft enn på lenge, hovedsakelig vindkraft.

Vi forventer å ha overskudd på strøm i år med normale værforhold.

At kraftprisene er høye har flere sider. Ja, det betyr økt inntjening for blant annet småkraftverkene. Men vi skal heller ikke glemme at denne vinteren med høye priser, har vært krevende for mange.

Engasjementet rundt dette er forståelig.

Folk spør om hvorfor vi politikere har økt strømprisen. De spør om hvorfor vi eksporterer strøm til utlandet i stedet for å beholde alt i magasinene til oss selv.

Som dere vet er det ikke slik at vi politikere bestemmer strømprisen. Vi har et effektivt kraftmarked, og prisen bestemmes av flere forhold. Som et vannkraftland kommer vi ikke bort fra at norske strømpriser påvirkes av været, og av forholdene i landene som vi er knyttet til i markedet.

Jeg håper hele kraftbransjen kan bidra til å være opplysende og forklarende i kommunikasjonen rundt kraftmarkedet. Vi trenger tydelige og faktabaserte budskap som folk kan forstå. Sammen kan vi forhåpentligvis bidra til en mer nyansert debatt.

Tilgang til strøm er ikke bare nødvendig for den enkelte. Det er et basisbehov for et moderne samfunn og for et konkurransedyktig næringsliv.

Det tar vi på alvor. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å utvikle Norge som energinasjon.

Det skal vi fortsatt gjøre gjennom:

lønnsom utbygging av fornybar energi,

styrket forsyningssikkerhet.

mer effektiv og klimavennlig bruk av energi

og næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser.

 

Dette er relevant for norsk småkraft, og jeg kunne brukt mye tid på å gå gjennom hvert enkelt punkt.

Men la meg heller gå rett på sak, og det jeg tror dere er mest interessert i å høre om.

For det første kan vi ta det som særlig knytter seg til lønnsom utbygging av fornybar energi.

Jeg vet at dere i bransjen er opptatt av kraftverksbeskatningen.

Regjeringen har redusert inntektsskatten og innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Dette har kommet småkraften til gode.

Nå har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen.

Utvalget skal finne ut av særlig én ting: Er dagens vannkraftsbeskatning til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i sektoren?

Mange av temaene som utvalget skal diskutere er viktige for småkraften.

Og dere har en organisasjon som tar deres interesser på alvor. Småkraftforeninga deltok på innspillsmøtet før jul, og snakket blant annet om nedre rente i grunnrenteskatten og utfordringer knyttet til eiendomsskatt.

Her kan vi ikke forskuttere noen ting, men det blir spennende når utvalget skal levere sin utredning i oktober.

 

Og når jeg er inne på lønnsom utbygging av fornybar energi, må jeg si noen ord om el-sertifikatsystemet.

Som dere er godt kjent med vil ordningen avvikles etter 2021. 

Vi gleder oss over at ordninga har bidratt til en stor utbygging av fornybar kraft – og hele bransjen har gjort en kjempeinnsats.

Når det gjelder utfasingen av denne ordninga, synes jeg Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga oppsummerte det på en god måte til Aftenbladet den 20.januar i år, hvor han sa om el-sertifikatene: "Nå regnes de mest inn som en mulig oppside for investorene i nye småkraftprosjekt."

Selv om el-sertifikatsystemet nå fases ut, er det altså fortsatt stor interesse for å utvikle nye prosjekter – enten det er vann eller vind.

Vi ser også at kapitaltilgangen er blitt bedre. Blant annet har europeiske pensjonsfond og forsikringsselskap med lange investeringshorisonter og relativt lave krav til avkastning engasjert seg i norske småkraftprosjekter.

Det forteller oss at utbyggingen av fornybar energi og småkraft lønner seg – og at det er en langsiktig og god investering.

Men jeg er klar over at el-sertifikatene fortsatt har betydning for dere.

Det ser vi særlig på konsesjonsbehandlingen, hvor departementet fortsatt har et 40-talls klagesaker til behandling. Jeg håper de fleste av disse sakene blir behandlet i løpet av året – og at de fleste som får konsesjon – kan rekke el-sertifikatfristen i 2021.

For denne regjeringen er det nettopp viktig med en effektiv konsesjonsbehandling.

I 2016 og 2017 ga NVE 74 konsesjoner hvert år, med en samlet produksjon på 1,3 terrawattimer.

I 2018 ble det "bare" gitt konsesjon til 27 anlegg.

Nei, det er ikke fordi saksbehandlingen går langsommere. Det er fordi vi prioriterte og avviklet småkraftkøen året før, og det derfor er færre saker til behandling.

Det håper jeg viser at vi prioriterer denne næringen. Siden 2013 er det gitt konsesjoner til småkraftverk som til sammen kan produsere 3,4 terrawattimer.

Dette er, som dere vet, et betydelig bidrag til den fornybare energiproduksjon.

Så er det de 400 småkraftverkene som har konsesjon, men som ennå ikke er utbygd.

Det jeg kan si er at det er opp til utbyggere å realisere disse prosjektene.

Vi håper selvsagt på at flest mulig konsesjoner blir realisert.

Som jeg ser at også Småkraftforeninga skriver på nettsidene, kan årsaken til manglende realisering være mange og sammensatte.

Det regjeringen har fokusert på, er at vi gjennom vår skattepolitikk har bidratt til å øke lønnsomheten for småkraftnæringa – og vi håper dette fører til at flere konsesjonsgitte prosjekter kan realiseres.

Jeg ser uansett frem til å følge den spennende debatten etterpå.

 

Kraftproduksjon er en ting, men det holder ikke bare å produsere.  Den må også nå frem - fra produsentene til forbrukerne. Jeg er derfor opptatt av at vi har et nett med tilstrekkelig overføringskapasitet.

Det gjøres nå betydelige investeringer på samtlige nivå i strømnettet som skal legge til rette for næringsutvikling, innfasing av ny kraftproduksjon og økt forsyningssikkerhet flere steder i landet.

Dette er investeringer som innebærer betydelige kostnader, og som dere sikkert skjønner, er vi opptatt av at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig for strømkundene.

Da er det viktig å ha et regelverk som hindrer at kostnadene i nettet blir større enn nødvendig, og at det nettet vi allerede har utnyttes effektivt.

Kraftbransjen står overfor store endringer. Teknologisk utvikling, digitalisering og endrede forbruks- og produksjonsmønstre stiller ikke bare nye krav til nettselskapene, men gir også nettselskapene nye muligheter. I møte med disse endringene må vi tenke nytt, smart og alternativt.

Vi må også legge til rette for et effektivt organisert strømnett med nettselskaper som har kompetanse til å fortsatt levere gode tjenester til nettkundene.

 

Utveksling av strøm med utlandet har gjennom tiår bidratt til god forsyningssikkerhet for energi i Norge. Gjennom utveksling får vi en mer effektiv bruk av kraftressursene våre, og en bedre utnyttelse av kraftsystemene.

Vi trenger god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye overføringsforbindelser til utlandet. Regjeringen er opptatt av fastlandsindustrien og deres vilkår, og vi legger opp til å ta kraften i bruk i større omfang. Samtidig sikrer vi at grunnlaget for investeringer i kraftforsyningen ikke blir svekket.

Statnett er i ferd med å bygge to nye kabler til utlandet, en til Tyskland og en til Storbritannia, som skal stå ferdige i 2020 og 2021. I tillegg behandles det nå en søknad om å bygge NorthConnect til Skottland.

 

Utenlandsforbindelser er det fysiske som forbinder oss til det europeiske kraftmarkedet.

Men vi er også bundet sammen på regelverkssiden gjennom et omfattende europeisk energiregeleverk, som dersom det er implementert i EØS-avtalen, også gjelder for Norge.

Nå, i slutten av denne måneden, den 25.mars har vi invitert til et innspillsmøte om Ren Energi-pakken.

Deler av denne pakken er nå endelig vedtatt i EU, og skal i ordinær EØS-prosess. Dere er selvfølgelig invitert til å komme med innspill på dette møtet.

Kjære alle sammen,

La meg avslutte med å gjenta småkraftas rolle i det norske fornybare kraftsystemet vårt og for samfunnet vårt.

Jeg gleder meg over å se den spennende utviklingen i denne bransjen.

Vi ønsker å bidra til en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar energi. Og samtidig legge til rette for et robust nett.

Jeg ser frem til å lære mer om denne bransjen.

Tusen takk for oppmerksomheten!