Havvindseminar på Polar Queen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 04.03.2020
Statssekretær Odd Emil Ingebrigtsen holdt dette innlegget på et havvindseminar i regi av Maritime Bergen 20. februar 2020.
Sjekkes mot fremføring.
God morgen!
Takk for at jeg fikk komme hit for å innlede om et spennende tema.
Det er flotte rammer rundt dette seminaret. Jeg har fått en liten omvisning i båten, og må si jeg er imponert.
Dette skipet viser med all tydelighet at den norske offshorekompetansen er i front.
Denne kompetansen har vi bygget opp i dette landet basert på vårt utgangspunkt ved havet og våre rike naturressurser. Norge har vært en skipsfartsnasjon i uminnelige tider, og de siste femti årene med olje og gass har gitt oss en betydelig erfaring som vi må bygge videre på.
Vi skal heller ikke glemme at vi er en fornybarnasjon, som både har gitt oss erfaring både innen bransje og forvaltning. Vårt utgangspunkt med en fornybar kraftforsyning gjør det også mindre aktuelt å subsidiere en større utbygging enn det markedet etterspør.
I 2019 ble det bygd ut 3 623 megawatt ny vindkraft til havs i Europa, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe. Det er nesten like mye som den vannkraften vi har bygd ut i Nordland fylke over flere generasjoner. Og våre naboland har store planer for fortsatt utbygging.
Faktisk planlegger EU-landene en utbygging på tilsammen 70 tusen megawatt innen 2030, mens det allerede er bygd ut 22 tusen megawatt.
Det internasjonale energibyrået spår at vindkraft til havs kan bli den største kilden til kraft i Europa innen 2040, og omsetningen innen den tid kan bli på svimlende ti tusen milliarder kroner globalt.
Det er store dimensjoner over slike anlegg.
Equinor skal bygge ut verdens største vindkraftverk til havs på Doggerbank sammen med partnere. Dette vindkraftverket vil kunne levere kraft tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske husstander og krever en investering på om lag 100 milliarder norske kroner.
Vi ser at store deler av leverandørindustrien som tradisjonelt har levert til petroleum, nå også vender seg mot havvind. Aibel [eibl] og Offshore Heavy Transport har nettopp vunnet store kontrakter til utbyggingen på Doggerbank.
Selskaper som Fred. Olsen og Nexans har også betydelige leveranser til vindkraftutbygginger til havs.
Mitt inntrykk er at utviklingen innen havvind byr på svært spennende muligheter for norsk næringsliv. Vi har i noen år nå sett at det eksporteres for milliardbeløp til utbygging i andre land, og vindkraft til havs er den største sektoren innen fornybareksporten. Det er bra.
Regjeringen ønsker å støtte opp om norske bedrifters internasjonale satsing og vi har gode ordninger på plass både når det gjelder forskning og utvikling, næringsfremme og eksportfinansiering.
Regjeringen satser på vindkraft til havs.
Energi 21, regjeringens rådgivende organ for prioritering av energiforskingen, har vindkraft til havs som en av to hovedsatsinger. Faktisk har det blitt bevilget over en halv milliard kroner til forsking på havvind de siste ti årene.
Innovasjon Norge og Enova kan også bidra, og gjennom Norwegian Energy Partners bidrar regjeringen til å åpne dører for norske bedrifter i utlandet.
For det er i utlandet markedet er størst, og det er der dere må lete etter mulighetene i første omgang.
På lengre sikt kan fornybar energiproduksjon til havs bidra til lønnsomme jobber, industriell aktivitet, eksport og verdiskaping også i Norge.
Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi. Det betyr at vi ikke planlegger å subsidiere utbygging av vindkraftprosjekter i kommersiell skala til havs.
Det er markedet som legger premissene for hvilke prosjekter som har livets rett. Slik vil det være framover på land og slik skal det også være til havs.
I dag ser ikke vindkraft til havs ut til å være lønnsomt i det norske markedet, men det kan endre seg på noen års sikt.
Noe av det påfallende med denne næringen er nemlig at kostnadene faller svært raskt. For noen år siden var kostnadene godt over 100 øre per kilowattime. Men i Equinor sitt gigant-prosjekt på Doggerbank ble kostnaden de vant auksjonen på noe over 40 øre per kilowattime. Det er ikke langt unna kraftprisen i Norge.
Det er oppløftende, for det at fornybar kraftproduksjon blir billigere gjør det lettere å nå klimamålene.
Foreløpig er flytende vindkraft en mindre moden teknologi enn bunnfast, som er det som med noen få og små unntak er bygget ut så langt.
Men innen flytende vindkraft er Norge verdensledende. Vi fikk verdens første flytende turbin utenfor Karmøy i 2009. Equinor fikk Enova-støtte til denne turbinen, som nå har skiftet navn til Unitech Zefyros og skal bidra til å løfte forsking og utvikling. Det er jeg glad for.
Equinor stod også bak verdens første flytende vindkraftverk med flere turbiner utenfor Skottland.
Nå behandler mitt departement saken om Hywind Tampen, som kan bli verdens største flytende vindkraftverk, og det første som forsyner olje og gassinstallasjoner offshore.
Prosjektet har fått tilsagn om støtte fra Enova på 2,3 milliarder kroner og 566 millioner kroner fra NOx-fondet. Dette er et tydelig eksempel på at virkemiddelapparatet virker og at det evner å løfte store prosjekter.
Det flytende vindkraftverket vil erstatte om lag 30 prosent av dagens gasskraftforsyning, og kutte feltutslippene med rundt 200 000 tonn CO2 per år.
Selv om prosjektet Hywind Tampen kan være med på å videreutvikle teknologien for flytende havvind, og på den måten representerer et viktig steg videre, ser vi at det påvirker andre næringer, særlig fiskeriene.
Regjeringen tar denne interessemotsetningen på alvor, og ønsker å finne løsninger som sikrer best mulig sameksistens mellom vindkraft og annen næringsvirksomhet.
Høringen av forslaget om åpning av områder og utkastet til forskrift ble avsluttet 1. november. Dette forslaget regner jeg med dere er kjent med. Innspillene i høringen har med tydelighet vist oss at det er mange interesser også i havrommet, som ser med bekymring på utbygging av fornybar energi.
Det er store dimensjoner over vindkraftutbyggingen til havs, og vindkraftverk vil kreve store havarealer. Og det er ingen steder, heller ikke til havs, der det ikke er noen som har andre og legitime interesser.
Fiskeri har jeg allerede nevnt, men også fisk og annet marint liv, sjøfugl, samferdsel, kulturminner er temaer som må belyses og vurderes i en forsvarlig konsesjonsprosess.
Det er viktig at vi i det arbeidet vi nå gjør setter rammer for denne nye næringen som sikrer at alle interesser blir tilstrekkelig belyst og vektlagt i konsesjonsbehandlingen.
Jeg kan ikke si noe nå om når vi vil ferdigstille arbeidet med forskriften og åpning av områder. Jeg ser at det er en stor iver i bransjen, men ber om forståelse for at vi nå gjør et grundig arbeid for å sikre et godt rammeverk.
Tusen takk for oppmerksomheten!