Regjeringens syn på aktuelle energipolitiske saker

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen hit til Rosendal.

Det er fantastisk å være her sammen med dere, omfanget av norsk natur på sitt beste.

Og naturen er jo nettopp utgangspunktet for kraften som produseres her i landet. Både landets topografi og vær har gjort utbygging av vannkraft spesielt gunstig i Norge. Vannressursene våre har gitt oss tilgang til store mengder billig energi.

Dette vet sikkert mange av dere, men det kan aldri gjentas for ofte: Hele 98 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Og fornybar kraftproduksjon gir ren elektrisitet!

Det er et strålende utgangspunkt for å bygge et mer elektrisk samfunn. Og her skjer det allerede mye.

Norge har den høyeste andelen elbiler i verden. Elbiler og ladbare hybridbiler utgjør nå nesten halvparten av nybilsalget!
 
I fjordene våre går det helelektriske ferger og snart kommer batterihybride passasjerskip og helelektriske selvkjørende containerskip.

I tillegg kommer ny næringsvirksomhet, hvor vi også kan ta i bruk den rene norske kraften.

Vi trenger altså mer energi til hurtigladere, landstrøm, datasentre eller hydrogenproduksjon og mye, mye annet.

Fornybar kraftproduksjon

Vi sier ofte at vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt. Vannkraften har vært en bærebjelke for industrialiseringen av Norge, og elektrisiteten er en av byggesteinene for utviklingen av det velstandssamfunnet vi har i dag.

Så er det også viktig å huske at kraftbransjen står i seg selv for betydelig verdiskaping. Over hele landet jobber det masse flinke folk med kraftproduksjon, nettutbygging, forskning og utvikling og i leverandørbedriftene.

Disse menneskene legger grunnlaget for at resten av Norge skal ta kraften i bruk. Dette gjelder ikke minst dere som jobber med nett! Dere sørger for at strømmen kommer frem når vi trenger den.

Men vannkraften er ikke den eneste fornybare kraftproduksjonen vi har i Norge.

Vindkraft

Vi ser nå en økende interesse for vindkraft i Norge i takt med at vindkraft begynner å bli lønnsomt.

Med dette følger også en økende debatt. Debatten reflekterer både viktige interesser - og et sterkt engasjement. Dette tar vi på stort alvor i utviklingen av vindkraftpolitikken vår.

Det ligger til rette for lønnsom vindkraftutbygging i Norge. Samtidig skal vi ta vare på miljø, naturmangfold, friluftsliv og andre viktige samfunnsinteresser.

Det bygges nå ut mer fornybar kraft i Norge enn på mange tiår. Snart vil vindkraften bidra med opp mot ti prosent av norsk kraftproduksjon.

Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og arbeidsplasser, og gir inntekter til felleskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer.

Vi trenger på sikt mer fornybar kraft, til elbiler, elferger og nye måter å bruke kraften på. Og ikke minst til industrien.

Så er det noen som spør: "Hvorfor kan vi ikke bare utvikle vindkraft til havs"?

Jo, vindkraft til havs er veldig spennende. Særlig med tanke på mulighetene for norsk leverandørindustri.

Men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Særlig gjelder det for flytende vindkraft som mange ser som mest aktuelt for Norge. Vi ser derfor ikke for oss at vindkraft til havs som et alternativ for norsk kraftforsyning de nærmeste årene. Likevel kan det blir lønnsomt på noe sikt. Regjeringen arbeider derfor med å åpne områder for vindkraft til havs.

Noen spør også om hvorfor vi ikke kan ruste opp og utvide våre eksisterende vannkraftverk – og det skal vi selvsagt. Det er viktig å få mest mulig energi ut av de utbygde kraftverkene våre, men det er ikke så mye å hente som mange tror. Noen peker på store potensialer, men etter mitt skjønn ville slike utbygginger innebære uakseptable miljøinngrep.

Vannkraft og vindkraft passer for øvrig godt sammen. Vannkraft er regulerbar og gir balansekraft, og vindkraft produserer mest om vinteren når behovet er størst.

Uansett tror ikke jeg at vi kan si enten eller når det gjelder ulike teknologier for fornybar energi. Ulike teknologier må bidra, men ikke hvor som helst. Og det er nettopp dette forslaget til nasjonal ramme for vindkraft handler om.

Om nasjonal ramme

For vi vet at vindkraft også har negative virkninger – det kan være for miljø, landskap, friluftsliv, reindrift og lokalbefolkning.

Det er derfor viktig å unngå de mest sårbare områdene og å unngå for store ulemper for folk. Det å ferdes i uberørt natur er viktig for nordmenn.  Uberørt natur i seg selv er en ressurs.

Noen steder blåser det mer enn andre steder. Andre steder er det viktig naturmangfold og store naturverdier. Kostnadene ved å bygge ut strømnettet varierer dessuten fra sted til sted.

Det er dette NVEs forslag tar utgangspunkt i, som et signal til utbyggere om hvor det kan være mest fornuftig å utvikle nye prosjekter. I tillegg er det verdifullt for alle at kunnskap om vindkraft blir samlet - slik NVE sammen med Miljødirektoratet og andre har fått til.

Vi har sendt NVEs forslag på høring. Vi har bedt om innspill til NVEs forslag og til om det bør fastsettes en slik nasjonal ramme for vindkraft i Norge.

Før sommeren blir det også arrangert flere regionale innspillsmøter i ulike deler av landet. Etter møtene og høringen vil regjeringen ta nærmere stilling til hva som blir den videre vindkraftpolitikken.

Utenlandskabler

Norge har lang tradisjon med handel til utlandet, enten det gjelder fisk, olje eller industrivarer. Handel med utlandet gir oss gode inntekter gjennom eksport og har sikret oss varer og tjenester gjennom import.

Også når det gjelder kraft har Norge lang tradisjon med handel med utlandet.

Norge har historisk hatt stor nytte av å knytte vårt vannbaserte kraftsystem til våre naboland. Overføringsforbindelser gjør det mulig å dra nytte av ulike egenskaper ved kraftsystemen. I perioder med lite tilgang på kraftproduksjon i Norden, for eksempel når det er kaldt og tørt, har vi nytte av å kunne importere kraft. I perioder med stort overskudd, for eksempel på sommeren når det er mye vann i både magasin og elver, er det god ressursutnyttelse å eksportere kraft.

Overføringsforbindelser for strøm til utlandet er en forutsetning for kraftutveksling med utlandet.

To nye utenlandskabler - én til Tyskland og én til Storbritannia, er under bygging og skal etter planen settes i drift i 2020 og 2021.

I tillegg har NorthConnect søkt om konsesjon til en ny strømkabel mellom Norge og Storbritannia. Olje- og energidepartementet har bedt NVE om å vurdere søknaden før departementet deretter ferdigbehandler saken.

Etablering av utenlandsforbindelser berører mange interesser. I konsesjonsbehandlingen gjennomgås alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader ved prosjekter. Inntektene som kan skapes gjennom økt kraftutvikling avveies da mot de tap som påføres andre deler av kraftforsyningen. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan tildeles konsesjon.

Tredje energimarkedspakke:

Over til en annen viktig forutsetning for effektiv handel med utlandet.

EUs tredje energimarkedspakke og ACER vakte sterke følelser i Norge. På Island har de i år hatt en lignede debatt som vi hadde i fjor.

EU er en viktig handelspartner innen energi, og Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet. EØS-avtalen legger til rette for dette.

Norge har gjennom vannkraft lang erfaring med en klimavennlig energiforsyning. Vi har god og forutsigbar forsyningssikkerhet på grunn av et velfungerende kraftmarked og kraftutvekslingen med utlandet.

Vi er rede til å innføre den tredje energimarkedspakken i vårt regelverk. Etter at Stortinget ga sitt samtykke og vedtok de nødvendige lovendringene, sendte Olje- og energidepartementet i fjor høst forskrifter om den tredje energimarkedspakken på høring.

Gjennomføringen av regelverket i Norge er blant annet viktig for det nordiske kraftsamarbeidet ved at Norge blir en del av samme rammeverk som Sverige, Danmark og Finland.

Det er derfor veldig viktig med en snarlig avklaring fra Island om  gjennomføringen av de nasjonale prosessene, slik at energimarkedspakken kan tas inn i EØS-avtalen.

Effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet

Det skjer også mye innenfor landegrensene!
Strømnettet er en forutsetning for et velfungerende kraftmarked og en sikker kraftforsyning. Kostnadene ved vedlikehold og utbygginger av strømnettet betales av de som bruker nettet, og er en vesentlig del av strømregningen.

Elektrifisering, forsyningssikkerhet, tilrettelegging for kraftutveksling med utlandet og endrede forbruks- og produksjonsmønstre bidrar til at kostnadene i nettet nå er i ferd med å øke.

Strømnettet bør derfor utnyttes på en effektiv måte, slik at investeringene ikke blir større enn nødvendig og at nettleien til kundene holdes på et rimelig nivå.

Samtidig som bransjen står overfor nye utfordringer ligger det også muligheter i endringene som nå skjer. Nettselskapene får stadig tilgang til ny teknologi og vi ser en utvikling mot nye markedsløsninger.

Disse endringene kan for eksempel bidra til at kapasitetsutfordringer kan løses ved mer effektiv utnyttelse av nettet og at fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre.

Slik kan vi unngå eller utsette nettinvesteringer. Vi er derfor opptatt av at reguleringen av nettselskapene bør gi insentiver til å utvikle et smartere, mer effektiv og fleksibelt system. Det vil fremover gi lavere nettleie for folk flest. Dette bringer meg over til annet tema som er viktig for et effektiviteten i kraftsystemet.

Effekttariffer

Måten vi forbruker strøm på er i endring. Strømforbruket blir mer energieffektivt, men samtidig mer effektkrevende. Endringene i produksjons- og forbruksmønstre vil ha stor betydning for driften av nettet, og for investeringene som skal gjennomføres.

På bakgrunn av denne utviklingen kom NVE i 2017 med et forslag om effekttariffer. Formålet med forslaget var at nettleien i større grad skal gjenspeile hvordan kostnadene i nettet oppstår, og legge til rette for at det blir mer lønnsomt for kundene å redusere forbruket når nettet er høyt belastet.

Forslaget skapte mye engasjement, og jeg er kjent med at det kom fram ulike syn under høringen. Mange var enige i behovet, men at det vil være ulike måter å løse dette på.

Det er imidlertid i alles interesse at vi finner modeller som bidrar til at investeringene i kraftnettet ikke blir større  - og kostnadene for strømkundene høyere – enn nødvendig. NVE bruker nå nødvendig tid til å utarbeide et nytt forslag som de forventer å kunne sende på høring til høsten.

Anleggsbidrag

NVE har også gjort endringer i regelverket for anleggsbidrag. Disse ble gjeldene fra 1. januar i år. Formålet med forskriftsendringen er å bidra til at strømnettet utvikles på en fornuftig måte, og som er best mulig for samfunnet.

Som jeg har nevnt, skjer det i dag store ting på forbrukssiden. I tillegg vil regjeringen legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon. Da trengs det nett. Det skal ikke bygges for lite nett, men heller ikke for mye.

Et klart og forståelig regelverk for anleggsbidrag gjør at nettkundene kan gjøre bedre beslutninger når de vurderer å knytte seg til strømnettet eller trenger mer kapasitet. Kanskje kan det finnes alternative, billigere løsninger?

Det kan i noen tilfeller være mulig å redusere effektbehovet eller flytte virksomheten – for eksempel en ladepark– til et sted hvor det er plass i nettet.  Slike løsninger vil kunne spare både kunden og samfunnet for store kostnader. Da er et riktig prissignal gjennom anleggsbidraget viktig.

Tariffutjevning

Jeg vet at det er flere enn regjeringen som er opptatt av tariffspørsmål. Jeg har blant annet fått med meg at dere i Distriktsenergi har tariffutjevning som et prioritert område og at dere har foreslått en konkret modell.

Forskjeller i tariffene mellom områder skyldes blant annet geografiske forhold, forskjeller i kundegrunnlag og forskjeller i effektivitet.

Flere ulike modeller for tariffutjevning har blitt utredet tidligere, men blitt forkastet fordi de av ulike grunner har svakheter ved seg.

Hovedgrunnen er at modellene ofte vil svekke nettselskapenes insentiver til å drive effektivt. Dette er særlig uheldig med tanke på de nevnte utfordringene nettselskapene står overfor i årene fremover.

I tråd med regjeringsplattformen vil regjeringen utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.

Gode forslag og innspill til dette arbeidet er selvsagt interessant å se på.

For nettselskapene må lavere nettleie for husholdninger og næringsliv være det viktigste hensynet. Dette er distriktsutvikling i praksis!

Selskapsmessig og funksjonelt skille

Et annet tema som engasjerer er selskapsmessig og funksjonelt skille! For å utnytte mulighetene som ligger i nye markedsløsninger og teknologi, må nettselskapene opptre nøytralt overfor alle aktører.

Som en del av tilretteleggingen for en mer nøytral og effektiv nettorganisering vil nye krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskap tre i kraft i 2021.

Før den tid skal regjeringens punkt i Granavolden-erklæringen, om at grensen for kravet om funksjonelt skille skal være 10 000 kunder, følges opp.

Det innebærer at om lag to tredjedeler vil få fritak fra krav om funksjonelt skille når de nye regler trer i kraft i 2021.

Selv om det er mange av nettselskapene som får fritak fra det funksjonelle skillet, vil det selskapsmessige skillet gjelde for alle nettselskap med inntektsramme.

Jeg har derfor forståelse for at hele bransjen er ivrige på å se forskriftsbestemmelsene til kravene.

For å avklare en del spørsmål har NVE fått i oppdrag å lage forslag til forskriftsbestemmelser og sende dette på høring.  

I høringen kommer det blant annet til å være forslag om regler for hvordan dere kan organisere felles driftssentraler, selge overskuddskapasiteten deres, og hvordan styret og ledelsen i nettselskapene burde organiseres for å ikke bryte med det funksjonelle skillet.

Jeg vil oppfordre dere til å komme med gode og konstruktive innspill høringsprosessen. Jeg er overbevist om at kravene kommer til å føre til en mer effektiv og mer nøytral organisering av nettselskapene. 

Skatteutvalget

Det skjer også viktige ting innenfor skatt! Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen.

Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. 

Dere som er her i dag har en organisasjon som tar interessene deres på alvor. Distriktsenergi deltok på høringsmøtet utvalget arrangerte i november i fjor og tok opp temaer som eiendomsskatt og grunnrenteskatt.

Utvalget ledes av Per Sanderud, som vi vet kjenner bransjen godt. Her kan vi ikke forskuttere noen ting, men det blir spennende å se hvilke vurderinger utvalget gjør.

Digitalisering 

Fremtiden er digital!

Potensialet for digitale løsninger i kraftsystemet er stort. Utvikling og testing av ny teknologi og nye løsninger er helt nødvendig for å utvikle fremtidens energisystem.

Et digitalisert kraftsystem vil legge til rette for at Norges naturgitte fortrinn kan utnyttes på en enda bedre måte!

Digitalisering av kraftsystemet har kommet helt inn i folks hjem med innføringen av AMS. Ved nyttår var de nye strømmålerne i drift over hele landet, og 97% av norske målepunkt har nå AMS.

AMS vil ha store fordeler for kraftsystemet. Nettselskapene får tilgang til enorme mengder data om tilstanden i nettet. Dette gir grunnlag for bedre investeringsbeslutninger og en mer effektiv utnyttelse av det eksisterende nettet.

De nye smarte strømmålerne har også vist at de kan være nyttige på helt andre måter. Målerne har allerede avverget flere husbranner ved at nettselskapene kan varsles om jordfeil hos kundene.

Nordmenn er blant de mest digitalt avanserte i verden. Jeg tror mange forbrukere nå er klare for at digitaliseringen blir enda mer merkbar også når det gjelder det som har med strømforbruk å gjøre.

Nettselskapenes kompetanse

Vi er som sagt inne i en periode med store nettinvesteringer samtidig som den teknologiske utviklingen gjør det mulig å drifte nettet på en mer effektiv måte.

Tradisjonelt har nettselskapene bygget og driftet strømnettet, og selskapenes kompetanse har primært vært knyttet til dette.

Utrullingen av AMS og bruk av ny teknologi gir nye muligheter til å utnytte fleksibiliteten blant forbrukere og produsenter også på lavere nettnivå.

For at vi skal kunne utnytte mulighetene som ligger i nye markedsløsninger og ny teknologi, trenger vi nøytrale nettselskaper med en mer sammensatt kompetanse.

NVE er i gang med å utrede hvilke utfordringer og oppgaver fremtidens nettselskap må være rustet til å løse, og hvilke forventninger og krav det er fornuftig å stille til dem.

DSO-rollen

Utviklingen i kraftsystemet gir nye problemstillinger og et behov for økt koordinering mellom systemansvarlig og nettselskaper. Det er derfor positivt at Statnett og bransjen har startet et samarbeidsforum om TSO/DSO-rollen.

Dagens løsninger er ikke nødvendigvis svaret på morgendagens utfordringer, og jeg syns det er bra at Statnett og selskapene nå utvikler flere piloter som skal teste relevante problemstillinger.
Jeg er spent på å følge med på resultatene av disse.

Vi ser samtidig at det er behov for en gjennomgang av dagens driftspraksis og koordinering mellom systemansvarlig og nettselskapene. Vi har derfor nå bedt NVE om å gjennomgå organiseringen av driftskoordineringen i kraftsystemet.

Avslutning

Det er ingen tvil om at kraft skaper engasjement!

Jeg vil avslutte med å ønske dere en flott siste dag i Rosendal. Det har vært mye interessant på programmet som jeg håper kan inspirere videre i den viktige jobben dere gjør.